Steinar Schjetne

steinar.schjetne@lomedia.no

– Vi ser det over hele linja nå, at kommuner må kutte i velferdstjenestene for å få økonomien til å gå opp, sier leder Helene Harsvik Skeibrok i Fagforbundet til FriFagbevegelse.

De rødgrønne partiene klarte riktignok å presse fram ytterligere fire milliarder i nye inntekter til kommunene og fylkeskommunene neste år.

Fra før hadde regjeringen foreslått 4,2 milliarder.

Det er langt fra nok, svarer deltakerne i undersøkelsen Sentio Research har gjort for Fagforbundet.

• Sju av ti svarte at de er helt (50 prosent) eller litt (21 prosent) enige i at kommuneøkonomien må styrkes ytterligere i årene som kommer. Svarene er gitt etter budsjettenigheten.

• Hele åtte av ti deltakere er svært (51 prosent) eller litt (29 prosent) bekymret for at kommunene blir tvunget til å kutte i velferdstilbudet – som skole, barnehager og eldreomsorgen.

• Andelen som er bekymret for kutt i tjenestetilbudet er nokså lik, og ligger godt over 80 prosent, i de ulike landene. Oslo trekker gjennomsnittet ned. Her svarer 64 prosent at de er svært eller litt bekymret.

Måtte ha minst 10 milliarder

– Før forhandlingene om statsbudsjettet var vi klare og tydelige på at kommuneøkonomien måte styrkes. Det rødgrønne fikk økt de frie midlene, men det er fortsatt ikke nok, sier Skeibrok.

Dyrtida – renteutgifter som har mer enn tredoblet seg, skyhøy prisvekst og økte strømpriser – har rammet også kommunene beinhardt.

Skeibrok krevde at kommunenes økonomi i 2026 ble styrket med minst 10 milliarder kroner for å kunne dekke behovene som opprettede tjenestetilbudet.

Med en samlet økning i statsbudsjettet på 8,2 milliarder kroner, er det med andre ord fortsatt en lang vei å gå.

– Det er jo kommunene som er nærmest innbyggerne, og ikke minst som leverer velferd til folk hver dag. Det er klart det er krevende å se at den trange økonomien gå utover både innbyggere og ansatte, sier Skeibrok.

KS: – Viktig bidrag

I en svært krevende situasjon er økningen i frie inntekter et viktig bidrag som kan hjelpe kommunene blant annet med å forbedre kollektivtilbudet, ifølge styreleder Gunn Marit Helgesen i KS.

Men behovet er enda større hvis kommunene skal unngå å kutte i tjenestene, viser kommuneorganisasjonens budsjettundersøkelse. Den ble tatt opp før statsbudsjettet var landet.

– Det ser vi også når kommunene nå behandler sine budsjetter, understreker Helgesen overfor FriFagbevegelse.

Den vanskelige økonomien de siste årene skyldes at flere faktorer slår inn samtidig.

– Det mest akutte er at rentenivået og prisveksten har vært høy i flere år. I tillegg må kommuner og fylkeskommuner gjøre store endringer i tjenestene til både eldre og barn, fordi befolkningen endrer seg dramatisk. Det blir mange flere eldre, færre barn og unge og knapphet på arbeidskraft, sier hun.

Budsjett for nedbemanning

Budsjettundersøkelsen avdekker blant annet at kommunesektorens budsjetterte lønnsutgifter vokser mindre enn den anslåtte lønnsveksten neste år. 

I gjennomsnitt legges det opp til en lønnsvekst i kommunene på like over 3 prosent.

Statistisk sentralbyrå (SSB) anslår lønnsveksten neste år til 3,8 prosent i sin siste konjunkturrapport.

• 25 av kommunene budsjetterer med nedgang i lønnsutgifter.

• 54 kommuner legger opp til mellom 0 og 3 prosent vekst i lønnsutgiftene. 

I disse kommunene legges det dermed opp til stillingskutt og nedbemanning.

• Bare 50 av 150 kommuner som har svart på KS’ budsjettundersøkelse budsjetterer med en lønnsvekst på 4 prosent eller mer.

Frykter for lønn og vilkår

Skeibrok peker på at lønnsutgifter er en av de store utgiftene i mange kommuner. Hvis de skal kutte kostnader, er det derfor nærliggende å se på bemanningen først.

– Det betyr at medlemmene som allerede opplever at de har veldig travle dager og må løpe ganske fort allerede, må løpe enda fortere fordi de får færre kollegaer. Og det selv om behovene og oppgavene fortsatt er like store og kanskje større, sier hun.

Fagforbundet-leder frykter stram kommuneøkonomi skal framtvinge mer privatisering og tjenester på anbud. Slike grep vil erfaringsmessig gå utover lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte i kommunene – i stor grad Fagforbundets medlemmer.

LOs største forbund organiserer rundt 415.000 ansatte i offentlig sektor. Mange av dem er barnehageansatte, helsepersonell, renholdere og lærere.