JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
ALE TAPER: Når inntaket av lærlinger stopper opp, får det drastiske konsekvenser for dem som er inne i et utdanningsløp. Men bransjeorganisasjonene har også forstått at det vil være negativt for bransjen dersom det ikke utdannes faglært arbeidskraft over en lengre periode, sier FAFO-forsker. (Illustrasjonsfoto)

ALE TAPER: Når inntaket av lærlinger stopper opp, får det drastiske konsekvenser for dem som er inne i et utdanningsløp. Men bransjeorganisasjonene har også forstått at det vil være negativt for bransjen dersom det ikke utdannes faglært arbeidskraft over en lengre periode, sier FAFO-forsker. (Illustrasjonsfoto)

Tormod Ytrehus

Lærlinger i koronakrisa:

Forsker: – Hvis inntaket av lærlinger er dødt i ett eller to år, får det drastiske konsekvenser

Det var allerede en utfordring å skaffe nok læreplasser, men pilene pekte oppover. Så kom koronakrisa.



10.09.2020
11:02
11.09.2020 14:44

aurora@lomedia.no

Da koronakrisa traff norsk arbeidsliv i vår, rammet det også mange lærlinger. På det meste var 4400 permittert, og fremdeles står over 500 ikke i jobb.

Når bedriftene sliter økonomisk, rammer det også ungdommene som skal ut i læra, fordi bedriftene ikke har det samme behovet for ny arbeidskraft, forklarer FAFO-forsker Torgeir Nyen.

– De har gjerne mer enn nok med å sysselsette de som allerede er i bedriften, sier FAFO-forskeren til FriFagbevegelse.

Samtidig vil det i en økonomisk krise være flere ferdig faglærte, med god kompetanse, tilgjengelig i arbeidsmarkedet.

– I en normalsituasjon der konkurransen om arbeidskraften er stor, har du som arbeidsgiver mer insentiv til å søke mot utdanningsinstitusjonene for å sikre deg arbeidskraft, sier Nyen.

Tilbakeblikk: Et halvt år med korona – Slik preget tiltakene Norge

Høyst usikker vei å gå

Men bedrifter må ta inn lærlinger selv i denne vanskelige situasjoner. Blir det full stopp på grunn av krisa, får det store konsekvensene, advarer han.

– Hvis inntaket er dødt i ett eller to år, så vil det få drastiske konsekvenser for dem som er inne i et utdanningsløp. Men bransjeorganisasjonene har også forstått at det vil være negativt for bransjen dersom det ikke utdannes faglært arbeidskraft over en lengre periode.

Det nytter ikke for bedriftene å komme når krisa er på hell og si at «nå har vi ledig plass», for da har ungdommene som egentlig ville ta fagbrev, skjønt at det er en høyst usikker vei å gå og valgt noe annet, forklarer FAFO-forskeren.

Representanter for fagbevegelsen frykter at det er dit vi er på vei: Norge kommer til å mangle over 150.000 fagarbeidere innen 2030

– Det er i bransjens interesse at man i samarbeid med opplæringskontorene jobber for å få lærebedriftene til å ta inn lærlinger, tross alt, sier Nyen og legger til:

– En del bedrifter er virkelig ille ute nå – da kan man ikke forvente at de tar inn lærlinger.

Hør hva fire lærlinger forteller i podkasten Rørsla:

Et ønske om flere fagbrev

Utdanningsdirektoratet har ikke oversikt over hvor mange av lærebedriftene som har inntaksstopp på grunn av krisa.

– Myndighetene jobber med å kartlegge dette. Imidlertid har partene i arbeidslivet varslet at en del bedrifter som har nedsatt ordretilgang på grunn av korona, vil kunne nedprioritere inntak av lærlinger, sier seniorrådgiver Karl Gunnar Kristiansen i Utdanningsdirektoratet til FriFagbevegelse.

Han forklarer at Kunnskapsdepartementet allerede i mars begynte å jobbe med ulike tiltak innenfor utdanningssektoren, fordi de skjønte at et resultat av koronanedstengningen kunne være at mange lærlinger ikke ville få gått opp til fagprøven på våren. De antok også at inntaket av lærlinger nå i høst blir lavere, fordi arbeidslivet mister en del oppdrag.

– Det har vært tett samarbeid mellom partene i arbeidslivet og Kunnskapsdepartementet som har rettet krisepakker direkte inn mot å opprettholde læreplassene.

– På grunn av korona, er det vi strever med nå.

Det er et ønske om at flere velger å ta fagbrev, og det er også i et normalår behov for flere læreplasser.

– Gjøres det i dag nok for å legge til rette for dette?

