Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

– Vi trenger en helt ny sosialpolitikk. 

Elisabeth Thoresen har i flere år jobbet for å gi folk bedre vilkår i Nav.

Før jul hadde AAP-aksjonen et møte med arbeidsminister Kjersti Stenseng (Ap). Det er hun som har øverste ansvar for Nav.

– Vi trenger et lovverk i Nav som ikke er truende, men som bygger oss opp og gir oss belønning, sier Thoresen.

– Mangler trygghet

Hun vil at Nav skal møte brukerne med forståelse, respekt og anerkjennelse. Systemet må sette menneskene først. 

Thoresen mener en ny sosialpolitikk må være bygget opp om kunnskapen og forskningen som fremmer god helse, menneskelig utvikling og læring.

– Vi må bli trodd på. Kontroll og straff må vekk, og mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygdede må ha en ytelse de kan leve verdige liv av, understreker hun.  

Arbeidsavklaringspenger skal sikre deg inntekt i perioder du på grunn av sykdom eller skade, har behov for hjelp fra Nav for å komme i arbeid. Stønaden utgjør 66 prosent av tidligere inntekt.

– Nav systemet i seg selv, med sitt lovverk og sine arbeidsrutiner, oppleves ikke trygt for AAP-mottakere. Nav sier det selv at AAP er en usikker ytelse å gå på, sier Thoresen.

Forskningen viser også at AAP-mottakere har mye større risiko for selvmord enn friske i arbeid. 

– Følger du ikke aktivitetsplanen din som Nav-lovverket sier, kan du få trekk eller stans i ytelsen din. Dette gir det motsatte av trygghet, mener AAP-aksjonens leder.

Sju forslag

AAP-aksjonen mener dette må gjøres for å bedre Nav:

1. Gode helhetsvurderinger av helsesituasjonen og arbeidsevnen til AAP-søkere og mottakere.

– Dette må skje i samarbeid med helsevesen og et fysisk møte mellom alle parter. Også den økonomiske situasjon bør sees på der det er nødvendig, sier Thoresen. 

2. Skille mellom de som har et langt yrkesaktivt liv bak seg og de som skal ha det foran seg.

– Alle må få individuelle AAP-løp som fører raskt fram til en avklaring, sier Thoresen.  

3. Et nytt lovverk der helse blir vektlagt.

– Vi må vekk fra dagens praktiserende arbeidslinje og over i en velferdslinje, mener hun.

4. Lovgiver må forstå at sykdom ikke kan måles i tid, og at uførhet ikke spør etter alder.

5. Nye arbeidsrutiner der mennesket må stå i sentrum. 

6. Vedtak og annen informasjon fra Nav må være forståelig. 

7. Syke mennesker skal møtes av veiledere med helsefaglig kompetanse og få den oppfølgingen de har krav på etter loven.

Enklere og kortere regelverk

– Nav-systemet har en blanding av friske og syke. Det er kaotisk. Folk går for eksempel på dagpenger, får arbeidsavklaringspenger og sosialstønad. Alt flyter, mener Elisabeth Thoresen. 

– Det er også en stor mangel på kompetanse – fra øverst til nederst i systemet, hevder hun. 

Regelverket som Nav forvalter – folketrygdloven – er blitt kritisert for å være en uoversiktlig labyrint av paragrafer, forskrifter og unntak. Det går også utover brukerne.

Før jul skrev FriFagbevegelse om at Nav krever 81.000 kroner fra uføretrygdede Tanja Helene Thorsen.

AAP-aksjonens leder har over tid sett hvordan mennesker blir redusert til papirer i møtet med Nav.

Ofte er saksbehandlingen altfor rigid og treg. Problemet er at brukerne ikke kommer seg ut av systemet.

– Flere opplever et ok løp med arbeidsavklaringspenger (AAP) og god kommunikasjon, men altfor mange sliter noe helt vanvittig. Mye avhenger av diagnosen din, hvem du møter som veileder og kompetansen til den personen. Slik skal det ikke være, mener Elisabeth Thoresen.  

Tilbyr seg å hjelpe

I møtet som AAP-aksjonen hadde med arbeidsminister Kjersti Stenseng før jul, tilbød de seg å bidra med sin Nav-hjelp for å gjøre systemet bedre enn i dag.

– Vi vet hvor skoen trykker og er eksperter på mottakere av AAP, uføretrygdede og sosialhjelp, sier Thoresen om aksjonen som forvaltes av syke og uføretrygdede personer.

