JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
VIL HA HØYRESIDEN MED: AUF-leder Astrid Hoem og Eskil Pedersen er glade for at ikke AUF står aleine lenger i debatten om å forebygge høyreekstremisme.

VIL HA HØYRESIDEN MED: AUF-leder Astrid Hoem og Eskil Pedersen er glade for at ikke AUF står aleine lenger i debatten om å forebygge høyreekstremisme.

Jan-Erik Østlie

Ti år siden 22. juli

Eskil Pedersen: – Jeg og AUF ble kalt fiender av demokratiet

Tidligere AUF-leder Eskil Pedersen og nåværende leder Astrid Hoem har hatt ti stormfulle år. Nå er de glade for at de fleste erkjenner at 22. juli 2011 var et angrep på AUF og Arbeiderpartiet.



21.07.2021
07:00
23.07.2021 12:58

jan.erik@lomedia.no

Allerede 23. juli 2011 sa han setningen mens han satt nedsunket i sin egne dystre tanker på Sundvollen Hotell: «Vi skal tilbake til Utøya!»

– Mente du virkelig det?

– Vel, kroppen sa nei, men hodet ja. Og jeg stolte på hodet, sier Eskil Pedersen ti år seinere. Den gangen var han leder av AUF og sto midt opp i det, nå ser han det hele i ettertankens lys.

Astrid Hoem, dagens AUF-leder, var også på Utøya og Sundvollen Hotell den gangen, også hun gjorde seg sine tanker.

– Nå er vi ferdige som organisasjon, tenkte jeg, helt til Eskil sa vi skulle tilbake, sier hun.

Utøya – arbeiderbevegelsens styrke

Eskil Pedersen var på sin første AUF-sommerleir på Utøya i 2000, Astrid Hoem ti år seinere. Nå møter Frifagbevegelse dem begge på den samme øya. Pedersen forteller at det er viktig for ham å bidra. Derfor har han vært her en del i de ti årene etter terroren, men forteller at det alltid er veldig spesielt å være her. Denne dagen, tre dager før ti-årsmarkeringen, gleder han seg over å se det livet og engasjementet som Utøya utstråler.

– Ja, vi har lykkes med å komme tilbake til øya vår. Fire år etter terroren var vi tilbake med sommerleir her, det er imponerende at AUF har klart det. Men det handler jo også om hvor viktig denne øya er for AUF, sier han.

Å komme tilbake til Utøya ble for Hoem et konkret symbol på at AUF sto imot, for Pedersen er utsagnet også en metafor som skulle fortelle alle at gjerningsmannen ikke skulle få true AUF til å forlate det kjære stedet sitt i Tyrifjorden.

– Utøya forteller noe helt vesentlig om arbeiderbevegelsens styrke i Norge, denne øya er en av grunnene til at vi er sterke, sier han.

Therese overlevde terroren på Utøya: – Hvis du spør meg i dag vet jeg vet ikke om vi har lært eller styrket oss, kanskje er det heller motsatt

(Saken fortsetter under bildet)

Eskil Pedersen, AUF-leder 2010-2014.

Eskil Pedersen, AUF-leder 2010-2014.

Jan-Erik Østlie

Så kom NATO til Utøya

Og hvem dukker ikke opp på Utøya denne dagen, en mann som har vært her utallige ganger tidligere? Jo, nok en AUF-leder, riktig nok en for lengst avgått en. I dag er han generalsekretær i NATO, han kommer ruslende bort til oss sommerbrun og i fritidsklær, blå bukse og kritthvite sko. Han klemmer litt på Pedersen og Hoem og nikker til FriFagbevegelse.

– Hei, jeg heter Jens, sier han med en jovialitet som bare en Stoltenberger kan vise, som om jeg ikke visste hvem han er!

Men noe intervju har han ikke tenkt å gi, han har ferie, holder seg generelt sett unna alt som lukter av norsk politikk. Skjønt, han skal holde en liten appell til AUF-ungdommen på et webinar noe seinere.

– De to der er fine folk, sier Jens Stoltenberg, peker på Pedersen og Hoem og lister seg smilende unna. Ikke langt unna skimtes to voksne karer med ørepropper. En generalsekretær i NATO får sjeldent være helt aleine.

Ann Kristin mistet sønnen 22. juli: – Jeg tenkte det måtte være trygt å sende Aleksander til Utøya

(Saken fortsetter under bildet)

Generalsekretær i NATO, Jens Stoltenberg.

Generalsekretær i NATO, Jens Stoltenberg.

