Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

– Det er ikke de som tjener minst som skal bære den største byrden når systemet svikter. Det føles dypt urettferdig, sier bartender og tillitsvalgt Henrik Riise-Hanssen til FriFagbevegelse.

Ved å stramme inn på hvor mye du må ha tjent før du blir arbeidsledig, vil regjeringen endre reglene slik at færre kan få dagpenger når de er ledige.

I forslaget til neste års statsbudsjett er grepet å redusere opptjeningsperioden for dagpenger fra tre til ett år.

Uærlig

Over 2.000 nye registrerte arbeidsløse vil ikke få dagpenger som følge av de nye reglene.

I underkant av 13.000 personer vil få mindre i dagpenger, viser anslagene fra regjeringen.

– Jeg synes dette er en uærlig måte holde løfter på, sier Henrik.

– På den ene siden bruker regjeringa valgkampen på å kjempe for feriepenger på dagpenger for ledige og permitterte, mens de på den andre siden kutter i dagpengene i neste års budsjett. Det er veldig underlig, mener Riise-Hanssen.

Må tjene over 50.000 mer

Henrik, som får lønn etter tariff, jobber 50 prosent som bartender på sportsbaren O’Learys i Møllergata i Oslo. Her er organisasjonsgraden på hele 90 prosent.

Arbeidstakerorganisasjonen YS har med et regnestykke vist at regjeringas planlagte dagpengekutt vil ramme de som har minst. For en person som i dag har en deltidsjobb betyr det følgende:

Hvis du har jobbet deltid i lengre tid, vil du med dagens regler være kvalifisert for dagpenger hvis du har tjent 111.477 kroner i året i denne jobben.

Med regjeringens endring, derimot, må du ha tjent 167.215 kroner i året, uansett hvor lenge du har hatt stillingen.

Skrekkscenario

Det er også skrekkscenarioet for Henrik og andre deltidsansatte i utelivsbransjen: Å få mindre utbetalt eller å miste retten til dagpenger hvis arbeidstida blir redusert eller jobben går fløyten.

Henriks årslønn er 161.500 kroner, selv om utbetalinga varierer og han ikke har fastlønn. Han har uansett ikke krav på dagpenger med regjeringas nye forslag.

– Det er leit å vite. Det gjør fort at de uten tariff, som tjener mindre enn hos oss, må jobbe enda mer før de får tilgang på dagpenger, forklarer Henrik.

Selv om han med dagens regler har krav på dagpenger, er deltidsjobbinga på 50 prosent frivillig.

– Siden jeg har valgt det selv, føler jeg at jeg ikke trenger å ta i bruk dagpengeordningen, sier Riise-Hanssen.

– Nå er det riktignok slik at to stillinger på 50 prosent fortsatt er å betrakte som deltid, så jeg vil nok være deltidsansatt en stund til.

Helt feil medisin

Nå håper han den unisone kritikken fra fagbevegelsen, samt de to partiene til venstre for regjeringa, Rødt og den foretrukne budsjettpartneren SV, får regjeringa til å reversere innstrammingen.

– Ingen kommer nærmere jobb av å få kutt i dagpengene sine. Å kutte i ytelser er helt gal medisin for å få flere i jobb, påpeker Rødts Mimir Kristjansson overfor FriFagbevegelse.  

– Hvis regjeringa får viljen sin, vil det ramme særlig lavtlønte i serveringsbransjen og deltidsarbeidende kvinner på gulvet i offentlig sektor – to grupper som ikke akkurat har det så fett fra før, sier Kristjansson.

– Ingen kommer nærmere jobb av å få kutt i dagpengene sine, sier Mimir Kristjansson.

Ole Berg-Rusten / NTB

«Smålig og usosialt» er ordene han bruker om det foreslåtte kuttet.

– Det er de med aller svakest tilknytning til arbeidslivet som dette går utover, mener Rødt-politikeren.

Han forventer at Ap og Sp innser at kuttet var et feiltrinn og retter det opp i budsjettforhandlingene.