AAP-aksjonen har et bredt nedslagsfelt. I løpet av én måned – fra 12. november til 10. desember i fjor – hadde aksjonens 687 Facebook-innlegg nådd ut til 1,2 millioner personer og fått 12.000 kommentarer.

– Vi kjenner lovverket, arbeidsrutinene til Nav og vet selv hvordan det er å være mottaker av en ytelse i det systemet, forklarer Thoresen, som er kritisk til hvordan Nav møter mottakerne i dag.

– Alt dreier seg om kontroll. Nav skal ha kontroll på hva du gjør, hvor mye du tjener og hvor du befinner deg. Folk blir sykere av være i systemet og mister restarbeidsevnen sin, sier hun.

Fire mangler

Hun undres over hvorfor Nav-loven, som skal være selve limet mellom kommunalt og statlig Nav, så til de grader svikter. Denne loven skal si noe om hvilke behov du som bruker har og hvilken oppfølging Nav kan gi deg.

– Ikke et eneste sted står det hva vedtaket betyr, hvilke rettigheter det gir deg og hva du kan klage på. Vi opplever at ingen forstår vedtakets betydning, sier Thoresen.

AAP-aksjonen mener de har knekt koden for hvordan dette Nav-systemet er bygd opp og hvordan det er tenkt å fungere for syke og skadde AAP-mottakere.

– Her ligger kompetansen vår, understreker hun.    

Granskningsrapporten om Nav-skandalen viste manglende kompetanse, kapasitet, kommunikasjon og kritisk tenkning i etaten. Thoresen mener det samme gjelder i dag. 

– Erfaringen vår er at disse manglene går igjen hele tiden. Det er viktig at Nav tar vare på restarbeidsevnen til folk og ikke bryter den ned, sier Thoresen.

– Det er meningsløst å få arbeidsavklaringspenger i ti år uten å bli ferdig avklart. Vi savner den gode, individuelle vurderingen fra de ansatte i Nav. Dessuten må fastlegen på banen fra første dag i et AAP-løp, føyer hun til. 

Får ros av Nav

Avdelingsdirektør Marit Hermansen i Nav sier at AAP-aksjonen er en viktig stemme i debatten for å sikre at mange av Navs brukere blir fulgt opp på en god og riktig måte.

– Vi setter derfor pris på konstruktive innspill de måtte ha. Vi kan helt klart forbedre oss på flere områder, og noe av det AAP-aksjonen peker på, jobber vi allerede med å forbedre, sier hun til FriFagbevegelse.

Til tross for at 10.344 flere mottok arbeidsavklaringspenger i 2025 enn året, understreker Hermansen at det er mye som peker i riktig retning.

En ny analyse som ble publisert i Navs fagtidsskrift Arbeid og velferd, viser at både arbeidsdeltakelsen og utdanningsaktiviteten har økt blant AAP-mottakerne etter at karensåret ble fjernet i 2022.

Da ble det også åpnet for mer fleksible forlengelser av stønadsperioden.

Hermansen nevner også at den nye AAP-søknaden på Navs egne sider har fått brukeropplevelsesprisen.  

– Målet med søknaden er å fjerne tekst og annet som gjør folk utrygge når de søker, sier avdelingsdirektøren.

I gang med opprydning

Hun er også fornøyd med at flere enn før av Navs brukere har tillit til etaten og at de blir møtt med respekt.

9 av 10 synes Nav-veiledere møter brukerne på en hyggelig måte, men mange sliter med søknadsprosessen – spesielt ventetiden. 

– Samtidig vet vi at mange av de som trenger oss mest, og som har komplekse utfordringer som gjerne treffer både kommunale og statlige tjenester, er minst fornøyde. Dette gjelder nok også flere AAP-mottakere som Thoresen viser til, sier Hermansen.

Regjeringen har begynt å ta Nav-grep. I desember i fjor startet arbeidet med å rydde opp i folketrygdloven for å forenkle, forbedre og ruste Nav for en ny tid.

I januar bestemte regjeringen seg for å sette ned en ekspertgruppe som skal se nøye på hvordan Nav fungerer i dag og hvordan Nav er rigget for framtida.

Statssekretær Kjetil Vevle (Ap) i Arbeids- og inkluderingsdepartementet vet ikke om AAP-aksjonen vil bli involvert.

– I tillegg til ekspertgruppa skal sentrale interessegrupper være med i en referansegruppe, men det er for tidlig å si noe om hvem som skal sitte i ekspertutvalget og i referansegruppa, skriver han i en e-post til FriFagbevegelse.