Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Det går nemlig mot forbundsvis oppgjør i årets hovedoppgjør.

Det betyr at frontfaget – konkurranseutsatt industri – som er først ute. I praksis vil det si forhandlinger mellom Fellesforbundet og arbeidsgiverforeningen Norsk Industri på tariffavtalen «Industrioverenskomsten».

Dette er utvalget

Men Fellesforbundet får ikke styre alt alene. LO har satt ned et inntektspolitisk utvalg som skal forberede oppgjøret. Utvalget består av følgende medlemmer:

• Peggy Hessen Følsvik – LO-leder med bakgrunn fra Handel og Kontor.
• Jørn Eggum – forbundsleder i Fellesforbundet.
• Mette Nord – forbundsleder i Fagforbundet.
• Anita Paula Johansen – forbundsleder i Arbeidsmandsforbundet.
• Anne Berit Aker Hansen – forbundsleder i NNN.
• Christopher Beckham – forbundsleder i Handel og kontor.
• Egil Andre Aas – leder i LO Stat.
• Frode Alfheim – forbundsleder Industri Energi.
• Jan Olav Andersen – forbundsleder EL og IT Forbundet.
• Kjersti Barsok – forbundsleder Norsk Tjenestemannslag.
• Mimmi Kvisvik – forbundsleder FO
• Julie Lødrup – LOs ledelse (førstesekretær).
• Roger Heimli – LOs ledelse (nestleder).

I tillegg er LOs sjeføkonom, Roger Bjørnstad og forhandlingsleder Tone Faugli svært sentrale i arbeidet. Sistnevnte startet 1. oktober i 2021, og har bakgrunn fra Fellesorganisasjonen (FO). Hun kom imidlertid til LO fra stillingen som leder for forhandlingsavdelingen i Fagforbundet.

Inntektspolitisk utvalg innstiller på en uttalelse som behandles i Sekretariatet, før det legges fram for representantskapet i LO som møtes 22. februar.

Når den tid kommer, er det allerede lagt ned en betydelig innsats i organisasjonen. Mange utredninger og drøftelser blant de 13 medlemmene av utvalget resulterer i forslaget til uttalelse.

Når får jeg ny lønn? Dette er de viktigste datoene 

Fellesforbundets krav

Om det er et forbundsvis oppgjør eller såkalt samordnet oppgjør, spiller ingen rolle for inntektspolitisk utvalg.

– Vi skal ta hensyn til akkurat det samme om det er det ene eller andre. Pris- og lønnsutvikling, rammene for konkurranseutsatt næring. Framtidsperspektivene vil være det samme, sier forbundsleder i Fagforbundet, Mette Nord til FriFagbevegelse.

Fellesforbundets forbundsstyre vedtok 25. januar sine krav til lønnsoppgjøret. Forbundets leder, Jørn Eggum, har allerede gitt en «klar marsjordre for styrket kjøpekraft».

– Når prisene stiger uten at lønna henger med, tjener bedriftene gode penger. Vi har hatt moderate oppgjør, mens mange bedrifter tjener veldig godt. Nå er det arbeidsfolks tur til å få sin del av kaka, sier forbundsleder Jørn Eggum.

Han slår fast at økonomi blir hovedtema i tariffoppgjøret i år.

– Vi skal forhandle fram et oppgjør som konkurranseutsatt sektor har rygg til å bære, og det skal vi gjøre samtidig som kjøpekraften skal øke. Folk skal få mer igjen i lommeboka, sier han.

Frontfaget: Fellesforbundet krever stort lønnshopp: – Nå er det arbeidsfolks tur

Viktigere enn noen gang

Frontfagsforhandlingene som føres mellom Norsk Industri og Fellesforbundet er i år kanskje viktigere enn noen gang, mener Jørn Eggum.

– Restriksjonene og tiltakene under pandemien har skapt en ubalanse mellom bransjer, og ulikhet mellom lønnstakere. Denne ubalansen må vi korrigere uten å tape konkurransekraft. Derfor trenger vi et oppgjør hvor Fellesforbundet og Norsk Industri legger normen for lønnsdannelsen i samfunnet. Det er frontfagets oppgave, sier han.

