Stortingsvalget:
Få stortingskandidater vil lovfeste miljøterapeuter i skolen: – For lite offensivt, mener FO
Å lovfeste miljøterapeuter i skolene er en av FOs viktigste saker før valget. Men forslaget mangler oppslutning hos de politiske partiene.
Selv om mange partier synes miljøterapeuter i skolen er viktige, ønsker de ikke å lovfeste dem. Bilde er tatt i en annen sammenheng. Illustrasjonsfoto.
Helge Skodvin
hanna@lomedia.no
I årevis har FO jobbet for at miljøterapeuter i skole skal bli lovfestet, og rett før jul i fjor fikk kampsaken deres et kraftig oppsving. Da startet vernepleier Trond Helgheim Spurkeland oppropet «Ja til nasjonalt krav til miljøterapeuter i skolesektor», som ble signert av tusenvis.
Tidligere i år sa FOs leder for profesjonsrådet for vernepleiere, Marit Selfors Isaksen, at hun har troa på at det vil skje en endring snart og var glad for oppropet. Men har engasjementet egentlig hatt særlig innvirkning?
– For lite offensivt
Før sommeren spurte FO alle partienes førstekandidater over hele landet om de vil jobbe for en lovfesting av miljøterapeuter i skolen. Svarene kan tyde på at FO må stålsette seg for videre kamp.
Mens Sosialistisk Venstreparti (SV) og Rødt i stor grad støtter forslaget, er det stort sett ingen av de andre førstekandidatene fra de andre partiene som vil gå inn for en lovfesting. Ja, mange mener at miljøterapeuter i skolen er viktig, men det er også de andre yrkesgruppene i skolen, sier flere.
Nederst i saken kan du se hva partiene har svart.
Mye lest: Gustav Witzøe-selskap brøt loven i fem år, men slipper straff
FOs leder for profesjonsrådet for vernepleiere, Marit Selfors Isaksen, har kjempet lenge for at miljøterapeuter skal bli selvsagte stillinger i skolen.
Hanna Skotheim
– Selfors Isaksen, hva tenker du om at majoriteten av førstekandidatene dere har spurt ikke svarer ja til at de ønsker en lovfesting?
– Politisk påvirkning og endring kan ta lang tid. Det som er positivt, er at flere partier anerkjenner behovet for miljøterapeuter i skolen selv om de peker på andre løsninger enn vi gjør. De ser behovet for tverrfaglighet i skolen selv om de ikke tar steget helt ut. Det er et paradoks at man må lovfeste noe for at de tjenestene barn og unge har behov for skal bli gitt. Men det må til.
– Flere av førstekandidatene mener det må være opp til hver enkelt kommune og skole om de velger å satse på miljøterapeuter eller ikke, og vil derfor ikke gå inn for en lovfesting. Hva tenker du om det?
– Det er for lite offensivt å legge ansvaret over på kommunene. Når kommunene selv skal ordne opp og bruke så mye penger på det, kommer gjerne tjenestene som ikke er lovpålagte i en skvis. Det er trist at prioriteringene rammer barn og unge.
Fått med deg denne? Når Nav-pengene blir satt på pause: «Ekstremt stress»
Gir ikke opp
– Dere har brukt mye tid og krefter på å få gjennomslag for dette forslaget. Ut ifra svarene fra førstekandidatene kan det likevel se ut som dere fortsatt har en lang vei å gå. Tror du dere vil få forslaget gjennom en dag?
– En del av det politiske arbeidet er å utvikle gode allianser med nye samarbeidspartnere, så vi gir på ingen måte opp. Vi holder fast ved at vi trenger sosialfaglig kompetanse for å løse de problemene barna har i skolen som ikke fanges opp av lærerne. Vi lar oss ikke knekke om dette ikke går gjennom. Men vi er forundret over at ikke flere partier trøkker mer på når de vet hvor viktig miljøterpautene kan være for at elever klarer å fullføre skolen. Ikke minst hvor viktig det er for samfunnet.
– LO stiller seg heller ikke bak forslaget. De sier at de ikke har noe politikk på området og viser til FO. Hva tenker du om det?
– Det er ikke overraskende. De holder seg rolig i båten i saker det er ulike meninger om.
En lang kamp
Det at alle skoler bør ha miljøterapeuter tilgjengelig, er ingen ny kampsak for LO-forbundet. Langt derifra. Allerede tidlig på 2000-tallet var det viktig for FO å vise hvilke kompetanse og rolle barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere har i barnehagen og skolen. Og hele veien fram til i dag har forbundet gitt en rekke innspill til politikere om hvor viktig miljøterapeuter er i skolen, blant annet i forbindelse med at opplæringsloven skal få seg et ansiktsløft innen 2023. Og i regjeringens arbeid med å vurdere hvilket ansvar og hvilke oppgaver ulike profesjoner skal ha i skolen, har FO understreket hvor viktig det er at de sosialfaglige profesjonene tas med i vurderingen.