Jan-Erik Østlie

Oppgjøret som uteble

Pedersen og Hoem er enig i at oppmerksomheten rundt tiårsmarkeringen av terroren på Utøya har vært massiv. Bøker, filmer og utallige avisartikler og kronikker. Ingen av dem har noe imot det, og begge gleder de seg over at det nå har skjedd en endring – at det nå snakkes mer sant om hva som den gangen skjedde, at det ikke var en ulykke, men et bevisst politisk angrep på AUF og Arbeiderpartiet. Pedersen forstår hvorfor denne prosessen har tatt litt tid.

– Vi skulle være så verdige, vi skulle ikke være sinte. I dag har vi kommet til et punkt der vi kan og tør si det som det var, sier Pedersen.

– Hvorfor ikke rett etterpå?

– Vi prøvde jo på ulike måter høsten 2011. Jeg var blant annet på den årlige Kartellkonferansen på Gol det året og snakket om dette, forsøkte å ta et politisk oppgjør. Men vi i AUF møtte en øredøvende stillhet fra mange voksne politikere, forteller han.

Pedersen mener at mange har vært veldig naive, men det aller viktigste nå er å gjøre alt for å forhindre at dette skjer igjen.

– Det er min motivasjon for å snakke om dette igjen og igjen, sier han.

– Rommet var ikke der, mange var ikke interessert i at vi skulle snakke om dette, sier Hoem. Første gang hun skulle snakke om 22. juli 2011 internt i AUF måtte hun hoppe over de vanskelige tingene. Det satt 15-16-åringer på første rad og hørte på henne.

– Jeg klarte ikke gi det alvoret inn i livet til så unge mennesker, sier hun.

Mye lest: Dette er historien om tre folkehjelpere som ble dratt inn i dramaet 22. juli 2011 fra hver sin kant

(Saken fortsetter under bildet)

NATO-GENERALSEKRETÆREN: PÅ Utøya denne dagen ruslet også Jens Stoltenberg rundt. Det ga ham anledning til å gi AUF-ungdommen på et webinar noen gode råd sammen med Astrid Hoem og Eskil Pedersen.

NATO-GENERALSEKRETÆREN: PÅ Utøya denne dagen ruslet også Jens Stoltenberg rundt. Det ga ham anledning til å gi AUF-ungdommen på et webinar noen gode råd sammen med Astrid Hoem og Eskil Pedersen.

Jan-Erik Østlie

To ulike veier

Både Pedersen og Hoem har skrevet bidrag i AUFs egen bok om 22. juli, men ingen av dem går svanger med egen bok. Pedersen erkjenner at tida ikke har strukket til, han har isteden prioritert å gi mange intervjuer. Begge er de glade for at mange andre har skrevet bøker om sine opplevelser den bestemte dagen og om dagene etterpå. Det holder den viktige samtalen i gang.

Etter 2011 har de to valgt hver sine veier videre. Pedersen tok gjenvalg som AUF-leder i 2012, men ga seg to år seinere. Han sitter riktig nok i dag i Oslo bystyre, men hvorfor forlot han i 2014 politikken?

– Vi mistet jo regjeringsmakten, det innskrenker jobbmulighetene for en arbeiderpartipolitiker. Halve livet mitt var brukt på AUF, og ledervervet var verdens gøyeste jobb, men etter 2011 ble det mørkt og tungt, jeg ble sliten og hadde lyst til å gjøre noe annet.

Og ingen har klandret ham for det valget, forteller han. Hoem, derimot, hun ble trigget av 22. juli, hun ville gjøre en innsats og har i dag altså overtatt Pedersens tidligere verv.

Fått med deg denne? Bjørn Thomas ble med i Vigrid som 16-åring. Terrorangrepet 22. juli ble et vendepunkt

Ingen fasit

Når det gjelder det politiske oppgjøret etter 22. juli 2011 som så mange roper på må tas, erkjenner de begge at det her ikke er snakk om noen quick fix – det fins ingen fasit. De har tro på samtalene som skal forhindre høyreekstremismen, men disse samtalene må føres av flere enn bare AUF og den politiske venstresiden. Det er rett og slett en kontinuerlig kamp alle må ta. Pedersen mener likevel at AUF fortjener stor ros for at de reiser debatten. Likevel kan det se ut som jo mer du hever stemmen mot de høyreekstreme, desto mer ekstreme blir de.

– Er dette en kamp mot vindmøller?

– Det fins ingen annen løsning enn å snakke høyt om dette, men vi har ulike stemmer. Det er Erna Solberg som snakker best til sine velgere. Skjønt, den store majoriteten i Norge er jo nå enige om det grunnleggende her, sier Pedersen.

