Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Egentlig er det tre forbund i streik.

Foruten Utdanningsforbundet er det LO-forbundet, Skolenes landsforbund og Norsk Lektorlag, som er medlem av hovedorganisasjonen Akademikerne.

Utdanningsforbundet er medlem av Unio.

Storebror

Motparten er KS. KS er kommunenes arbeidsgiverorganisasjon.

I dette trekløveret er Utdanningsforbundet den desiderte storebror. Utdanningsforbundet har 96.625 medlemmer i konflikt. Skolenes landsforbund og Norsk Lektorlag er omtrent like store med rundt 8000 medlemmer hver.

I tarifforhandlinger er det vanlig at det er de største som bestemmer. LO vil for eksempel aldri godta at YS forhandler fram en løsning innen industrioverenskomsten. LO er størst og bestemmer.

Så når KS den siste uka har forhandlet, har de nesten utelukkende forholdt seg til Utdanningsforbundet.

Men er Utdanningsforbundet egentlig størst? De er utvilsomt størst innenfor skoleverket, men skolene er en del av kommunen – og det største fagforbundet innen kommunesektoren er Fagforbundet.

Faktasjekk: Er lærerne lønnstapere for sjette år på rad?

Reforhandlingsklausul

Fagforbundet har godtatt tariffavtalen. Det samme har 38 andre fagforbund fra alle fire hovedorganisasjonene.

Hvis de tre lærerorganisasjonene får mer enn de andre, kan det åpne for at hele kommuneoppgjøret må startes på nytt.

I protokollen som de fleste ble enige om i mai er det en reforhandlingsklausul:

«Dersom andre organisasjoner i forhandlinger, mekling eller nemndbehandling oppnår bedre resultat enn det som følger av denne protokoll, forbeholdes retten til å kreve opptatt nye forhandlinger», heter det.

Spørsmål og svar: Permitteringer og streik bekymrer lærere

Streik i fjor

Det er Utdanningsforbundet som er motoren i streiken. De streiket i fjor også. Da var ikke Skolenes Landsforening med. Beslutningen om å stå utenfor skapte stor uenighet innad i forbundet.

Så da Utdanningsforbundet bestemte seg for å streike i år, hadde ikke Skolenes landsforbund noe særlig valg. De måtte bli med.

Utdanningsforbundets hovedpåstand er at lærerne har vært lønnstapere i seks år. Forbundet viser til rapportene fra Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU).

Disse rapportene viser at ansatte i undervisningssektoren i gjennomsnitt de siste årene har hatt en lønnsvekst på 2,3 prosent, mens øvrige ansatte i kommunen har hatt en lønnsvekst på 2,8 prosent i gjennomsnitt.

Tariffoppgjør: Utdanningsforbundet vil ha mulighet for ekstrarunder i lønnsoppgjørene

Flest kroner til lærerne

Men undervisningspersonalets tjener bedre enn de fleste ansatte i kommunen.

Undervisningspersonalets gjennomsnittslønn er på 604.800 kroner. For de øvrige kommuneansatte er gjennomsnittslønna på 544.600 kroner.

Så de som underviser har hatt en gjennomsnittlig lønnsvekst på 12.700 kroner, mens de øvrige kommuneansatte har hatt en lønnsvekst i gjennomsnitt på 11.400 kroner.

Fagforbundet bruker konsekvent kronebeløp når de skal illustrere lønnsutvikling, mens Utdanningsforbundet bruker prosenttillegg. Begge deler er riktig. Det er «Ways of seeing».

Prioriterer helsepersonell

Tor Arne Gangsø er forhandlingsleder hos KS. Han har fått beskjed fra kommunene om at det er desperat mangel på helsepersonell. Derfor prioriterer KS disse gruppene i oppgjøret.

Prioriteringen skjedde ved at det ble gitt betydelige tillegg for ubekvem arbeidstid. Tillegget for å arbeide lørdag og søndag ble økt med 32 prosent.

Tillegget for kvelds- og nattarbeid økte tilsvarende. Ingen lærere får dette tillegget.

Det får derimot sykepleiere og helsefagarbeider. Dette er svært viktige grupper både for Fagforbundet og Norsk Sykepleierforbund.

Lærerstreiken: Mental Helse Ungdom og Elevorganisasjonen mener regjeringen må på banen

Sykepleierforbundet godtok oppgjøret.

I fjor under mellomoppgjøret var både Utdanningsforbundet og Norsk Sykepleierforbund i streik.

Mange trodde at det ville bli streik blant sykepleierne også i år, men årets oppgjør var så godt at Sykepleierforbundet godtok resultatet.

