Grepet fra regjeringen vil, ifølge YS, få konsekvenser for de som tjener minst. Se hvilke yrker det er snakk om lenger ned i saken.
Brian Cliff Olguin
Statsbudsjettet 2023
Disse yrkene rammes av regjeringas dagpengekutt
Folk i som lengre tid har hatt betydelige stillingsbrøker i helt vanlige yrker, vil miste dagpengene de har krav på i dag, frykter nestleder Hans-Erik Skjæggerud i YS.
aslak@lomedia.no
Ved å stramme inn på hvor mye du må ha tjent før du blir arbeidsledig, vil regjeringen endre reglene slik at færre kan få dagpenger når de er ledige.
I forslaget til neste års statsbudsjett er grepet å redusere opptjeningsperioden for dagpenger fra tre til ett år.
Under arbeids- og sosialkomiteens høring om statsbudsjettet torsdag, var det flere som uttrykte misnøye med regjeringens foreslåtte kutt i dagpenger for arbeidsledige. Fellesnevneren er at innstrammingen må reverseres.
De som har minst
Arbeidstakerorganisasjonen YS og nestleder Hans-Erik Skjæggerud gikk mest konkret til verks.
– Dette er et kutt som vil ramme de som har minst, sa Skjæggerud i sin høringsuttalelse.
Særlig er YS bekymra for at endringen vil øke minstekravet til inntekt for å få rett på dagpenger – fra 1G til 1,5G.
Minstekravet til inntekt man må ha hatt det siste året for å få dagpenger er 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden. I dag betyr det at minstekravet for å få dagpenger altså er 167.000 kroner. Beløpet blir justert opp noe høyere i mai neste år.
– Muligheten til å være kvalifisert for dagpenger med 3G over 36 måneder, gjør at personer som har tjent mellom 1G og 1,5G per år i minst tre år, er kvalifisert i dag. Med den anbefalte endringen fra regjeringen, vil disse ikke lenger være kvalifisert, påpekte nestlederen i YS.
Må tjene 56.000 mer
Han nevnte ett konkret eksempel for en person som i dag har en deltidsjobb:
Hvis du har jobbet deltid i lengre tid, vil du med dagens regler være kvalifisert for dagpenger hvis du har tjent 111.477 kroner i året i denne jobben. Med regjeringens endring, derimot, må du ha tjent 167.215 kroner i året, uansett hvor lenge du har hatt stillingen.
– For yrker med lave lønninger betyr dette at du må ha en ganske høy stillingsprosent for å kvalifisere til dagpenger, poengterte Hans-Erik Skjæggerud.
Anslagene fra regjeringen viser at over 2.000 nye registrerte arbeidsløse ikke vil få dagpenger som følge av de nye reglene. I underkant av 13.000 personer vil få mindre i dagpenger.
Yrkene som blir berørt
Grepet fra regjeringen vil, ifølge YS, få konsekvenser for de som tjener minst. Det kan gjelde personer i følgende yrker:
Gjennomsnittlige barnehageassistenter, renholdere og hotellresepsjonister med en stilling på 40 prosent.
Disse personene vil ikke være kvalifisert for å motta dagpenger med denne endringen, uansett hvor lenge de har vært i jobb, fortalte han.
I en stillingsbrøk på 27 prosent vil de samme personene motta dagpenger slik reglene fungerer i dag – gitt at de har hatt stillingen i tre år eller mer.
Verken hjemmehjelpere, butikkmedarbeidere, bussjåfører eller vektere med en stilling på 35 prosent over flere år, vil ha krav på dagpenger hvis de mister jobben eller blir permittert, ifølge regnestykket fra YS.
Saken fortsetter under bildet.
Nestleder Hans-Erik Skjæggerud er kritisk til regjeringens foreslåtte dagpengekutt.
Leif Martin Kirknes
Regjeringens begrunnelse
Argumentet fra regjeringa for å endre reglene til at bare inntekt fra det siste året legges til grunn, er at de med «aktuell» tilknytning til arbeidslivet skal få dagpenger.
– De som rammes er personer som i lengre tid har hatt betydelige stillingsprosenter i et av disse vanlige yrkene og som absolutt har en tilknytning til arbeidslivet, frykter Skjeggerud.
Fellesforbundet, Handel og Kontor og Unio tok også til motmæle mot det planlagte dagpengekuttet i neste års budsjett.
– Dette er et usosialt kutt som rammer tryggheten til folk i en krevende situasjon, sa nestleder Alfred Sørbø i Unio.
Hovedorganisasjonen har rundt 390.000 medlemmer i 14 ulike forbund.
De kritiske røstene til regjeringens foreslåtte kutt har vært mange den siste tiden. Først ute var nestleder Kirsti Bergstø i SV og Mimir Kristjansson i Rødt. Deretter meldte flere seg på – deriblant nestleder Steinar Krogstad i LO, leder Mimmi Kvisvik i FO og Fagforbundet Nordland.
Kommentar: «Kuttet i dagpenger er et arbeidsuhell som må rettes opp»
Slik svarer Ap
Ifølge Tuva Moflag, Aps arbeidspolitiske talsperson på Stortinget, er kuttet i dagpenger for arbeidsledige et forslag som har sittet langt inne for partiet. Det understreker hvor tøffe prioriteringene har vært i neste års budsjett, understreker hun.
– Det betyr selvsagt noe hva organisasjoner og høringspartnere sier. Når tilbakemeldingene er tydelige og går i detalj på hvilke personer som blir rammet, må vi ta det på alvor og ha det med oss i jobbinga med budsjettet på Stortinget, sier Moflag til FriFagbevegelse.
