Jathushiga Bridget Rajah

jbr@lomedia.no

Det er fredagskveld, og roen har senket seg hjemme hos Endre Sæther og kona. Så bryter Sæthers mobiltelefonen stillheten og familiestunden. Det er ikke alltid Sæther forteller kona om alle truslene han mottar på jobben. Men denne gangen trenger han ikke å fortelle. Hun hører det skje.

«Jævla horunge! Jævla horunge!» Mannen som ringer Sæther er høylytt. Han roper ulike skjellsord. Så blir han truende. Sier at han vet hvor Sæther og familien bor. Skryter av at han er under etterforskning hos PST for å være tilknyttet IS, så Sæther må bare passe seg.

Hvem skulle ha trodd at han kunne få så mange trusler som ansatt i banken?

På jakt etter en svindler

Endre Sæther er sikkerhetskonsulent i Sparebank1 Utvikling. Han har tidligere jobbet 16 år i politiet og vet å håndtere slike situasjoner. Sæther forsto hvem som ringte den fredagskvelden. Han hadde nemlig fått i oppdrag fra arbeidsgiveren sin å utrede en kunde de mistenkte drev med svindel. Banken hadde fått flere tips om en mann som sto bak ulike salgsannonser på finn.no. Kundene betalte, men fikk aldri varene. Mannen bak annonsene fikk betalingen for varene inn på en konto hos Sparebank1.

– Hvis han lurte folk for penger, så kunne vi ikke være med på det, sier Sæther.

Han startet karrieren sin som politi, jobbet med utredning av forsikringssvindel i Sparebank1 i mange år, før han begynte som sikkerhetskonsulent.

Mye lest: Uføre Rune fikk advokatregning på 63.000 etter feiden med Nav. Da startet nok en konflikt

Sperret konto

Sæther startet utredningen med å sende en epost til mannen. En høflig epost om at banken hadde fått tips om mulig svindel eller bedrageri, og med spørsmål om mannen kunne gi seg til kjenne og forklare seg. Sæther har som policy å være serviceminded, og det var han denne gangen også. Han hørte likevel ingenting fra mannen, så Sæther purret på e-posten. Flere ganger. Men «salgsvirksomheten» fortsatte, og til slutt så banken seg nødt til å sperre kontoen i påvente av et svar.

HK-Nytt har fått tilgang til noe av epostkorrespondansen mellom Sæther og mannen.

«Hei igjen. Viser til min tidligere epost. Da jeg ikke har mottatt noe svar fra deg, antar vi fremdeles at du er involvert i svindel/bedrageri. Av den grunn er også dine nyopprettede konti sperret på lik linje med tidligere konti. Dersom du ikke gir noen tilbakemelding denne gang, vil banken avslutte ditt kundeforhold», skrev Sæther.

Dette er svaret han fikk: «Din jævla sinke, å faen er det du snakker om du? «Fortsatt involvert i svindel»!?!!? Hva faen vil du egentlig din frekke lille dritt????????»

«Fint å vite hvem jeg prater med»

Det svarer Sæther slik på: «Hei og takk for gjennomtenkt (?) tilbakemelding. Om du har noe å supplere med iht. saken, så kan du ta kontakt med meg på torsdag».

Slik arter neste svar seg: «Ja bare vær frekk i kjeften du din lille snørr, tenker meg du hadde holdt det lille trynet ditt igjen om du så meg. Hvor får du alt det her fra? Det er ikke ok og kontakte folk på den måten her og komme med beskyldninger og trusler om reaksjoner og bla bla. Hvorfor står det minus på mine kontoer? Hvorfor sender du meg dette? Og hva får deg til å tro at det er noe som helst ok å henvende seg til folk på den frekke måten du gjør med sånne beskyldninger? Hvis du tror at noen tar noe sånt som det her med et smil så er du jævla tett i huet ditt din lille dritt. Fint å vite hvem jeg prater med da, Endre Sæther!»