– Det å skaffe lærebedrifter er primært fylkeskommunens ansvar, svarer seniorrådgiveren.

Han viser til en rapport fra 2017, der Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) spurte fylkeskommunene hvordan de jobber med dette.

– De aller fleste svarer at de hele tiden jobber med å skaffe flere læreplasser. Det kunne sikkert vært gjort mer, men det gjøres et godt stykke arbeid, sier Kristiansen.

Forsker kaller det «arbeidslivets tragiske tommelfingerregel»: Jo viktigere jobben din er, jo mindre sannsynlig er det at du har høy lønn

Kritikk fra Riksrevisjonen

La oss spole tilbake til før krisa. Hvordan var lærlingsituasjonen da?

I 2016 slo Riksrevisjonen fast at myndighetene ikke hadde prioritert arbeidet med å øke antallet læreplasser høyt nok. Andelen søkere som fikk læreplass, hadde gått ned i årene fram mot 2015.

Men fra 2015 til 2019 pekte pilene opp, med en økning på litt over 3000 nye læreplasser, til over 23.000 plasser i fjor.

– Fylkeskommunene, opplæringskontorene og partene i arbeidslivet har gjort en ganske formidabel innsats når det gjelder å få bedrifter til å stille opp med læreplasser. Man har klart å få ut en del av det potensialet som ligger der, sier Nyen.

Les også: Andreas (26) har en av Norges dårligst betalte jobber

En av fire lærebedrifter uten lærlinger

Selv om utviklingen i antall læreplasser har vært positiv de senere årene, viser statistikk fra 2019 at 27 prosent av de godkjente lærebedriftene ikke hadde hatt lærlinger det siste året.

– Når det gjelder de som er godkjente lærebedrifter, er en av utfordringene at bedriftene selv vurderer om de ønsker å ansette eller ikke. De har ikke noe plikt, men en mulighet til å ansette, forklarer Kristiansen i Utdanningsdirektoratet.

FAFO-forsker Nyen mener det ikke nødvendigvis bør få varsellampene til å blinke at en av fire lærebedrifter sto uten lærlinger i fjor.

– At 73 prosent av lærebedriftene har lærlinger er relativt høyt antall. Jeg skal ikke si hva som riktig nivå, men det er ikke dramatisk lavt.

En mulig forklaring på at godkjente lærebedrifter ikke har lærlinger hvert år, er at mange av dem er små eller veldig små bedrifter, forklarer Nyen.

– De færreste har flere hundre ansatte. For eksempel er det en del bitte små tømrerfirmaer, som kanskje bare har tre ansatte inklusiv lederen. Da kan du ikke til enhver tid ta inn en lærling.

Må mobilisere nye bedrifter

Selv om man med møysommelig arbeid, nok kan få flere lærebedrifter til å ta inn lærlinger, kan det være mer å hente på å rette seg mot bedrifter som bruker faglært kompetanse, men som selv ikke er lærebedrifter, ifølge Nyen.

– Dette har man gjort de senere årene, derfor har man klart å få til økningen i nye læreplasser.

Nyen var en av forskerne bak en rapport fra FAFO og NIFU fra 2012, som tyder på at flere bedrifter kan bli lærebedrifter.

I arbeidet med rapporten gjorde forskerne undersøkelser både blant 400 godkjente lærebedrifter, og et like stort utvalg av bedrifter som ikke var godkjente, men som kunne bruke faglært arbeidskraft.

– Da vi spurte hvorfor bedriftene ikke var lærebedrifter, var svaret gjerne at det ikke var tradisjon for det, selv om de ansatte til dels var faglærte. Så hos bedrifter som ikke har vane for det og kanskje ikke har ansatte som er vant til å jobbe som instruktører og veiledere, er det et potensial til å få inn flere.

Les også: Pilene for arbeidsledighet, uføretrygd og utenforskap peker oppover for unge nordmenn under 30 år

Utdanningsløftet 2020

På grunn av pandemien har regjeringen lansert utdanningsløftet 2020, hvor målet er å legge til rette for at flest mulig skal kunne fullføre sin videregående opplæring, til tross for krisa.

I den forbindelse har Stortinget bevilget store summer i stimuleringstiltak. Blant annet gis 170 millioner kroner til å øke læringstilskuddet for alle kontrakter med 4250 kroner i høst.

– Jeg er litt skeptisk til å pøse penger på systemet over lang tid, men på kort sikt for å motvirke effektene av koronakrisa kan det ha noe for seg, sier FAFO-forsker Nyen.

Det har vært mye snakk om økonomiske insentiver for å sikre flere læreplasser, også utenom krisetid.

