Vindkraft:
EL og IT Forbundet mener landbasert vind er en del av framtida til energinasjonen Norge
– Dette bekrefter at vi er på klimaets side og at fornybar vind er en vesentlig del av klimaløsningene, sier Jan Olav Andersen, leder i EL og IT Forbundet.
TRENGER VINDKRAFT: Landbasert vind, sammen med flere typer fornybar energi, trengs for å kutte klimagassutslippene og for å sikre og utvikle arbeidsplasser i industrien. Samtidig har landbasert vind konsekvenser for naturen som det må tas hensyn til», heter det i høringsinnspillet fra EL og IT.
Knut Viggen
Knut.viggen@lomedia.no
Dette går fram i et høringsinnspill EL og IT Forbundet leverer i forbindelse med NVEs forslag til en rammeplan for vindkraft på land.
P
I rapporten som kom 1. april listes det opp 13 områder som direktoratet mener er de mest egnede for vindkraft på land i Norge.
Høringsfristen er satt til 1. oktober og så langt er det kommet inn en lang rekke innspill både fra fylker, kommuner, organisasjoner og enkeltpersoner.
Berører EL og IT
Vindkraft på land er en aktuell debatt som berører mange av medlemmene i EL og IT Forbundet, ikke minst de som jobber i energibransjen. Den har også engasjert andre i forbundet, både de som er svært positive og de som er en god del mer skeptiske til vindkraft.
Fra debatten om vindkraft:
• Eit balansert vindkraft-standpunkt
• Jeg kan ganske enkelt ikke stå i et forbund som fronter slike holdninger til vindindustrien
• LO-topper: Industrien trenger vindkraft
Forbundsstyret i EL og IT diskuterte onsdag og torsdag innholdet i forbundets høringsinnspill.
Arbeidsutvalget hadde på forhånd laget et forslag. I tillegg ble det på møtet presentert et alternativt forslag til innspill. I utgangspunktet så det ut til å være ganske store motsetninger mellom de to forslagene, selv om det ble insistert på at det i begge tilfeller var handlingsprogrammet til EL og IT, vedtatt tidligere i år, som lå til grunn.
Etter en grundig debatt ble det bestemt at det skulle lages en ny innstilling, et samforent forslag. En redaksjonskomité på tre ble satt ned, et nytt innspill laget og dette innspillet ble så enstemmig vedtatt på slutten av møtet.
På klimaets side
– Dette bekrefter at vi er på klimaets side og at fornybar vind er en vesentlig del av klimaløsningene. Men vi stiller en del krav til endringer, både når det gjelder eierskap og konsesjonsbehandling, sier leder i EL og IT Forbundet, Jan Olav Andersen i en kommentar.
Også Eystein Garberg, som laget den alternative innstillingen, er godt fornøyd med det endelige innspillet.
«Landbasert vind, sammen med flere typer fornybar energi, trengs for å kutte klimagassutslippene og for å sikre og utvikle arbeidsplasser i industrien. Samtidig har landbasert vind konsekvenser for naturen som det må tas hensyn til», heter det i høringsinnspillet.
EL og IT Forbundet mener de beste prosjektene må realiseres, mens de prosjektene hvor inngrepet i naturen ikke kan forsvares må avvises. Forbundet mener også det er viktig at Norge har en offensiv satsing på annen fornybar energi, inkludert energieffektivisering, oppgradering av eksisterende vannkraftanlegg, sol og offshore vind.
Framtidas kraftbehov
Forbundet mener rammeplanen for vindkraft bør inneholde en analyse av framtidig kraftbehov i Norge. Statnett har beregnet behovet til 30-50 TWh for å få til en omfattende elektrifisering av samfunnet, noe som tilsvarer en 30 prosent økning i forhold til dagens kraftproduksjon. Eventuell produksjon av hydrogen med bruk av fornybar kraft, vil øke behovet med ytterligere 40 TWh.
EL og IT mener at flytende havvind må bli satsingsområde og at Staten må bidra til å utvikle et hjemmemarked og en eksportindustri for flytende havvind.
P
Forbundet mener at det må lages et faktagrunnlag som viser kraftbehovet i Norge slik at utbyggingen av vindkraft kan ha dette som utgangspunkt.
En helhetlig plan
Forbundet mener det er nødvendig med en helhetlig plan for bruk og vern og at hensynet til urørt natur, plante- og dyreliv må ivaretas.
Forbundet mener rammeplanen ikke skal erstatte dagens konsesjonsbehandling og at konsesjonsbehandlingene skal sikre en solid avveining mellom utbygging, natur- og dyrevern samt lokalbefolkningens interesser. Høringsfristene bør være minimum tre måneder og det bør settes betingelser om maks antall år en konsesjon kan vare før igangsettelse av prosjektet. Ved utgått konsesjon må det søkes på nytt, heter det.
EL og IT Forbundet mener også at det skal legges avgjørende vekt på lokale innspill, men at vurderinger av lokale forhold skal bygges på fakta og at konsesjonsbehandlingen skal være forutsigbar.
Ved avvikling av en vindkraftkonsesjon skal det ryddes opp i området.
P
EL og IT Forbundet støtter også opp om utbyggingsplanene av så vel sentral-, regional- som distribusjonsnett. Det må tas hensyn til miljøet, også i forhold til synlige inngrep i naturen, men en slik utbygging vil også bidra til nødvendige forsterkninger for innfasing av fornybar energi fra flere kilder, som småkraft og vind.