– Det er viktig å ikke miste troen selv om ikke alle forstår viktigheten av saken med en gang. Tradisjonen for at det er lærere som jobber i skolen, er sterk. Det tar tid å forstå at skolen også trenger andre funksjoner som gjør at elevene er i stand til å lære, sier Selfors Isaksen.
FOs viktigste saker fram mot stortingsvalget 2021
Helhetlig sosialpolitikk:
• Bedre dialog og flere kontaktflater mellom tjenester som gir oppfølging.
• Satsning på forebygging og tidlig innsats.
• Styrking av arbeidet mot fattigdom, trangboddhet og andre sosiale samfunnsproblem.
Rett kompetanse:
• Flere ansatte med sosialfaglig kompetanse i kommunalt forebyggende arbeid, i barnehage, skole, videregående skole og nærmiljøarbeid.
• Flere vernepleiere i tjenester til personer med utviklingshemming.
• Autorisasjon for sosionomer og barnevernspedagoger.
Trygghet i arbeidslivet
• Forebyggende arbeid mot vold og trusler.
• Nok tid og bemanning for å gi gode tjenester.
• Lønns- og arbeidsvilkår som sikrer rekruttering.
«Vil du jobbe for en lovfesting av miljøterapeuter i skolen?»
Arbeiderpartiet:
Det er kun én av førstekandidatene som sier et tydelig «ja» til lovfesting av miljøterapeuter i skolen. De andre kandidatene sier at de ikke har tatt stilling til lovfestingen, men at de vil gi kommunene mulighet til å ansette flere miljøarbeidere og miljøterapeuter på skoler for å styrke et godt læringsmiljø. Flere av kandidatene nevner også at de ønsker er «sterkt lag rundt elevene».
Høyre:
Vil ikke lovfeste at det må være miljøterapeuter ansatt på alle skoler, men de ser gjerne flere miljøterapeuter i skolen. Høyre er også opptatt av at de vil «bygge et lag rundt eleven» som blant annet inkluderer «lærere, spesialpedagogiske ressurser, pedagogisk-psykologisk tjeneste og helsestasjons- og skolehelsetjenesten».
Senterpartiet:
Det er kun én av førstekandidatene som sier «ja» til lovfesting. De andre støtter ikke forslaget, men vil «legge til rette for et større tverrfaglig lag rundt eleven, blant annet med miljøterapeuter». Og for å få det til, vil partiet gi tilstrekkelig økonomisk evne- og frihet til å ansette miljøterapeuter i skolen.
Fremskrittspartiet:
Partiet mener det er den enkelte skoleeier og skole som selv må bestemme løsninger og prioriteringer. Derfor vil ikke FrP ha noen nasjonal lovfesting av miljøterapeuter.
Venstre:
Venstre vil ikke overstyre kommunene og mener det er opp til dem selv. De anbefaler likevel kommunene å bruke miljøarbeidere for å bedre skolemiljøet.
Kristelig Folkeparti:
Partiet ønsker ikke å arbeide for en lovfesting av miljøterapeuter i skolen, men ser behovet for at flere yrkesgrupper bør inn i skolen.
Sosialistisk Venstreparti:
Alle førstekandidatene mener alle skoler må ha miljøterapeuter. De fleste svarer tydelig «ja» på forslaget om lovfesting, mens noen ikke sier det eksplisitt, men mener det må være miljøterapeuter på alle skoler for at «alle skal ha det bra, bli sett og hørt og få et bedre grunnlag for å gjennomføre skolen».
Miljøpartiet De Grønne:
Partiet har ikke vedtatt en konkret lovfesting, men mange av førstekandidatene sier at de jobber for å styrke deres rolle og øke antallet miljøterapeuter i skolen. Det er likevel noen av førstekandidatene som sier de mener en lovfesting er rett vei å gå.
Rødt:
Mange av førstekandidatene sier klart «ja» til en lovfesting. De som ikke sier det eksplisitt, sier imidlertid at de mener at «skolene må ta i bruk flere yrkesgrupper for å gi elevene et godt tilbud, for eksempel spesialpedagoger, miljøarbeidere, barne- og ungdomsarbeidere og helsepersonell».
Flere saker
FOs viktigste saker fram mot stortingsvalget 2021
Helhetlig sosialpolitikk:
• Bedre dialog og flere kontaktflater mellom tjenester som gir oppfølging.
• Satsning på forebygging og tidlig innsats.
• Styrking av arbeidet mot fattigdom, trangboddhet og andre sosiale samfunnsproblem.
Rett kompetanse:
• Flere ansatte med sosialfaglig kompetanse i kommunalt forebyggende arbeid, i barnehage, skole, videregående skole og nærmiljøarbeid.
• Flere vernepleiere i tjenester til personer med utviklingshemming.
• Autorisasjon for sosionomer og barnevernspedagoger.
Trygghet i arbeidslivet
• Forebyggende arbeid mot vold og trusler.
• Nok tid og bemanning for å gi gode tjenester.
• Lønns- og arbeidsvilkår som sikrer rekruttering.
