Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

For mange tar det lang tid å skulle snakke om det som er vanskelig. De fleste klarer det først etter å ha fått en trygg relasjon til et annet menneske og en ny situasjon, og det tar tid. Den tiden har du ikke nødvendigvis hvis du går til rusbehandling i dag, mener Randulf Tverrfjell, familieterapeut ved Molde behandlingssenter.

Problemet, ifølge Tverrfjell, er blant annet at pakkeforløpet som ble innført i 2019, ikke favnet alle.

Ideen var at du som går til psykisk helse- og/eller rusbehandling skulle få et mer forutsigbart tilbud uten unødvendig ventetid. Det hadde nemlig kreftpasienter opplevd å få, da pakkeforløp for kreft ble innført fire år tidligere.

Men Tverrfjell synes ikke det har latt seg overføre til rusfeltet for alle.

– Jeg ser hvor viktig pakkeforløpet kan være for å sikre behandling, men jeg ser tendensen av at alt skal standardiseres og at alt blir mer og mer likt, sier familieterapeuten.

Han viser til det den anerkjente familieterapeuten Lennart Lorås en gang sa: «For de med komplekse lidelser og familiehistorier er ikke pakkeforløpet dekkende».

For det er nemlig ikke uvanlig at pasienter i rusbehandling har to til fire diagnoser.

– Jeg er redd at deres behov ikke blir ivaretatt med pakkeforløp. Ikke fordi utfordringene er for komplekse, men fordi det er satt av for liten tid, sier Tverrfjell, som også er FOs tillitsvalgt på arbeidsplassen.

Saken fortsetter under bildet.

Før pakkeforløpet kom var det mange som var bekymra for at det ikke ville kunne tilpasses den enkelte. Erna Solberg forsikret derimot om at det ikke skulle skje. Likevel er det nettopp det Tverrfjell mener at har skjedd. – Jeg ser tendensen om at alt skal bli mer og mer likt.

Hanna Skotheim

Rett vei

Da pakkeforløpet ble evaluert første gang, fikk den stryk. Rapporten fra Sintef viste at de ansatte er svært kritiske til hvordan det hele fungerer. Det var blant annet mange som opplevde at pakkeforløpene førte til mer negativt arbeidspress.

Det arbeidspresset tror Tverrfjell kommer både av pakkeforløpet og av at behandlingstiden er blitt halvert fra tolv til seks måneder.

Det skjedde i 2010 da Helse Midt-Norge ble et eget rusforetak og poliklinikkene ble etablert. Siden den gangen har ønsket vært at pasientene i større grad skal følges opp nærmere det livet de forhåpentligvis skal tilbake til.

Fikk du med deg denne? Hege måtte avbryte rusbehandling fordi hun ble trukket i trygd: – Det var verdt å fortelle historien

Det samme på kortere tid

Selv om behandlingstiden er kortet ned, mener Randulf Tverrfjell at de ansatte må gjøre det samme, men da på kortere tid.

– Mange ganger står vi i situasjoner hvor vi prøver å få 1,2 liter vann på en literflaske.

Tverrfjell skulle ønske de kunne ha et ni måneders program med mulighet for å gjøre det kortere. Han skulle også ønske at de kunne være mer raus med behandlingstiden for de tyngste rusmisbrukerne som trenger traumebehandling.

– For at du skal begynne å snakke om noe som er vanskelig, må du føle deg trygg. Det kan ta særlig lang tid for disse menneskene som ofte har opplevd alvorlige svik. Noen kan bruke to til tre måneder før de finner et menneske de klarer å åpne seg til, men da har du brukt opp mot 50 prosent av behandlingstiden din.

Statsbudsjettet 2022: – Helt riktig å satse på lavterskeltilbud for barn og unge, sier psykologspesialist

Problematisk

Satt på spissen mener Tverrfjell at vi bør slutte med rusbehandling og heller begynne med familiebehandling hvor rus skal få nesten all oppmerksomheten.

– Vi kommer ikke vekk fra at et sted kommer disse menneskene fra og et sted skal de tilbake. Vi henter ut den som er symptombæreren og behandler den. Hvis vi ikke inkluderer familien i det vi gjør, kan behandlingen bli mangelfull, sier han.

Skal de ansatte klare å inkludere familien i behandlingen og samtidig hjelpe til med eller tilrettelegge for blant annet straffesaker, gjeld og etablering i samfunnet med skole, arbeid, fritid og sosialt nettverk, trengs det mer tid.

– Det er blitt mer problematisk etter at vi gikk fra tolv til seks måneders behandlingstid.

Mer på kontoret

Miljøterapeut Kjell Johnny Johansen har mange av de samme oppfatningene som kollega Tverrfjell. I løpet av sine 20 år ved behandlingssenteret har han opplevd at det bare har kommet flere krav, men ikke flere ressurser.

– Før hadde vi mer tid til å være ute med pasientene og finne på ulike aktiviteter. Nå er vi mye mer på kontoret. Alle kravene går derfor på bekostning av en-til-en-kontakten med pasientene, sier Johansen.

Saken fortsetter under bildet.

Før var miljøterapeut Kjell Johnny Johansen mer ute med pasientene utenfor institusjonen. Da opplevde han at opplevelser og mestring var mer viktig. Det forsvant med økt dokumentasjonskrav, mener han.

Hanna Skotheim

Tid til pasientbehandling

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Karl Kristian Bekeng, svarer i en epost til Fontene at Regjeringen vil vurdere hvordan de kan erstatte dagens pakkeforløp med løsninger som gir mer rom for faglige vurderinger og ivaretar brukergruppenes behov.

«Selv om evalueringene av pakkeforløpene viser at det er bred enighet om at innholdet er godt, vet vi samtidig at mange fagpersoner opplever at de har for dårlig tid til pasientbehandling. Vi vet også at mange også ønsker seg enda større fokus på kvalitet og innhold i behandlingen», skriver Bekeng.

Saken fortsetter under bildet.

Karl Kristian Bekeng (Ap), statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet.

Borgos Foto AS

Videre skriver han at regjeringen vil sikre at pasientene i psykisk helsevern og rusbehandling skal ha gode og helhetlige forløp og at fagfolk skal ha nok tid til pasientbehandling.

«Vi vil komme tilbake med forslag til nye løsninger som møter disse behovene», skriver statssekretæren i e-posten.

Psykisk helse: Voldspsykolog Per ble selv syk av klientene. Her er hans 6 råd til deg som har et farlig yrke

Derfor går behandlingstiden ned

– Ved Molde behandlingssenter opplever de ansatte at behandlingen skal bli mer effektiv uten at de ansatte får flere ressurser til å gjøre den samme jobben. I stedet får de kortere tid med pasientene. Hvordan kan det forsvares?

«Lengden på opphold i døgninstitusjon er et faglig spørsmål, og vi forutsetter at helsetjenesten sørger for forsvarlige forløp som sikrer god behandling og oppfølging av den enkelte pasient. At lengden på døgnbehandling generelt går ned, skyldes nok hovedsakelig at det polikliniske og ambulante tilbudet styrkes».

Videre svarer Bekeng at styrking av kommunenes tilbud også vil kunne frigjøre ressurser i spesialisthelsetjenesten.

«På den måten kan den mest spesialiserte delen av helsetilbudet konsentrere seg om pasientene med de største og mest sammensatte behovene. For mange pasienter er det bedre å få god oppfølging hjemme framfor lange opphold på døgninstitusjon», skriver han.