– Jeg ga ham mange sjanser, men han fortsatte med både svindelen og hetsen mot meg, forteller Sæther.

Podkast: Camilla jobber for at nulltoleranse for seksuell trakassering skal bli en del av arbeidskontrakten

Økonomisk desperate kunder

Det finnes ikke noe statistikk over hvor ofte ansatte i banker, inkassobyrå eller skadeforsikring mottar hets eller trusler. Sæther vet om mange som har opplevd slike ting, for han er ofte den som blir oppringt hvis en av Sparebank1s ansatte har vært utsatt for noe slikt. Sæther reiser også rundt til bankens ulike avdelinger for å holde sikkerhetskurs. Da snakker han blant annet om hvordan de bankansatte skal oppføre seg hvis de blir utskjelt eller truet.

– En nyansatt i en bank vet nok ikke at man kan bli kalt både det ene og det andre på jobben. For ikke å nevne truslene, sier Sæther.

Han forklarer at mennesker som sliter økonomisk kan være i en spesiell sinnsstemning som fører til den type opp­førsel.

– De som truer kan være mennesker som føler seg trengt inn i et hjørne og som det bikker over for. Kanskje var det den siste banken de søkte om et lån de desperat trengte, sier han.

Fikk du med deg denne? Sjefen ble forelsket i Kathrine. Hun avviste ham og ble sagt opp

Truer på sms og epost

Det er kunderådgiveren som sitter ansikt til ansikt med kunden som kan være særlig utsatt. Men brorparten av hetsen og truslene kommer likevel via sms og epost. Slik som mannen fra finn.no som truet Sæther. Sæther har et inntrykk av at man i dag har lettere for å true enn da han arbeidet som politi på 80-tallet. Han tror det kan være en faktor at man ikke ser personen man truer gjennom sms og epost, og at folk derfor kan ha en lavere terskel for truende oppførsel enn før.

– De fleste av våre kunder beklager seg heldigvis når vi i ettertid ringer dem opp på vegne av våre medarbeidere, sier Sæther.

– De innser at de har gått for langt i sine uttalelser.

LAVERE TERSKEL: Kanskje er det lettere å true fra et tastatur enn over skranken, undrer sikkerhetsrådgiver Endre Sæther.

Erlend Angelo

Sender vektere til bankansatte

Ansatte har vært redde for familiene sine i slike saker. For ungene sine. For å dra hjem til seg selv etter jobb.

– Ja, selvfølgelig har de vært det, sier Sæther.

Enkelte ganger har banken vært nødt til å innføre noen ekstra strenge tiltak, når truslene og frykten hos den ansatte har vært graverende.

– Vi har hatt vektere utplassert hjemme hos folk når slikt har skjedd, forteller Sæther.

I noen tilfeller har det ikke vært nok.

– Vi har i enkeltsaker anbefalt den ansatte om å reise bort med familien til saken blåser over. Vi tar vare på våre medarbeidere, sier sikkerhetsrådgiveren.

Seksuelt trakassert på jobb: Ingvild (24): – Jeg er hyggelig fordi det er jobben min, ikke fordi jeg er interessert i deg

Trusler om selvmord

Historiene som sitter lengst i Sæther er likevel ikke de om ansatte som må reise bort eller ha vektere hos seg.

– Når kunder truer med å ta livet av
seg, er nok det jeg reagerer sterkest på, sier Sæther.

Han forteller at det dessverre er en del som truer med det, og at det kan være tungt for medarbeidere å stå i.

– Hvis man får høre «fikser du ikke dette for meg, så tar jeg livet av meg» mens man bare forsøker å utføre jobben sin til kundens beste, kan jeg bare tenke meg hva slags tanker og følelser man sitter med da. Jeg forstår godt at det kan gå utover nattesøvnen, sier Sæther.

I slike situasjoner setter banken i gang med interne varslingsrutiner, truslene tas på det største alvor. Både politiet og helsevesenet kobles inn.