– Ved at vi først forhandler på vegne av konkurranseutsatt industri, sikrer vi at hele samfunnet får ta del i en lønnsvekst som kan forsvares i produktivitetsvekst og lønnsomhet i industrien, poengterer Eggum.

Gjennom frontfaget sikres det at lønnsveksten ikke svekker norsk konkurransekraft. Ved å sikre arbeidsplasser i privat sektor, finansieres velferd for alle.

De økonomiske kravene

Både hovedoppgjøret i 2020 og mellomoppgjøret i 2021 var preget av koronakrisen. Fellesforbundet og LO gikk inn i oppgjørene med krav om å sikre kjøpekraften. Men prisveksten i 2021 ble langt høyere enn forventet. Dermed har folk mindre penger igjen i lommeboka selv etter lønnstilleggene.

Samtidig går det godt i store deler av norsk næringsliv. Dermed er det både behov og rom for høyere lønnskrav i år.

– Arbeidstakerne skal ha sin rettmessige andel av verdiskapningen. Derfor krever vi at kjøpekraften styrkes. Det betyr at lønnstilleggene må være høyere enn prisveksten, mener Fellesforbundet.

Det vil også bli krevd som kronetillegg. Det gir en mer rettferdig fordeling av lønnsmidlene enn et prosenttillegg, som ville gitt mest til de med høyest lønn. 

– I tillegg vil vi ha særskilte tillegg for de lavest lønnede. Vi vil vurdere nye måter å beregne lavlønnstillegg som sikrer oss et mer rettferdig lønnsoppgjør, sier Jørn Eggum.

Lønnsoppgjøret 2022: Fire grunner til at Riksmekleren tror vårens lønnsoppgjør blir vanskelig

Må dele ei kake

Avtalefestet pensjon vil ikke være en del av årets lønnsoppgjør. Her har den nye regjeringen lovet å sette seg ned med partene på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden for å komme fram til en bedre og mer rettferdig AFP-ordning.

Mimmi Kvisvik er leder for FO, og i sitt niende år i inntektspolitisk utvalg. Hun beskriver overfor FriFagbevegelse en høy takhøyde i utvalget, veldig gode diskusjoner og en stor enighet blant de 13 medlemmene.

– Men det vil ikke si at det ikke er diskusjoner internt. Vi bryner oss i diskusjonene mellom oss, sier Mimmi Kvisvik til FriFagbevegelse.

Det er full enighet om frontfagsmodellen i utvalget

– Aller oftest er det slik at frontfaget forhandler først i hovedoppgjør. Anslaget som settes her er en norm for resten av oppgjøret. Det er ikke et gulv. Ikke et tak. Men en norm, poengterer hun.

Det er også slått fast av Holden 3-utvalget.

Vil ha mer av kaka: Unio vurderer å gå sammen med Akademikerne. Det kan endre spillereglene i lønnsoppgjøret

– Dette svinger litt

Unio har allerede gått ut varslet at de krever en større kake for offentlig sektor og en større andel av kaka. Fagforbundets leder, Mette Nord, har tidligere sammenlignet lønnsoppgjøret med en kake. Hvis noen tar et større kakestykke, blir det mindre kake på de andre. Det betyr at om Unio får høyere lønnsvekst enn andre, må noen få mindre.

Bakgrunnen til Unios krav er at den såkalte utdanningsgruppen har fått mindre de to siste årene. Dette mener imidlertid Mette Nord svinger.

Unio tar til orde for at offentlig sektor har fått mindre enn privat sektor i 2020 og 2021 Det skyldes at veldig mange lavtlønnede i privat sektor har vært på dagpenger og ute av lønnsstatistikken, ikke nødvendigvis at det er tatt ut mer (tall for 2021 kommer snart) 

Men:

– Hvis man går noen år tilbake i tid, fikk vi i offentlig sektor mer enn i privat sektor. Så dette svinger litt. Dessuten gir heller ikke statistikken et riktig bilde, sier Mette Nord.  

Bort fra frontfagsmodellen: Lærere og sykepleiere krever å få høyere lønnsvekst enn arbeidere i industrien