Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

7. juni skal Stortinget behandle lovforslaget om at lønnstyveri skal inn i straffeloven. Dette er ett av fem lovforslag mot arbeidslivskriminalitet som regjeringen har fremmet.

Opprinnelige ville regjeringen at straffebestemmelsene mot lønnstyveri skulle inn i arbeidsmiljøloven. Men etter forslag fra blant annet LO, ble straffebestemmelsene flyttet til straffeloven.

Lurt eller presset

Selv om regjeringen endret forslaget, er ikke opposisjonen helt fornøyd. I innstillingen til saken fra arbeids- og sosialkomiteen har de rødgrønne partiene kommet med tre forslag til skjerping av lovforslaget.

Det ene gjelder arbeidstakere som blir lurt eller presset til å opptre som selvstendige oppdragstakere. Dette er en vanlig måte for å omgå bestemmelsene om minstelønn i allmenngjorte bransjer.

SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet vil at slikt press eller lureri skal bli ulovlig og straffes på samme måte som annet lønnstyveri.

Forslaget kommer fra LO, men også Unio og Skatteetaten har tatt opp dette problemet i sine høringssvar.

Straff mot sosial dumping: Lime-aktor uenig med Økokrim om lønnstyveri

Uaktsom medvirkning

De samme partiene har også kommet med forslag om å kunne straffe en person som ved å være grovt uaktsom medvirker til lønnstyveri.

Dette er også et forslag fra LO som viser til at det innenfor økonomisk kriminalitet er vanlig med straff for uaktsomme overtredelser, eksempelvis uaktsomt heleri, uaktsom hvitvasking og grovt uaktsomt bedrageri.

Også statsadvokatene mener at uaktsomhet som skyldkrav vil gjøre det lettere å ramme medvirkere og unngå ansvarspulverisering ansatte imellom.

NHO er ikke enig i dette og mener at lønnstyveri bør skje med viten og vilje for at det skal være straffbart.

Må rette opp feil lønn

Et annet forslag som regjeringen fremmer er å gi Arbeidstilsynet anledning til å pålegge en arbeidsgiver å betale det han skylder sine ansatte. I dag har Arbeidstilsynet bare lov til å pålegge arbeidsgiveren å rette opp feilen slik at det blir riktig lønn i framtida.

De rødgrønne partiene mener at forslaget ikke går langt nok, og mener at muligheten for å gi et slikt pålegg også må gjelde for leverandører og underleverandører som er omfattet av solidaransvaret etter allmenngjøringsloven.

Det er ikke flertall for disse forslagene i Stortinget, så de blir ikke vedtatt.

Uten myndighet: Arbeidstilsynet kan ikke hjelpe slik at jordbærplukkere får etterbetalt

Slutt på kontanter

En enstemmig komité slutter seg til regjeringens forslag om at det skal bli forbudt med å utbetale lønna i kontanter, og mener det er viktige grep i kampen mot den svarte økonomien.

De er også enstemmige i støtten til forslaget om å innføre straff for arbeidsgivere som ikke gir sine ansatte obligatorisk tjenestepensjon.

Fremskrittspartiet er ikke enige med flertallet i arbeids- og sosialkomiteen når det gjelder å innføre en godkjenningsordning for bilbransjen. Partiet mener at det er offentlige myndigheter som skal føre kontroll med slike virksomheter, og ved å innføre en slik ordning vil en privatisere kontrollen.

De mener også at en godkjenningsordning også kan bidra til å skape et falskt inntrykk av seriøsitet hos aktøren.