Samme regler som vannkraft
EL og IT Forbundet mener en større del av gevinsten fra vindkraften skal gå tilbake til vertskommunene, slik vannkraften har gjort det tidligere.
Vindkraft skal ha de samme reglene som vannkraft, det vil si innføring av grunnrenteskatt, en regel om minst to tredeler offentlig eierskap og hjemfallsordning.
Dette er Nasjonal rammeplan for vindkraft på land
• Olje- og energidepartementet ga i februar 2017 Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i oppdrag å lede et arbeid med å lage forslag til en nasjonal ramme for vindkraft på land.
NVEs faglige forslag ble presentert i en rapport som ble presentert 1. april i år.
Forslaget inneholder et samlet kunnskapsgrunnlag om virkninger av vindkraft på land og et kart med forslag til det NVE mener er de mest egnede områdene for lokalisering av ny vindkraft.
• Arbeidet med en nasjonal ramme for vindkraft følger opp omtalen i energimeldingen (Meld. St. 25 (2015-2016)) som Stortinget sluttet seg til våren 2016 (Innst. 401 S (2015-2016)). I energimeldingen heter det bl.a. at "regjeringen vil legge til rette for en langsiktig utvikling av lønnsom vindkraft i Norge", og at "Olje- og energidepartementet vil utarbeide en nasjonal ramme for konsesjonsbehandling av vindkraft på land".
• NVE har etablert et kunnskapsgrunnlag om virkninger av vindkraft. Det er publisert 21 temarapporter basert på en gjennomgang av norsk og internasjonal litteratur, erfaringer fra konsesjonsbehandling av vindkraftsaker og fra vindkraftverk i drift. Nasjonale fagmyndigheter og andre kunnskapsmiljøer innenfor de ulike temaene har deltatt i utarbeidelsen av rapportene. Dette er den mest omfattende kunnskapsgjennomgangen som har vært gjort av miljø- og samfunnsvirkninger av vindkraftverk i Norge.
• I NVEs forslag er det pekt ut 13 områder som direktoratet mener er de mest egnede for vindkraft på land i Norge. Også innenfor de utpekte områdene vil det være områder som ikke egner seg for vindkraft på grunn av konflikt med viktige interesser, eller som følge av mindre gode vindressurser. NVE har lagt vekt på unngå konflikter med viktige naturområder, og tatt betydelige hensyn til aktuelle tema, for eksempel friluftsliv, støy, fugle- og dyreliv, kulturminner og reindrift.
• NVEs forslag er rettet inn mot fremtidige utbygginger av vindkraft. Det er allerede gitt konsesjon til nesten 23 TWh vindkraft i Norge. Av dette er i dag rundt 10 TWh i drift eller under utbygging. NVE har avslått omlag 60 prosent av alle innsendte vindkraftplaner.
Kilde: Regjeringen.no
Flere saker
Dette er Nasjonal rammeplan for vindkraft på land
• Olje- og energidepartementet ga i februar 2017 Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i oppdrag å lede et arbeid med å lage forslag til en nasjonal ramme for vindkraft på land.
NVEs faglige forslag ble presentert i en rapport som ble presentert 1. april i år.
Forslaget inneholder et samlet kunnskapsgrunnlag om virkninger av vindkraft på land og et kart med forslag til det NVE mener er de mest egnede områdene for lokalisering av ny vindkraft.
• Arbeidet med en nasjonal ramme for vindkraft følger opp omtalen i energimeldingen (Meld. St. 25 (2015-2016)) som Stortinget sluttet seg til våren 2016 (Innst. 401 S (2015-2016)). I energimeldingen heter det bl.a. at "regjeringen vil legge til rette for en langsiktig utvikling av lønnsom vindkraft i Norge", og at "Olje- og energidepartementet vil utarbeide en nasjonal ramme for konsesjonsbehandling av vindkraft på land".
• NVE har etablert et kunnskapsgrunnlag om virkninger av vindkraft. Det er publisert 21 temarapporter basert på en gjennomgang av norsk og internasjonal litteratur, erfaringer fra konsesjonsbehandling av vindkraftsaker og fra vindkraftverk i drift. Nasjonale fagmyndigheter og andre kunnskapsmiljøer innenfor de ulike temaene har deltatt i utarbeidelsen av rapportene. Dette er den mest omfattende kunnskapsgjennomgangen som har vært gjort av miljø- og samfunnsvirkninger av vindkraftverk i Norge.
• I NVEs forslag er det pekt ut 13 områder som direktoratet mener er de mest egnede for vindkraft på land i Norge. Også innenfor de utpekte områdene vil det være områder som ikke egner seg for vindkraft på grunn av konflikt med viktige interesser, eller som følge av mindre gode vindressurser. NVE har lagt vekt på unngå konflikter med viktige naturområder, og tatt betydelige hensyn til aktuelle tema, for eksempel friluftsliv, støy, fugle- og dyreliv, kulturminner og reindrift.
• NVEs forslag er rettet inn mot fremtidige utbygginger av vindkraft. Det er allerede gitt konsesjon til nesten 23 TWh vindkraft i Norge. Av dette er i dag rundt 10 TWh i drift eller under utbygging. NVE har avslått omlag 60 prosent av alle innsendte vindkraftplaner.
Kilde: Regjeringen.no
