Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Ved å stramme inn på hvor mye du må ha tjent før du blir arbeidsledig, vil regjeringen endre reglene slik at færre kan få dagpenger når de er ledige.

I forslaget til neste års statsbudsjett er grepet å redusere opptjeningsperioden for dagpenger fra tre til ett år.

Under arbeids- og sosialkomiteens høring om statsbudsjettet torsdag, var det flere som uttrykte misnøye med regjeringens foreslåtte kutt i dagpenger for arbeidsledige. Fellesnevneren er at innstrammingen må reverseres.

De som har minst

Arbeidstakerorganisasjonen YS og nestleder Hans-Erik Skjæggerud gikk mest konkret til verks.

– Dette er et kutt som vil ramme de som har minst, sa Skjæggerud i sin høringsuttalelse.

Særlig er YS bekymra for at endringen vil øke minstekravet til inntekt for å få rett på dagpenger – fra 1G til 1,5G.

Minstekravet til inntekt man må ha hatt det siste året for å få dagpenger er 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden. I dag betyr det at minstekravet for å få dagpenger altså er 167.000 kroner. Beløpet blir justert opp noe høyere i mai neste år.

– Muligheten til å være kvalifisert for dagpenger med 3G over 36 måneder, gjør at personer som har tjent mellom 1G og 1,5G per år i minst tre år, er kvalifisert i dag. Med den anbefalte endringen fra regjeringen, vil disse ikke lenger være kvalifisert, påpekte nestlederen i YS.

Må tjene 56.000 mer

Han nevnte ett konkret eksempel for en person som i dag har en deltidsjobb:

Hvis du har jobbet deltid i lengre tid, vil du med dagens regler være kvalifisert for dagpenger hvis du har tjent 111.477 kroner i året i denne jobben. Med regjeringens endring, derimot, må du ha tjent 167.215 kroner i året, uansett hvor lenge du har hatt stillingen.

– For yrker med lave lønninger betyr dette at du må ha en ganske høy stillingsprosent for å kvalifisere til dagpenger, poengterte Hans-Erik Skjæggerud.

Anslagene fra regjeringen viser at over 2.000 nye registrerte arbeidsløse ikke vil få dagpenger som følge av de nye reglene. I underkant av 13.000 personer vil få mindre i dagpenger.

Yrkene som blir berørt

Grepet fra regjeringen vil, ifølge YS, få konsekvenser for de som tjener minst. Det kan gjelde personer i følgende yrker:

Gjennomsnittlige barnehageassistenter, renholdere og hotellresepsjonister med en stilling på 40 prosent.

Disse personene vil ikke være kvalifisert for å motta dagpenger med denne endringen, uansett hvor lenge de har vært i jobb, fortalte han.

I en stillingsbrøk på 27 prosent vil de samme personene motta dagpenger slik reglene fungerer i dag – gitt at de har hatt stillingen i tre år eller mer.

Verken hjemmehjelpere, butikkmedarbeidere, bussjåfører eller vektere med en stilling på 35 prosent over flere år, vil ha krav på dagpenger hvis de mister jobben eller blir permittert, ifølge regnestykket fra YS.

Saken fortsetter under bildet.

Nestleder Hans-Erik Skjæggerud er kritisk til regjeringens foreslåtte dagpengekutt.

Leif Martin Kirknes

Regjeringens begrunnelse

Argumentet fra regjeringa for å endre reglene til at bare inntekt fra det siste året legges til grunn, er at de med «aktuell» tilknytning til arbeidslivet skal få dagpenger.

– De som rammes er personer som i lengre tid har hatt betydelige stillingsprosenter i et av disse vanlige yrkene og som absolutt har en tilknytning til arbeidslivet, frykter Skjeggerud.

Fellesforbundet, Handel og Kontor og Unio tok også til motmæle mot det planlagte dagpengekuttet i neste års budsjett.

– Dette er et usosialt kutt som rammer tryggheten til folk i en krevende situasjon, sa nestleder Alfred Sørbø i Unio.

Hovedorganisasjonen har rundt 390.000 medlemmer i 14 ulike forbund.

De kritiske røstene til regjeringens foreslåtte kutt har vært mange den siste tiden. Først ute var nestleder Kirsti Bergstø i SV og Mimir Kristjansson i Rødt. Deretter meldte flere seg på – deriblant nestleder Steinar Krogstad i LO, leder Mimmi Kvisvik i FO og Fagforbundet Nordland. 

Kommentar: «Kuttet i dagpenger er et arbeidsuhell som må rettes opp»

Slik svarer Ap

Ifølge Tuva Moflag, Aps arbeidspolitiske talsperson på Stortinget, er kuttet i dagpenger for arbeidsledige et forslag som har sittet langt inne for partiet. Det understreker hvor tøffe prioriteringene har vært i neste års budsjett, understreker hun.

– Det betyr selvsagt noe hva organisasjoner og høringspartnere sier. Når tilbakemeldingene er tydelige og går i detalj på hvilke personer som blir rammet, må vi ta det på alvor og ha det med oss i jobbinga med budsjettet på Stortinget, sier Moflag til FriFagbevegelse.

Når det kommer et budsjettforslag, er både hun og partiet vant til saftige karakteristikker på det som er blitt lagt fram.

– Noe av dynamikken i en høring er å fokusere på det man er uenige om. Det positive hopper høringspartnerne raskt over. Nå er signalet veldig tydelig på dette planlagte dagpengekuttet. Det tar vi med oss, sier Moflag.

Hun er glad imidlertid glad for den brede støtten regjeringen har fått for å hjelpe unge inn i arbeid eller utdanning. Regjeringa ønsker også styrke tilbudet for psykisk helse. Nær 1 milliard kroner settes av til disse formålene.

Aktuelt: Kutt i dagpengeordningen er en feil som må rettes opp, mener LO-lederen