– I dag er arbeidsløsheten lav, men den det er all grunn til å tro at den vil stige på sikt, og da vil dette kuttet ramme mange flere enn det gjør i dag, advarer Kristjansson.  

Mister tilliten til regjeringa

Merethe Solberg, som er avdelingsleder i Fellesforbundets avdeling 10, organiserer medlemmer som tjener lite og svært sjelden har oppsparte midler.

Hun snakker på vegne av ansatte i hotell-, restaurant-, kantine- og utelivsbransjen. De jobber i hovedsak deltid.

– Mister disse medlemmene retten til å få dagpenger, er de helt låst økonomisk. Mange var dessuten permitterte under koronaen og har det tøft fra før, sier Solberg til FriFagbevegelse.

Det var mange som pekte på hvordan slagordet «vanlige folks tur» var sentralt for seieren til Ap, og ikke minst regjeringspartner Sp, i etterkant av fjorårets stortingsvalg.

– Dette planlagte dagpengekuttet er ikke å gjøre det bedre for de som jobber i lavlønnsyrker. Denne regjeringa skal liksom være på vår side, men så dukker det opp et slikt forslag. Det er helt elendig og vanskelig å forstå. Vi finner oss rett og slett ikke i det, sier Merethe Solberg.  

Hun minner om at både Ap og Sp var imot en slik omlegging av ordningen da den daværende Solberg-regjeringen foreslo det samme i 2017.

– Ap og Sp har gått imot det før, og det skal ikke være sånn at vi må rette opp feilen. Det er å begynne i feil ende. Det er vanskelig å ha tillit til en regjering som gjør slike blundere, sier hun.

– Mister disse medlemmene retten til å få dagpenger, er de helt låst økonomisk, sier Merethe Solberg.

Erlend Angelo

Ap tar det på alvor

Tuva Moflag, arbeidspolitisk talsperson for Ap på Stortinget, har også tidligere kommentert kritikken av regjeringas foreslåtte dagpengekutt overfor FriFagbevegelse.

Når vi konfronterer Moflag med hvordan innstrammingen rammer bartender Henrik Riise-Hanssen, svarer hun at de har fått mange innspill på forslaget om de nye reglene for dagpenger.

– Vi tar reaksjonene fra folk på alvor, og tar med oss dette i det videre arbeidet. Regjeringen har lagt fram sitt forslag, men nå skal budsjettet forhandles med SV i Stortinget, sier hun til FriFagbevegelse.

En ordning som hjelper

Bak tappekranene på O'Learys i Møllergata i Oslo er det stille. Arbeidsdagen har ennå ikke begynt. Henrik Riise-Hanssen fortviler over forslaget fra regjeringa. I bransjen hans må de ansatte stort sett ta til takke med deltidsarbeid.

– Det regjeringa gjør er urettferdig mot de som har minst fra før. Du er ikke et bedre menneske bare fordi du tjener mer enn andre, sier han.

Henrik Riise-Hansen er bartender og tillitsvalgt. Han er sterkt kritisk til regjeringas foreslåtte dagpengekutt.

Martin Guttormsen Slørdal

Henrik synes det er særdeles uklokt å heve terskelen som kvalifiserer til dagpenger.

– Vi vet at et tiltak som dagpenger hjelper. At det får folk tilbake i jobb. Ellers hadde ikke ordningen virket i så utstrakt grad, mener bartenderen.

Selv vet han hvor vanskelig det er å ha lite å rutte med. I det første korona-året i 2020 fikk han utbetalt 60.000 kroner fra Nav. Det er ikke mye.

Han var permittert i halvannet år, og hadde det ikke vært for bufferkontoen hans, ville det ha sett ganske mørkt ut.

– Jeg vet om flere ansatte i bransjen som har måttet stå i matkø. De har kjent på skam og følt at de ikke har jobbet hardt nok, forteller Henrik.

Aktuelt: Kuttet i dagpenger kan skyve flere over på sosialhjelp, frykter forbundsleder