Dette betyr at det er splittelse mellom to av de største forbundene i Unio.

TBU eller TBSK

Mellom Utdanningsforbundet og KS har det blitt en diskusjon om hvor mye lærerne egentlig tjener. Teknisk beregningsutvalg (TBU) er et partssammensatt utvalg.

Her legges grunnlaget for en enighet om økonomien og statistikken i norsk arbeidsliv slik at en ikke skal bruke tida på å krangle om tall under forhandlingene

Kommunesektoren er det største tariffområdet i Norge. Det omfatter mange ulike yrkesgrupper. De har derfor satt sammen et eget utvalg med representanter for partene som skal gi et mer detaljert bilde av lønnsutviklingen for hele kommunesektoren.

Dette utvalget heter Teknisk beregnings- og statistikkutvalg (TBSK).

Utdanningsforbundet viser til TBU-tallene. KS viser til TBSK, og de viser ikke helt det samme.

Ingen har rett

Faktisk.no har tatt for seg påstanden om at «lærerne er lønnstapere for sjette år på rad».

Fafo-forsker Aasmund Arup Seip oppsummerer det slik: «– I denne streiken ser vi at lærerne og arbeidsgiverne bruker ulike tall og beregningsmåter for å dokumentere et bilde av lønnsutviklingen som passer deres interesser. Det behøver ikke være slik at den ene har feil og den andre har rett.»

Den viktigste forskjellen mellom KS og Utdanningsforbundet, mellom TBSK- og TBU-tallene er hvem som regnes som lærere.

Hvem er lærerne

I TBU-tallene er undervisningspersonell i hele kommunesektoren med. TBUs tall tar også med de ufaglærte som jobber som lærere, og lærerne i Oslo som allerede har godkjent oppgjøret.

I TBSK-rapporten er lærere kun definert som de som har godkjent utdanning, og jobber i kommunene untatt Oslo kommune.

På bakgrunn av disse tallene sier Utdanningsforbundet at lærerne er lønnstaperne. KS på sin side viser til TBSK som viser at lærerne er lønnsvinnerne.

Innsikt: Lærerne er i streik, men ikke i Oslo. Her er forklaringen

Sprengte ramma

Den økonomiske rammen for industrien, det som kalles frontfaget, var på 3,7 prosent.

Dette skal også danne den økonomiske rammen for de andre lønnsoppgjørene. Den økonomiske rammen for kommuneoppgjøret, var på 3,84 prosent.

Lærerne fikk ikke så mye. Men det at den økonomiske rammen lå over frontfaget, betyr at det er lite igjen å tilby, og hadde de hatt det, ville de 38 andre organisasjonene stå klare til kreve at de skulle få de samme tilleggene som det lærerne hadde fått.

Milliarder på bok

Det koster å streike, men det er ganske stor forskjell på de streikende forbundenes økonomi.

Utdanningsforbundet har en egenkapital på 1,8 milliarder kroner. Norsk Lektorlags egenkapital er på 34 millioner kroner. Skolenes landsforbund har 20 millioner i reserve. Rett nok har Skolenes landsforbund LO i ryggen som har 5,7 milliarder i eiendeler.

Utdanningsforbundets økonomiske muskler gjør at streiken kan vare. Streiken i fjor tæret rett nok på egenkapitalen. Forbundet gikk i fjor med et underskudd på nesten 60 millioner kroner.

Debatt: «Hvorfor lærerstreik nå?» Tillitsvalgt Bjørnar forklarer

Taper ikke på streik

Arbeidsgiverne taper heller ikke på at det er streik, tvert imot. Streiker i offentlig sektor betyr sjelden tapte inntekter. Streik betyr som regel sparte utgifter for kommunene.

Mange streiker har blitt avsluttet med tvungen lønnsnemnd. Lærerstreiken i fjor ble avsluttet med at regjeringen grep inn på grunn av brannfare ved søppelforbrenningsanlegget Frevar i Fredrikstad. Da streiket hele Unio.

I år er det bare Utdanningsforbundet som er i streik. De største taperne er elevene som ikke får undervisning.

Tvungen lønnsnemnd

Kan regjeringen gripe inn med tvungen lønnsnemnd?

De har ikke noe søppelforbrenningsanlegg å skylde på. Er det fare for liv og helse, eller er store samfunnsmessige verdier som står på spill, kan en bruke tvungen lønnsnemnd.

Utdanningsforbundet virker uforsonlige. KS har ikke noe mer å gi – uten å få 38 andre forbund på nakken.

Riksmekleren er klar for nye runder, men det er ingen åpenbar løsning som ligger på bordet.