Dei overlevde terroren på Utøya: Ti år etter saknar Andreas og Vegard framleis eit oppgjer med tankegodset bak

Minnesmarkeringene under regjeringen Solberg

Det fins AUF-ere som føler en viss ambivalens ved å delta på minnesmarkeringer der Erna Solberg holder hovedtalen uten å nevne at dette var et angrep på AUF og arbeiderbevegelsen. Hoem har vært på mange av markeringene i de ti årene som har gått, og syns de har vært fine. Pedersen ønsker ikke å gå i detalj når det gjelder hans egne opplevelser av de minnesmarkeringene han har vært med på, men han husker godt den første markeringen hvor Solberg var statsminister – i 2014. Og det har heller ikke vært gitt under Solbergs regjeringstid at den sittende AUF-lederen skulle holde taler i regjeringskvartalet.

– Det var jo uvant da Erna Solberg første gang kom på minnesmarkeringen her på Utøya i 2014. Men samtidig er det svært viktig at vi bevarer den respekten og verdigheten som eksisterer på tvers av partiskillene når vi diskuterer 22. juli-terroren, sier Pedersen.

Ina ble skutt fire ganger av terroristen: – Nå har jeg innsett at jeg er et tidsvitne og må fortelle. Jeg må fortelle for at det som skjedde blir i Norges hukommelse

Elefanten i rommet

Det er ingen hemmelighet at gjerningsmannen Anders Behring Breivik en gang var sterkt knyttet opp mot Fremskrittspartiet, det er heller ingen hemmelighet at enkelte Fremskrittsparti-politikere har levert upassende utsagn i løpet av denne tiårsperioden. En av dem førte sågar til at en statsråd måtte gå av. Derfor kan det kanskje være betimelig å spørre om den politiske venstresida er redde for å henge bjella på katten, eller å konfrontere Fremskrittspartiet med holdninger som mer pisker opp debatten enn roer den ned.

– Alle politiske partier bør ta en sjølransaking, også Fremskrittspartiet. Men dette handler ikke om et oppgjør med et bestemt politisk parti, men om ytterliggående og høyreekstreme synspunkter, sier Hoem.

(Saken fortsetter under bildet)

Dagens AUF-leder, Astrid Hoem.

Dagens AUF-leder, Astrid Hoem.

Jan-Erik Østlie

Pedersen er ikke uenig.

– Fremskrittspartiet har ikke skylda for 22. juli 2011, det er det kun gjerningsmannen som har. Samtidig skal ikke Fremskrittspartiet få si hva de vil om dette uten å bli motsagt. At debatten til tider har vært sånn, er absurd. Fremskrittspartiet har ikke vært de som har roet gemyttene eller hatt noen interesse av å moderere ekstreme kommentarer på internett, sier Pedersen.

Mye lest: Netthets mot AUF-ere: Jannike får høre at hun skulle vært drept på Utøya

– AUF er en fantastisk skole

Før de drar fra Utøya denne mandagen holder Pedersen og Hoem et webinar der om lag 50 AUF-medlemmer deltar digitalt. Som nevnt starter det med en hilsen fra Jens Stoltenberg, deretter går de gjennom hva som hendte for ti år siden. Stort sett er det Hoem som spør, Pedersen som svarer og forteller. Og hva med tida etterpå?

(Saken fortsetter under bildet)

WEBINAR: Astrid Hoem og Eskil Pedersen fortalte om lag 50 AUF-ere historien om 22. juli 2011, hvordan de opplevde terroren og har hatt det i årene etterpå.

WEBINAR: Astrid Hoem og Eskil Pedersen fortalte om lag 50 AUF-ere historien om 22. juli 2011, hvordan de opplevde terroren og har hatt det i årene etterpå.

Jan-Erik Østlie

– Hvordan skulle vi inkludere alle nye medlemmer og la de få utløp for det politiske engasjementet sitt? Hvordan skulle vi i ledelsen snakke om 22.juli? Skulle jeg nevne det i alle talene jeg holdt? Til mediene? Hvordan skulle vi da komme tilbake til politikken? Det var hele tida et spørsmål om å finne en god og riktig balanse, sier han.

Pedersen mener nemlig ord har noe å si, men det er likevel vanskelig å holde interne seminarer om høyreekstremisme for folk som har mistet sine aller kjæreste venner. At det i dag snakkes sannere om hva som den gangen skjedde, mener han AUF skal ha mesteparten av æren for.

– AUF er en fantastisk skole, i AUF har jeg lært alt det viktige i livet, sier Eskil Pedersen.

– Det har faktisk tatt ti år å komme dit vi er nå, sier Astrid Hoem.

LÅVEVEGGEN: I dag er hatet som besøkte Utøya 22.7.11 skiftet ut med ren kjærlighet.