Mye delt: Barnevernansatte Ine hetset: «Ser ut som fb-siden til en lett aldrende stripperske»

Oppfordrer til å anmelde

Kanskje skyldes det politibakgrunnen, men Endre Sæther framstår som en mann som ikke lett blir vippet av pinnen. Han har god trening i å snakke med mennesker i pressede situasjoner.

Sæther har også fått sin andel trusler på jobben. Han var derfor fortsatt behersket etter trusseltelefonen han fikk hjemme den fredagskvelden. Likevel anmeldte Sæther saken til politiet. Han aksepterer ikke å bli truet fordi han forsøker å gjøre jobben sin.

– Hvis jeg ikke hadde anmeldt ham, kunne han ha fortsatt med truslene sine mot noen andre, sier Sæther.

Han mener det er viktig at alle slike hendelser kommer opp på bordet, slik at ledelsen blir kjent med både den konkrete hendelsen, samt omfanget av dette.

– Jeg mener vi skal ha nulltoleranse for slikt. Jeg mener også helt bestemt at våre medarbeidere ikke skal akseptere denne type oppførsel for å gjøre jobben sin, sier han.

Sæther forteller at han ofte oppfordrer medarbeidere til å anmelde når de blir utsatt for noe lignende. Siden han har god kjennskap til politiet og rettssystemet, pleier Sæther også å tilby seg å gjøre mye av papirarbeidet som må gjøres ved en anmeldelse, slik at medarbeideren kun trenger å lese over og signere. Likevel kvier de fleste seg for å anmelde.

– Til syvende og sist så er det den utsatte selv som må dra til retten og vitne. Og mange velger det nok bort fordi de ikke vil treffe den som har truet ansikt til ansikt, sier Sæther.

Mye lest: Henning (28) drømte om sin egen leilighet. Koronaen har gjort ham sjanseløs på boligmarkedet

Følger kolleger til retten

Det viste seg at mannen som truet Sæther hadde flere uoppgjorte saker hos politiet. Etter en tid fikk Sæther en innkalling om å møte i retten som vitne.

– Det verste var nok trusselen hans om at han var under etterforskning hos PST for mulig tilknytning til IS, sier Sæther.

Den tidligere politimannen har kanskje vært i en rettssal oftere enn de fleste i selskapet og har mye erfaring med å vitne. Men han har stor forståelse for at folk kan være bekymret og redde for å gjøre det. Han er derfor blant dem som tilbyr seg å følge medarbeidere som skal vitne til retten. Det er et tilbud Sparebank1 har til sine ansatte.

Ble mannen som truet ham dømt for truslene? Det vet Sæther faktisk ikke. Det viktigste for ham er anmeldelsen.

– Jeg aksepterer ikke å bli kalt det ene og det andre bare fordi jeg gjør jobben min. Det synes jeg ikke at noen av mine kolleger skal måtte gjøre heller.

Mye delt: Alenemor Wenche ble satt ut av spørsmålet fra Nav: – Evig takknemlig for hjelpen jeg fikk

– Slike saker tas alvorlig

Finans Norge, arbeidsgiverorganisasjonen for banker, forsikringsforetak og finansforetak, sier til LO Finans HK-bladet at de ikke er kjent med hvor utbredt hets og trusler mot ansatte i denne sektoren er.

– I Finans Norges arbeidslivsavdeling har vi fått svært få henvendelser om dette. Det betyr selvsagt ikke at det ikke skjer, skriver kommunikasjonssjef Ann Håkonsen.

Håkonsen viser til arbeidsmiljøloven som forplikter arbeidsgivere til å ha skriftlige rutiner for intern varsling hvis slike situasjoner skulle oppstå.

– Vi bistår medlemmene med å utarbeide slike rutiner og vår oppfatning er at våre medlemmer tar slike typer saker alvorlig, avslutter hun.