JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Erna Solberg tar feil om årsaken til økende ulikhet, mener SSB-forsker og LO-økonom

Statsministeren mener oljeprisfallet og partene i arbeidslivet må ta skylda for at forskjellene øker.
Nå får Erna Solberg refs for forklaringen på de økende forskjellene.

Nå får Erna Solberg refs for forklaringen på de økende forskjellene.

Ole Palmstrøm

helge@lomedia.no

– Det er inntekstutviklingen i øvre sjikt som er hovedgrunnen til at inntektsforskjellene har økt i Norge de siste 30 årene. De som tjener mest mottar en stadig større del av den totale inntekten, sier SSB-forsker Roger Aaberge til FriFagbevegelse.

Han hevder at det ikke finnes analyser som støtter påstanden om at oljeprisfallet har hatt betydning for den økende ulikheten i Norge.

– Våre studier viser at hovedgrunnen til økt ulikhet er økningen i inntektsandelene til de rikeste og at dette hovedsakelig er kapitalinntekter. Den økte innvandringen fra fattige land har også bidratt til økt inntektsulikhet de siste 20 årene. Grunnen er at mange av innvandrerfamiliene har lave inntekter som skal deles på mange personer. Dette er også den viktigste grunnen til økningen i fattigdom, sier han.

Les også: SSB-forsker: Siv Jensen tar feil, innvandring er ikke hovedårsaken til ulikhet

Solberg får refs

Økte økonomiske forskjeller har skapt en ordkrig mellom Ap-leder Jonas Gahr Støre og statsminister Erna Solberg (H).

Ap-lederen reagerer på en tabell fra ulikhetsmeldingen som regjeringen la fram for to uker siden, som viser at kjøpekraften til de som utgjør den laveste tredjedelen i inntektsfordelingen har blitt lavere i løpet av årene Erna Solberg har vært statsminister.

Den tidelen med aller minst hadde 1,3 prosent mindre å rutte med etter skatt i 2017, sammenlignet med i 2013. I samme periode økte den rikeste tidelen sine inntekter etter skatt med 5,6 prosent.

Statsministeren avviser imidlertid at årsaken til at husholdningene med de laveste inntektene har fått enda mindre under henne er et resultat av skattepolitikken hun fører.

I dette inntektsmålet inkluderes alle de inntektene til husholdene som er skattlagt på personlig hånd. Dessuten legges det til kontantoverføringer og trekkes fra personskatt. Husholdsinntektene gjøres så om til personinntekter, der det tas hensyn til at hushold med flere personer kan dele på inntekter og utgifter.

Effekten av oljeprisfallet og arbeidsmarkedspolitikken på inntektsfordelingen er ikke uten videre lett å fastslå, mener Aaberge.

Les også: Ulikhetene i Norge øker. Her er ekspertenes råd for å utjevne forskjellene

LO: – Dette er obstruksjon

– Støre tar feil, og må jo i så fall mene at det er arbeidslivets parter i LO og NHO som har gjort noe galt siden det er de som i hovedsak styrer lønnsdannelsen i Norge. Dessuten var det jo egentlig verre enn dette, for det var jo sånn at i 2016 fikk 80 prosent av alle i Norge dårligere råd som følge av at vi hadde et oljeprisfall. Så har vi hatt moderate lønnsoppgjør for å klare å få tilbake jobber og vekst i norsk økonomi, noe jeg er takknemlig for at ansvarlige parter i arbeidslivet har sørget for, sa Erna Solberg til NRK.

LOs sjefsøkonom, Roger Bjørnstad kaller uttalelsen om partene i arbeidslivet en obstruksjon.

– Hun svarer jo på et helt annet spørsmål, sier Roger Bjørnstad til FriFagbevegelse.

Bjørnstad mener at partene har tatt makroøkonomisk ansvar og motvirket økt ulikhet gjennom lavlønnstillegg. Det er andre ting som gjør at forskjellene øker.

– Hun snakker om noe helt annet enn hvorfor forskjellene er blitt større. Ja, vi har skyld i at lønnsveksten har vært moderat. Men ikke at ulikhetene har økt. Tvert imot har vi hindret dette fordi vi har gitt lavlønnstillegg hvert år, sier han.

– Egentlig blir det bare surr å svare på dette, legger han til.

