Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Høsten 2018 reagerte kontrollørene fra a-krim på en litauisk statsborger som var sjåfør av en varebil.

Sjåføren var dårlig kledd for årstiden og hadde ikke arbeidsklær. Han var ikke registrert i norske registre, verken som arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende. Sjåføren snakket knapt engelsk og han kunne ikke redegjøre for hvor han bodde, hvem som var arbeidsgiver eller oppdragsgiver.

Dette var et var et av flere eksempler på kriminelle forhold i varetransporten som kontrollørene fra a-krimsenteret kom over for seks år siden.

Det var også starten på en lang prosess, der den siste dommen nå er falt.

Sju personer er dømt

Til sammen sju personer er nå dømt i den omfattende saken om kriminalitet i varebilbransjen i Oslo-området. De to siste fikk dommene sine i Borgarting lagmannsrett i midten av mai.

Gjennom en nesten ugjennomtrengelig skog av selskaper og underselskaper har det blitt etablert et svart nettverk av varebiltransport i Oslo-området.

Elkjøp og Ikea

Selskapene har kjørt varer for store kunder som Elkjøp, Power, Lefdal og Ikea. I denne skogen av selskap har det vært etablert et system med fiktiv fakturering.

Ved å sende ut fiktive fakturaer har det vært mulig å skaffe seg penger til å betale sjåførene svart. Samtidig har det gitt mulighet for å sende krav om refusjon av merverdiavgift til Skatteetaten.

I underskogen av firmaer i dette systemet har det vært mange enkeltpersonforetak. Til dels har disse firmaene vært opprettet uten at innehaveren har vært klar over at de har vært bedriftseiere. Politiet har heller ikke klart å komme i kontakt med disse «bedriftseierne».

Bakgrunn: Firma kjørte ut varer for Elkjøp og Power. Nå må sjefen i fengsel

Tomme selskap

Disse enkeltpersonforetakene har også det til felles at de har få eller ingen registrerte ansatte, ingen registrerte lønnsutbetalinger, ingen registrerte utbetalinger til næringsdrivende, ingen registrerte varebiler og få eller ingen driftskostnader.

De to som ble dømt før sommeren, ble dømt til henholdsvis to år og to måneder, og ett års fengsel.

Tidligere straffer for de som er ansett som hovedmenn bak systemet er dømt til tre år og tre måneders fengsel og tre år og åtte måneders fengsel.

Politiet har brukt kodenavnet Operasjon Eksos på sakene som startet høsten 2019.

Kontroller

Det var a-krimsenteret i Oslo som først avdekket ulovlighetene i forbindelse med kontroller rettet mot varebilbransjen. A-krimsenteret tipset Skatteetaten om funnene. Skatteetaten anmeldte saken til politiet. Saken har vært etterforsket av Oslo politidistrikt og Økokrim. Også Skatteetaten har bidratt i etterforskningen.

Fra september til desember 2018 gjennomførte a-krimsenteret i Oslo og Akershus og Statens vegvesen en rekke kontroller av varebiler i Oslo og Akershus. Disse kontrollene sammen med øvrige erfaringer er oppsummert i en egen rapport:

«Arbeidslivskriminalitet i transportbransjen – varebilsegmentet.»

Les mer: Kriminelle tok over Elkjøp-jobben til Marius

Jobbet svart

Kontrollørene fant at én av fem bedrifter ikke hadde meldt inn til Skatteetaten inntekter som de skulle.

22 prosent av sjåførene som påsto at de var ansatt, var ikke meldt inn i arbeidstakerregisteret.

Blant hjelperne på bilen var 60 prosent heller ikke innmeldt i arbeidstakerregisteret og kunne dermed heller ikke betale skatt.

12 prosent mottok stønad fra Nav samtidig som de jobbet med varetransport.

En tilsvarende aksjon tre år seinere viste ikke store endringer i kriminalitetsbildet i 2022. Det er fortsatt et stort handlingsrom for kriminelle aktører til å begå skatte- og avgiftskriminalitet, trygdesvindel og brudd på arbeidsmiljøloven. Det er også en bransje med høy risiko for utnyttelse av sårbare arbeidstakere.

Dette er et eksempel på et nettverk slik det ble lagt fram av aktor i en av de første rettssakene i dette sakskomplekset. Det som er kalt stråselskap er tomme selskap som bare er opprettet for å sende ut falske fakturaer og hente ut kontanter.

Torgny Hasås

Ansetter sjåfører

Aktor i alle sakene har vært politiadvokat Anne Line Grøstad.

– Etterforskningen av saken har satt søkelys på arbeidslivskriminalitet i denne bransjen. Det har ført til at flere store aktører har endret praksis fra å stort sett ha utført transportoppdragene ved å engasjere enkeltpersonforetak, til i stedet å ansette egne sjåfører, sier Grøstad i en pressemelding.

Fire millioner

Alle dommene med ett unntak er rettskraftige. Den siste dommen er anket til Høyesterett. Det har også tidligere skjedd i dette komplekset, men Høyesterett har avvist å behandle saken på nytt.

Til sammen har det vært avsagt dommer om inndragning av fire millioner kroner. 

Strammer inn

I slutten av mai sendte regjeringa ut på høring en rekke forslag som skal gjøre de vanskeligere for kriminelle å drive i varebilbransjen.

Det viktigste forslaget er å innføre løyveplikt for varebiltransport for biler mellom 2,5 og 3,5 tonn. Det er biler i denne vektklassen som stort sett har blitt brukt til kriminell virksomhet.