Når det kommer et budsjettforslag, er både hun og partiet vant til saftige karakteristikker på det som er blitt lagt fram.
– Noe av dynamikken i en høring er å fokusere på det man er uenige om. Det positive hopper høringspartnerne raskt over. Nå er signalet veldig tydelig på dette planlagte dagpengekuttet. Det tar vi med oss, sier Moflag.
Hun er glad imidlertid glad for den brede støtten regjeringen har fått for å hjelpe unge inn i arbeid eller utdanning. Regjeringa ønsker også styrke tilbudet for psykisk helse. Nær 1 milliard kroner settes av til disse formålene.
Aktuelt: Kutt i dagpengeordningen er en feil som må rettes opp, mener LO-lederen
Mest lest
Regjeringen vil fortsette å gi strømstøtte til husholdningene, men hever terskelen for å få den.
Colourbox
Strømstøtten endres: Sjekk hva det betyr for deg
– Hvis du lurer på hvorfor Norges største parti ikke lenger er Norges største parti, så kan dette være en av forklaringene, sier HK-lederen, med klar henvisning til Tonje Brennas siste uttalelse om matkøene i Norge. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
LO-forbund etter Brennas uttalelser om matkøer: – Vi er sjokkert
Hanna Skotheim
Laila jobbet som lærer i 20 år: – Jeg angrer bittert på at jeg ikke gikk før
Et flertall på Stortinget ønsker at uføre skal kunne tjene mer ved siden av trygden. (Illustrasjonsfoto)
Brian Cliff Olguin
Stortinget ønsker at uføre skal kunne tjene mer
Eide reagerer også på at den aktuelle sjåføren blir utnyttet økonomisk av det norskeide transportfirmaet som holder til på Vestlandet. Han viser til at begge lønnsslippene dokumenterer at sjåføren, tross mye overtid og nattkjøring, ikke har fått en eneste krone i verken overtid eller ubekvemstillegg.
Jan Inge Haga
Sjåfører ut mot Posten: – Helt vilt om dette får fortsette
– Jeg føler meg ikke noe verdsatt. Om de ikke ville ha meg der, kunne de jo gitt beskjed tidligere – jeg har tre barn og regningene må betales, sier Siyyam.
Jan-Erik Østlie
Siyyam føler seg presset ut av jobben: – Jeg ble for dyr
– Når strømprisen firedobles, er ikke det noe du kan ta fra bunnlinja i en overgangsfase. Det er kritisk for overlevelsen av en bedrift, sier klubbleder for Fellesforbundets medlemmer i 3B Fibreglass.
Tormod Ytrehus
Frykter et ras av oppsigelser: – Strømkrisa er langt fra over
Ap- nestleder og statsråd Tonje Brenna forsvarer hun sosialhjelp som velferdsstatens «nødhjelp», sier en julekrisepakke ikke er rett lut mot matkøene. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
Brenna får kritikk for matkø-budskap: Arrogant og hjerterått
Hun synes selv det er godt å se at den lille mannen – eller kvinnen – i gaten kan oppnå noe. – Men det er så klart bittert at man sitter igjen med en så stor regning, sier Janne Cecilie Thorenfeldt.
Ole Palmstrøm
Nav får historisk straff. Det er Janne Cecilie glad for
Sykefraværet øker, flere går på avklaringspenger og befolkningen blir eldre.
Colourbox
Nav-regnestykke: «Alle» må betale 14.000 mer i året
Ap-leder Jonas Gahr Støre tar partiets dalende oppslutning i LO på største alvor.
Jan-Erik Østlie
Nye tall: LOs medlemmer flykter til høyre
Marie Sørhaug (t.v.) og Felicitas Scheffknecht har så vidt passert 30 år, men er allerede bekymret for pensjonen sin. De synes det er en merkelig logikk å svekke offentlig AFP, når man skal harmonisere AFP i privat og offentlig sektor.
Ole Palmstrøm
Unge om pensjon: – Det har blitt en vits at vi kommer til å jobbe til vi dør
De ligger som oftest der, rett framfor sin eier, under møter, på konferanser, i lunsjen, på restauranten med venner og familie. Men er det alltid greit å plukke dem opp?
Hanna Skotheim
Kan arbeidsgiver nekte deg å bruke mobilen?
Lina Winge
– Systemet er ikke bygget for å ivareta behovet til kvinner
NY UTSIKT: – At jeg tar ting med humor, er bare en overlevelsesgreie, sier Berit Hafsmo, som ble kastet ut fra Skitbyen og nå bor her, i en lavblokk et annet sted i Trondheim.
Berit Baumberger
Skitbyen-Berit med ti råd til Nav
Plutselig dukker ikke lønna opp som avtalt. Da er det greit å vite hvilke steg man må ta.
Colourbox
Plutselig dukker ikke lønna opp som avtalt
Arild Martinsen (55) er bekymret for pensjonen: – Ingen kunne forestilt seg at endringene skulle skje så fort.
Ylva Lie Bjerke
Arild har jobbet i kommunen i 14 år. Nå er han bekymret for pensjonen
Debatt
Utfallet av denne kampen vil avgjøre svært mange andre spørsmål i årene som kommer. Den er en skjebnekamp, skriver Jonas Bals.
Håvard Sæbø
Tesla-streiken er en kamp vi ikke kan tape
Driftsoperatør Frida Nilsen i landets største fjernvarmeselskap er blant dem som holder kulda unna 200.000 Oslo-borgere.
Werner Juvik
Nå kommer kulda: Frida fikser fjernvarmen for 200.000 innbyggere
Barnetrygden øker med 2400 kroner i året for barn over seks år.
Martin Guttormsen Slørdal