Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Holdningen er klokkeklar hos Unio foran vårens hovedoppgjør. De mener ykesgruppene med høyere utdanning, der de fleste er medlem av Unio eller Akademikerne, har tapt i lønnsutviklingen.

Unio hevder etterslepet er stort i offentlig sektor og at mange oppgjør på rad har gitt dem mindre lønnsvekst enn andre grupper.

Slik kan det ikke fortsette, kom det fram da Unio-leder Ragnhild Lied, Steffen Handal (leder Utdanningsforbundet), Lill Sverresdatter Larsen (leder i sykepleierforbundet) og forhandlingsleder Klemet Rønning-Aaby møtte pressen digitalt torsdag.

Frontfaget sto som forventet helt sentralt under pressekonferansen. Og sluttreplikkene levnet ingen tvil:

– Det vil bli en betydelig uro i skolen, som det blir vanskelig å håndtere, hvis vi ikke kommer i mål med forhandlingene i år, sa Rønning-Aaby.

– Mange av våre medlemmer er skeptiske til at frontfagsmodellen ikke praktiseres på en tillitvekkende måte. Det må skje noe nå, sa Steffen Handal.

Lønnsoppgjøret 2022: Fire grunner til at Riksmekleren tror vårens lønnsoppgjør blir vanskelig

Kan øke rammene

Det er ingen uenighet om at frontfagsmodellen har tjent Norge bra i lang tid. Men nå begynner tålmodigheten å rakne for den såkalte utdanningsgruppen og hos sykepleierne.

– Ja, lønnskaka har en størrelse. Men det må ikke være slik hver eneste gang. Størrelsen på kaka er ikke gitt. Frontfagsmodellen brytes ikke om man går ut over rammene for en gruppe. Frontfaget er ikke et lønnsgulv. Det er ikke et lønnstak. Det er en norm, mener Steffen Handal.

Og i år må hans medlemmer få en høyere ramme enn frontfaget, er hans klokkeklare beskjed.

– Frontfagsmodellen åpner for å ta hensyn om det er nødvendig. Hvis noen henger langt etter og har gjort det over lang tid, kan man gå utover rammene, sier Steffen Handal, og henviser til «Holden 3»-utvalget.

– Vi holder derfor avtaler selv om vi får mer ved årets oppgjør. Situasjonen er nå slik at vår gruppe fortjener større grep. Vi forholder oss til det, sier Steffen Handal videre.

– Frontfagsmodellen er ikke holdbar hvis det ikke gjøres noe med det i år, mener Klemet Rønning-Aaby.

Det er Fagforbundets leder, Mette Nord, som har sammenlignet lønnsoppgjøret med en kake. Hvis noen tar et større kakestykke, må det bli mindre på andre.

Steffen Handal mener Mette Nord har et viktig poeng, men mener situasjonen i år krever nye løsninger.

– De med lavets utdanning skal ikke betale for at de med lengre utdanning skal få mer. Det er også derfor vi trenger en større ramme i år, for å ta helt nødvendige grep. Jeg har litt vanskelig for å forstå at ikke LO skal være enig i det så lenge frontfagsmodellen åpner for at det gjøres særskilte grep når situasjonen krever det, mener Steffen Handal.

Debatt: «Det ligger an til å bli et ekstremt vanskelig lønnsoppgjør»

Stor verdiskapning

Handal er klar på at det er helt umulig å gjøre noe med lønnsforskjellene mellom offentlig og privat sektor hvis man ikke får en større ramme enn frontfaget i år.

– Jeg synes egentlig det er rart ikke flere vil være med på det. Det fremstilles slik at all verdiskapning foregår i privat sektor, mens offentlig sektor bare bruker opp penger. Hva ville verdiskapningen i samfunnet vært uten lærere og sykepleiere, mener han.

Han sammenligner frontfagsmodellen med handlingsregelen, som regulerer hvor mye oljepenger Staten kan bruke hvert år.

– Er det en spesiell situasjon, kan det brukes mer penger enn handlingsregelen tilsier. Hvis noe skjer kan du tråkke til. Det er nødvendig for vår gruppe nå, mener han.

Fellesforbundet krever stort lønnshopp: – Nå er det arbeidsfolks tur

Går ut over kvaliteten

Unio er klare på at den lave lønnsutviklingen i sektoren nå går ut over kvaliteten på tjenestene og på går på rekrutteringen løs.

– Hele sektoren står sammen om en større ramme i dette oppgjøret, sier forhandlingsleder Klemet Rønning-Aaby.

Og for å presisere det: med større ramme menes det større ramme enn frontfaget.

Rønning-Aaby innrømmer at han er spent foran oppgjøret, det første hovedoppgjøret med en regjering utgått av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, med SV som støttehjul.

Om frontfaget sier han at han blir overrasket om man ikke tar hensyn til at kjøpekraften ble betydelig forverret i fjor.

Hvem streiket mest? Her er de største konfliktene i 2021

Har penger

Leder i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen, mener også at det finnes penger til å gå utover rammen for frontfaget.

– Frontfaget er en norm, ikke et tak. Nå må rammene økes. Og det finnes penger i Staten. Sykehusene går med store overskudd, mye brukes til vikarer. Vi vil gå inn for et ansvarlig oppgjør, og vil ikke kreve alt i 2022. Men nå må utviklingen sette fart, mener Lill Sverresdatter Larsen.