LÅVEVEGGEN: I dag er hatet som besøkte Utøya 22.7.11 skiftet ut med ren kjærlighet.

Jan-Erik Østlie

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
21.07.2021
07:00
23.07.2021 12:58



Mest lest

Bjørnar Moxnes

Bjørnar Moxnes

Jan-Erik Østlie

Rødt vil senke sperregrensa – Ap-politiker vil øke den

Debatt:

Roald Arentz

Roald Arentz

Tormod Ytrehus

Drosjesjåførene er blant Norges dårligst betalte arbeidstakere, skriver Roald Arentz

Erna Solberg

Erna Solberg

Leif Martin Kirknes

Flere unge uføre under Erna Solbergs regjering. Her er hennes jobb-løsning

PÅ NETT: Er det greit å sparke en ansatt som snoker i en helsejournal? Nå skal Høyesterett diskutere saken.

PÅ NETT: Er det greit å sparke en ansatt som snoker i en helsejournal? Nå skal Høyesterett diskutere saken.

Colourbox

Helsefagarbeideren fikk sparken etter å ha snoket i en pasientjournal. Nå går saken til Høyesterett

Kari Elisabeth Kaski

Kari Elisabeth Kaski

Jan-Erik Østlie

Laksemilliardær advarte mot formuesskatt: – Uhorvelig frekt, svarer SV

Jonas Gahr Støre

Jonas Gahr Støre

Helge Rønning Birkelund

Støre om Sp-angrep: – Vi er konkurrenter, men ikke motstandere

Bjarne Lagesen svarer om funnene i LOs sommerpatrulje

Bjarne Lagesen svarer om funnene i LOs sommerpatrulje

LO/Trond Isaksen (pressefoto)

Ulovlig overvåking og manglende kontrakter: Her er funnene fra LOs sommerpatrulje

Erna Solberg er ikke like bekymret for ulikhetene i Norge som LO og venstresiden i norsk politikk.

Erna Solberg er ikke like bekymret for ulikhetene i Norge som LO og venstresiden i norsk politikk.

Helge Rønning Birkelund

Norge er verdensledende på små forskjeller, mener Erna Solberg. Hun vil nyansere debatten om ulikhet

Per Sandberg gikk av som fiskeriminister og nestleder i Fremskrittspartiet i august 2018. I mars 2021 ble han enstemmig valgt som førstekandidat for Liberalistene i Oslo ved stortingsvalget til høsten.

Per Sandberg gikk av som fiskeriminister og nestleder i Fremskrittspartiet i august 2018. I mars 2021 ble han enstemmig valgt som førstekandidat for Liberalistene i Oslo ved stortingsvalget til høsten.

Jan-Erik Østlie

Liberalistene får en halv million i pengegave fra Bahamas

Amazon

Amazon

Wikimedia Commons

Amazon-ansatte i USA kan juble: Får etterbetalt millionbeløp

De fem partilederne på venstresida har mer grunn til å glede seg over juli-tallene enn motstanderne på høyresida.

De fem partilederne på venstresida har mer grunn til å glede seg over juli-tallene enn motstanderne på høyresida.

Stortinget

Juli-tallene: Klart flertall for regjering med Ap, Sp og SV

Erna Solberg

Erna Solberg

Leif Martin Kirknes

Solberg: Høyresiden har ikke mer ansvar for oppgjør med høyreekstremisme

Audun Lysbakken

Audun Lysbakken

Jan-Erik Østlie

Lysbakken: Arbeidsfolk har betalt prisen for krisen

Erlend Angelo

Sjømatbedriftene krever null moms på sjømat

Kommentar

Roger Heimli

Roger Heimli

Jan-Erik Østlie

Skattelette for unge vil øke forskjellene, skriver Stein Sneve

I flere byer har det under pandemien vært demonstrasjoner mot utkastelse.

I flere byer har det under pandemien vært demonstrasjoner mot utkastelse.

(AP Photo/Michael Dwyer)

Slutt på koronatiltak : Millioner av amerikanere kan bli hjemløse

Arkivfoto fra VM i yrkesfag.

Arkivfoto fra VM i yrkesfag.

Leif Martin Kirknes

Nye tall: Yrkesfag er mer populært enn studieforberedende

Kommentar

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum

Leif Martin Kirknes

Sp satser i nord, skriver Stein Sneve

Jannicke Skaanes

Jannicke Skaanes

Alf Ragnar Olsen

Firebarnsmor og DNB-tillitsvalgt Jannicke har troen på valgfri bruk av hjemmekontor

Tormod Ytrehus

LO-forbund melder om færre permitterte


Flere saker