JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

FriFagbevegelse:

Dette var de 10 mest leste sakene på FriFagbevegelse i 2019

FriFagbevegelse fikk mange nye lesere i 2019. Her er lista over sakene som har engasjert folk mest.
TO AV DE MEST LESTE: Mange ville lese om Thorbjørn Berntsen, som mener «vi har eti og drekki nok!» . Budskapet fra tillitsvalgte Jane Jensen ved Circle K Storebaug, var det også mange som fikk med seg.

TO AV DE MEST LESTE: Mange ville lese om Thorbjørn Berntsen, som mener «vi har eti og drekki nok!» . Budskapet fra tillitsvalgte Jane Jensen ved Circle K Storebaug, var det også mange som fikk med seg.

Håvard Sæbø / Martin Guttormsen Slørdal

frode@lomedia.no

Hva engasjerer leserne av FriFagbevegelse? Vi har sett litt på hvilke saker som ble mest lest i året vi snart legger bak oss.

Det er noen tema som peker seg ut: Folk vil lese om lønn, rettigheter og pensjon. Historier om dem som tar opp kampen mot urettferdighet engasjerer også.

Hver av de mest populære sakene på topp ti ble lest mellom 50.000 og 150.000 ganger.

Her er de 10 mest leste sakene:

Nr. 1 - og mest lest: Dette er snittlønna i over 300 yrker

FriFagbevegelse bringer hvert år fersk statistikk over gjennomsnittslønna i over 300 ulike yrker.

Tallene for 2019 viste at handels- og skipsmeglere tjener best. Helt på bunn ligger hjelpearbeidere i husdyrproduksjon. FriFagbevegelse følger opp med nye tall i starten av 2020.

Nr. 2: Skolen tilkalte politiet da de ikke klarte å roe Peder (10). Nå må han holdes hjemme

Peder (10) har Tourettes syndrom og har innimellom voldsom atferd. På skoler med god kompetanse kan de ansatte jobbe for at disse barna blir roligere. Peder gikk på en skole uten slik kompetanse, og oppførselen hans eskalerte i stedet – helt til et punkt der skolen måtte tilkalle politiet.
Saken er skrevet av Fontene, ett av fagbladene i LO Media. Fontene er medlemsblad for Fellesorganisasjonen (FO) – et fagforbund for 30 000 barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere.

Etter saken om Peder laget Fontene en ny sak om et foreldrepar som fant en skole med et godt tilbud til sitt barn med diagnose.

Nr. 3: Søvnekspert advarer mot sein-tidlig-vakter: – Like belastende eller til og med verre enn nattskift

Søvn, turnus og skift er lite omtalt, men engasjerer mange. Noen av skift- og turnusordningene kan ha store negative helseeffekter.

Denne saken handlet om dem som går av vakt seint på kvelden, og som må skynde seg hjem for å sove noen timer før de skal tidlig på jobb neste dag. Mange sliter med å få sove «under press» før de skal jobbe igjen.

Nr. 4: Høyreprofiler: – Velferdsstaten er virkelig i fare

Denne var litt uventet stoff for leserne av FriFagbevegelse: To høyrepolitikere som advarer mot dagens politiske kurs.

De to professorene Victor Norman og Christine Meyer – som er ektefeller, og tilknyttet Norges Handelshøyskole i Bergen – ga nylig ut boka «Ikke for å konkurrere». I boka presenterer de sine analyser om behovet for en skarp kursendring for å berge velferdsstaten slik vi kjenner den. De la fram sine tanker på LO Stats kartellkonferanse på Gol.

Saken ble laget av redaksjonen i Aktuell, som skriver for medlemmene i forbundene i LO Stat.

Nr. 5: Jane har ein av dei dårlegast betalte jobbane i Norge. Dette er dei 25 yrka med lågast lønn

– Eg er eineforsørgar med to barn og det er ikkje så mykje luksus ein har råd til i kvardagen, uttalte Jane til FriFagbevegelse. Hun jobber på en bensinstasjon.

I 2019 kom det også fram at de ti prosentene i Norge med lavest lønn ikke har hatt reallønnsøkning på ti år. Vi er dermed i ferd med å få et sjikt av lavtlønte i Norge som kan minne om de såkalte «working poor» vi kjenner fra USA og Storbritannia.

Nr. 6: Dette sier loven om velferdspermisjoner

Denne saken ble skrevet i 2018, men er fortsatt aktuell.

Fri til legebesøk, begravelse og barnas første skoledag. De fleste av oss trenger innimellom fri fra jobben for å ta oss av private gjøremål og forpliktelser. Loven gir rett til fri i noen tilfeller, og mange tariffavtaler tar seg av resten.

Saken er skrevet av redaksjonen i HK-Nytt – medlemsblad for Handel og Kontor i Norge.

Nr. 7: Bussjåfør Kjell Arne og familien hans har frikort – risikerer 30.000 kroner i ekstraskatt

Regjeringen vil skattlegge fordelen ved frikort på kollektivtransport. Men skattleggingen kan ramme veldig ulikt, avhengig av hvilket selskap man jobber i og hvilket fylke man bor i.

– Jeg har i alle år ligget lavt i lønnsforhandlingene fordi frikortet har vært sett på som utsatt lønn. Nå vurderer jeg å slutte i jobben. En skatteskjerpelse på nesten 30.000 kroner på en lønn som det knapt er mulig å leve av, er helt håpløst, sa Myrvoll til FriFagbevegelse.

Dette var en sak som verserte fram og tilbake i 2019, og saken ble utsatt mange ganger.

Nr. 8: Thorbjørn Berntsen: – Jeg har for lengst mista trua på det derre «økonomisk-vekst-samfunnet». Vi har eti og drekki nok!

Den gamle Ap-nestlederen og miljøvernministeren satte ord på det mange tenker.

– Kloden har ikke ressurser nok til at alle skal få det som oss! uttalte Berntsen, som for mange også er kjent som «arbeidsmiljølovens far».

Berntsen ble intervjuet av Fellesforbundets medlemsblad Magasinet for fagorganiserte under forbundets landsmøte.

Nr. 9: Lærer Ketil Stokkan (63) frikjent for å ha fysisk krenket elev: – Viktig for meg og for 100.000 lærere

Lærer Ketil Stokkan holdt en tavleklut mot elevens munn da det ble bråk i klasserommet. Saken havnet i retten og Stokkan ble frikjent. For mange er han kjent som vinner av Melodi Grand Prix to ganger.

– Frifinnelsen i tingretten var viktig, ikke bare for meg, men også for 100.000 lærere og for rekrutteringen til læreryrket, sa Ketil Stokkan etter at dommen ble kjent.

Saken ble skrevet av I skolen – medlemsblad for Skolenes landsforbund.

Nr. 10: Lønnsoppgjøret: Hvordan kan 2,50 kroner timen bli 3,2 prosent lønnsøkning? Her er forklaringen

Mange fikk 2,50 kroner i timen i lønnstillegg etter årets lønnsoppgjør, og forsto ikke hvordan dette kan bli 3,2 prosent lønnsøkning.

Vi forklarer i denne saken at årets lønnstillegg består av flere deler. Ikke alle får 3,2 prosent, og årsaken kan du lese om i artikkelen.

Annonse
Annonse