Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Over tre millioner jobber i Norge til tross: LO og NHO er likevel bekymret. Det skyldes først og fremst alle de som er under 30 år og ikke er inne i arbeidslivsvarmen.

Disse tallene er foruroligende for de to største organisasjonene på arbeidstaker- og arbeidsgiversida:

• 44.000 unge under 30 år har nedsatt arbeidsevne

• 15.000 er registrert som helt arbeidsløse hos Nav

• 100.000 er verken i arbeid eller i utdanning

• 22.000 er uføretrygdede, en dobling fra 2013

Ulik vei mot målet

LO og NHO tar i bruk ulike virkemidler for å bøte på utenforskapet og få flere i jobb.

Ifølge Anne Louise Aartun Bye, avdelingsdirektør for NHO arbeidsliv, er følgende forutsetning den aller viktigste for å få flere i jobb: Gode rammebetingelser for at næringslivet kan skape og bevare jobber.

– I vanskelige tider som nå er det svært uheldig at bedriftene får en stor skatteregning over statsbudsjettet samtidig som det strammes inn på mulighetene for innleie, sier hun til FriFagbevegelse.

– Forutsetningene for bedriftene å drive lønnsomt, som er nødvendig for å kunne skape og bevare arbeidsplasser, vil forverres med disse grepene. Vi trenger flere, og ikke færre, jobber dersom vi skal sikre bærekraftige velferdsordninger framover, mener Aartun Bye.

Slik vil NHO gjøre det

Dette er NHOs oppskrift for å få flere i jobb:

• Lønnstilskudd til arbeidsgiverne

• Helsejustert lønn (arbeidsorientert uføretrygd)

• Økt bruk av opplæringstiltak

• Inntektssikringsordninger som understøtter arbeidslinja

– Lønnstilskudd er et tiltak som viser gode effekter for overgang til arbeid, sier avdelingsdirektøren.

– Inntektssikringsordninger som understøtter arbeidslinja er også viktig, særlig sett i lys av den høye og økende andelen på helserelaterte ytelser. I stedet for å utvide ytelser, bør det prioriteres ressurser til aktive tiltak og oppfølging for å få flere i arbeid, påpeker hun.

Støtter helsejustert lønn

NHO ivrer for å følge opp flere av sysselsettingsutvalgets forslag til mer arbeidsorienterte ytelser. For å få flere i jobb foreslo dette utvalget i 2019 en omlegging av uføretrygden – blant annet gjennom innføring av såkalt helsejustert lønn.

– Gitt at arbeidsledigheten forventes å øke, tror vi at det kan bli behov for et høyere samlet tiltaksnivå enn det regjeringen legger til grunn i dette budsjettforslaget, sier Aartun Bye.

– Arbeidsmarkeds- og velferdspolitikken må også innrettes slik at flere kan, vil og får jobbe, sier hun.

Det må sørges for at flere får kompetansen som arbeidslivet etterspør – også i voksen alder – i tillegg til at unge og andre utsatte grupper får tidlig og koordinert oppfølging, mener NHO.

– Arbeidsgivere som trenger arbeidskraft, må sikres god støtte til rekruttering og tiltak som trygger og kompenserer for eventuelt merarbeid ved inkludering, påpeker Aartun Bye.

Slik vil LO gjøre det

LO tror derimot at et forbud mot innleie og regjeringens foreslåtte innstramninger, er høyst nødvendig og vil øke andelen fast ansatte og styrke det seriøse og organiserte arbeidslivet.

Det viktigste for LO er å få kvalifisert de som står utenfor eller har ramlet helt ut av arbeidslivet.

– Folk uten et arbeid må ha et løp som gir noe håndfast i den andre enden. Å befinne seg i en endeløs spiral i Nav-systemet gir ikke noe framtidshåp. Det samme gjelder for de som blir henvist til altfor lange perioder med kortvarige arbeidsmarkedstiltak, sier LO-sekretær Trude Tinnlund.

Dette er noe av det vil LO gjøre for å få flere i jobb:

• Tettere samarbeid mellom myndighetene (helse, utdanning og arbeid)

• Mer fleksibel bruk av dagens ytelser

• Opplæringstiltak og ytelser som understøtter dette

• Tett oppfølging fra Nav (én veileder og færre klienter per veileder)

• Storsatsing på tiltak for unge

• Styrking og revitalisering av fellesskolen

– Mange av de 75.000 unge mellom 15 og 29 år som verken er i arbeid, utdanning eller opplæring, har ofte ikke fullført videregående opplæring, sier Tinnlund.

– De har ikke opplevd mestring i skolen, har ofte sosiale utfordringer og fått lettere psykiske vansker. Det krever god individuell oppfølging og tilrettelegging i en sammensatt gruppe som dette, sier hun.

Nei til lønnstilskudd

Tinnlund støtter derfor regjeringas storstilte ungdomssatsing i neste års statsbudsjett. Arbeidspraksis med lønnstilskudd, som NHO ivrer for, er noe som får tommelen ned av LO.

– Under den forrige regjeringa så vi at denne ordningen verken tettet hull i CV-en eller fikk flere i varig arbeid, hevder LO-sekretæren.

– Mange bedrifter har ikke hatt intensjon om å ansette, og klientene har derfor havnet i en uendelig runddans i systemet, føyer hun til.

Tinnlund mener det må være noe mer håndfast og forpliktende for både klienter, bedrifter og samfunnet.

– Det må finnes håp for denne gruppen. En full, fast stilling eller et fagbrev. Bedrifter må motiveres til å rekruttere sitt behov for arbeidskraft også gjennom slike typer for kvalifisering, sier hun.

– I dag er det mange slike tiltak over hele landet. Så vi vet hva som må til. Det handler om prioritering og tilrettelegging på tvers av politikkområdene, påpeker Trude Tinnlund. 

Støtter begrenset forsøk

LO gikk imot forslaget om arbeidsorientert uføretrygd fra sysselsettingsutvalget i 2019, men stiller seg bak regjeringas forslag i neste års budsjett.

Forslaget innebærer et avgrenset forsøk med arbeidsorientert uføretrygd for unge under 30 år, som ellers ville fått 100 prosent uføretrygd.

– Dette er et modifisert opplegg med forberedelser til et forsøksprosjekt. Det betyr ikke bare en tett individuell oppfølging, men også at partene i arbeidslivet inviteres til dialog om avgrensning og den konkrete utformingen av forslaget, forklarer Tinnlund.

Mye lest: Sylwia har fem minutter på å rydde et fly