NTB

Mens andelen av alle arbeidstakere som har opplevd uønsket seksuell atferd på jobb har økt marginalt fra 4,1 prosent i 2016 til 4,5 prosent i 2019, var økningen markant blant arbeidstakere mellom 17 og 24 år. I den siste undersøkelsen til Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) svarer 17 prosent det samme – opp fra 11 prosent i 2016-undersøkelsen.

– Det er like stor økning blant menn som kvinner, men nivået er mye høyere blant unge kvinner. Det er en stor kjønnsforskjell, sier Tom Sterud, forsker ved Stami og en av flere som har jobbet med den nye Faktaboka om arbeidsmiljø og helse 2021.

Ingvild (24): – Jeg er hyggelig fordi det er jobben min, ikke fordi jeg er interessert i deg

Økning etter #metoo

Instituttet poengterer at #metoo-kampanjen fant sted mellom de to undersøkelsene. Med økt bevissthet rundt seksuell trakassering burde man kanskje kunne forvente at tallene skulle gå ned. Men samtidig kan økt bevissthet føre til at folk rapporterer om atferd eller hendelser de tidligere har latt passere.

– Vi har mest tro på at tallene kan forklares med økt bevissthet og endrede holdninger til hva som defineres om akseptabel atferd, men kan ikke tallfeste det, sier Sterud.

Mye delt: Tina vant den første metoo-saken som har gått for Høyesterett. Her er hennes råd

Midlertidige mest utsatt

Undersøkelsen viser at det er arbeidstakere i yrkesgrupper som har utbredt kontakt med kunder, klienter eller pasienter som hyppigst rapporterer om trakassering. Servitøryrker, sykepleiere, pleie- og omsorgsansatte og politi/vakter har høyest representasjon blant dem.

Tallene viser også at midlertidig ansatte oftere oppgir at de har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet sammenlignet med fast ansatte.

– I sum betyr dette at mange yrkesaktive som er i starten av yrkesløpet, utsettes for en type atferd som man ikke skal se på arbeidsplassen, og som vi ser øker risikoen for både psykiske plager og sykefravær, sier Sterud.