– Det er politikken og kombinasjonen av markedskrefter og at man ikke gjør noe med markedskreftene som skaper ulikhetene. Det er en villet politikk. For en del av arbeidstakerne er markedskreftene rett og slett blitt for tøffe. Det er ikke nok jobber, for mange konkurrerer om jobbene, og regjeringen fører en politikk som ikke hindrer sosial dumping som ligger i bunnen. Så gir regjeringen skattelette for kapital samtidig som det er strammet inn for arbeidsfolk. Det er ikke mye penger i det store og hele, men det rammer veldig skjevt, sier LOs sjeføkonom, Roger Bjørnstad, til FriFagbevegelse.

– Dessuten har regjeringens lønnspolitikk i staten gjort at mer fordeles lokalt, noe som gjør at lederne kan hente ut mer. Ledere har fått en langt større lønnsvekst enn vanlige arbeidstakere, sier Bjørnstad.

Les også: Full krangel om regjeringens ulikhetsmelding

Ap: – Bortforklaringer

Ap-leder Jonas Gahr Støre er ikke i tvil om at Erna Solberg må ta sin del av ansvaret for at de økonomiske forskjellene øker i Norge.

– Dette er et resultat av høyre-regjeringens politikk og viser at Erna Solberg er en statsminister som ikke gjør noe for å demme opp for økte økonomiske forskjeller i Norge. De sier at økt tillit og små forskjeller er viktig, men det er ikke det som skjer når vi ser på tallene. Det er svært alvorlig, både for enkeltmenneskene som faller fra men også for hele samfunnet, sier Jonas Gahr Støre til FriFagbevegelse.

Stortingsrepresentant Nils Kristen Sandtrøen (Ap) mener påstanden om at det er oljeprisfallet og partene i arbeidslivet som er årsaken til de økende forskjellene, bare er bortforklaringer.

– Oljeprisfallet påvirker hele økonomien i Norge. Det er Høyre-politikken til Erna Solberg som skaper ulikhetene. Det er et ideologisk skille som skaper økende ulikhet, sier Nils Kristen Sandtrøen til FriFagbevegelse.

– Det er ulikheten i lønn som er den aller største driveren til de store forskjellene. Flere faste jobber og mindre bruk av den gammeldagse innleide arbeidskraften ville hjulpet på dette. Hadde en forsterket arbeidsmiljølov blitt fulgt opp bedre av regjeringen, hadde det skapt mindre ulikheter, mener han.

Han mener det heller ikke er riktig å skyve ansvaret over på partene i arbeidslivet.

– Det er ufint av Erna Solberg å skylde på arbeidslivets parter, mener han.

– De som har de dårligst betalte jobbene er uorganiserte. Hvis regjeringen ville bidratt til flere faste jobber, at flere ble organisert og at alle kunne forhandlet lønn sammen, hadde ulikhetene blitt mindre.

– Tre av 10 hjem i Norge er blitt dårligere stilt etter at Erna Solberg er blitt statsminister. Regjeringen kutter i velferden, om det er funksjonshemmede som mister bilstøtte, pendlere som mister fradrag, flere som må over på sosialhjelp, dyrere egenandeler og så videre, gjør det at de som har minst får mindre, mens de som er rike får mer i form av skattelette.

Les også: Null lønnsvekst for de dårligst betalte de siste ti årene

Solberg: Arbeidslivet viktigst

Erna Solberg hevder overfor FriFagbevegelse at det hun kommenterte var utviklingen de 30 siste årene, ikke de fem årene hun har sittet som statsminister.

– For meg er det viktigst å snakke om hva vi trenger i framtiden. Oljeprisfallet har selvsagt lite med utviklingen de siste 30 årene å gjøre. At arbeidlivsets parter har hatt moderate lønnsoppgjør er selvsagt bra, men konkurransen på arbeidsmarkedet er også blitt veldig mye tøffere på grunn av arbeidsinnvandringen. Kompetansemangel gjør at flere havner utenfor arbeidslivet. Og så er 50 prosent av de som havner i den nederste tidelen innvandrere.

– En ungdom som fullfører videregående skole vil om 10-15 år være i jobb og gjøre ulikhetene i samfunnet mindre. Her er vi i kjernen av debatten om ulikheter. Lykkes vi med å få flere som står utenfor inn i arbeid, får vi mindre ulikhet. En innvandrer som får godkjent medbragt utdannelse og får en relevant jobb, vil om 5-10 år være en bidragsyter til velferdssamfunnets bærekraft. Og bidra til mindre ulikhet, sa Erna Solberg i sin landsmøtetale.

– Det å investere i mennesker bidrar til et bærekraftig velferdssamfunn og til mindre ulikhet, sa hun.

Meld deg på nyhetsbrevet vårt

Følg oss på Facebook

Annonse
Annonse