I FAFO og NIFUs undersøkelse fra 2012, svarte en stor andel av de spurte bedriftene del at det vil ha betydning for inntaket av lærlinger om de fikk høyere lærlingtilskudd. Siden 2013 har lærlingtilskuddet også økt med 25.000 kroner per kontrakt, ifølge Kunnskapsdepartementet.

Også Fellesforbundets avdeling 10, som organiserer ansatte i den hardt rammede hotell- og restaurantnæringa, har tatt til orde for å øke tilskuddene både generelt og i forbindelse med krisa.

Men Nyen er usikker på om økte lærlingtilskudd er veien å gå.

– Jeg er litt i tvil om det vil ha særlig stor betydning å øke tilskuddet mye. Det er viktig at lærebedriftene gir opplæring av OK kvalitet, så lærlingene får kompetanse av god kvalitet. Hvis de tar inn lærlinger for å få tilskudd, blir det feil motivasjon. Det er bedre å ta inn lærlinger fordi du ønsker å rekruttere arbeidskraft eller bidra med opplæring av arbeidskraft til det beste for arbeidslivet.

Som Riksrevisjonen gjorde i 2016, peker Nyen på en hovedårsak til at bedrifter i privat sektor ikke tar inn lærlinger:

– Det er at de ikke har behov for arbeidskraft der og da. I offentlig sektor er det litt andre mekanismer som virker inn, sier han.

Navs dystre scenario: Det vil ta flere år for Norge å vende tilbake til normalen etter koronakrisen

Ikke alle kan bli sykepleiere

Men det er stadig et behov for flere læreplasser. Hva mer kan man gjøre for å sikre enda flere, også når den verste krisehåndteringen er over?

Et viktig grep, mener FAFO-forskeren, er å jobbe med å styrke faglærtes posisjon i arbeidslivet.

– Alt du kan jobbe med for å styrke den plassen faglært kompetanse har, vil øke potensialet for å få bedrifter til å satse på å ta inn lærlinger.

I dette ligger kamp mot et useriøst arbeidsliv og sosial dumping. Å styrke det seriøse arbeidslivet, vil hjelpe til i konkurransen fra ufaglærte i de bransjer der bruken av ufaglærte har økt, som for eksempel bygg og anlegg. I andre sektorer, som helse og oppvekst, vil det være viktig å jobbe for at helsearbeidere og barne- og ungdomsarbeidfagene styrker sin posisjon, mener han.

– Vi må erkjenne at ikke alle skal ha høyere utdanning. Ikke alle kan bli sykepleiere og barnehagelærere, så det å styrke fagarbeidernivået i offentlig sektor vil være en annen viktig ting.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
10.09.2020
11:02
11.09.2020 14:44



Mest lest

UTESTENGT: James McDonald og Kristoffer Eriksen foran bygningen i Oslo der Motvind Norge har kontorene sine. De har kontrakt på at de er ansatte der, men slipper ikke lenger inn og får heller ikke lønn for den jobben de har gjort.

UTESTENGT: James McDonald og Kristoffer Eriksen foran bygningen i Oslo der Motvind Norge har kontorene sine. De har kontrakt på at de er ansatte der, men slipper ikke lenger inn og får heller ikke lønn for den jobben de har gjort.

Ole Palmstrøm

James og Kristoffer får ikke lønn– nå er de utestengt fra jobben

FRYKTER FOR FRAMTIDA: Arbeidsgiveren ISS har anket saken, og reglene er slik at Grethe Beck har rett til å stå i jobb fram til ankesaken kommer opp – antakelig først en gang på nyåret. – Men jeg er blitt skeptisk, og spør meg alltid: «Hva kommer nå?»

FRYKTER FOR FRAMTIDA: Arbeidsgiveren ISS har anket saken, og reglene er slik at Grethe Beck har rett til å stå i jobb fram til ankesaken kommer opp – antakelig først en gang på nyåret. – Men jeg er blitt skeptisk, og spør meg alltid: «Hva kommer nå?»

Tri Nguyen Dinh

Renholder Grethe har Tourettes og ble sagt opp av ISS: – De ville ha meg ut fra dag én

Daniela Silva har grunn til å smile. Hun har klart å skaffe seg sin egen bolig i Oslo etter mange år som leietaker.

Daniela Silva har grunn til å smile. Hun har klart å skaffe seg sin egen bolig i Oslo etter mange år som leietaker.

Privat

For Daniela (37) har det vært umulig å kjøpe egen bolig. Så kom det en ny ordning

HJELPEARPPARAT: – Vi som jobber i Nav blir brukt som lege, psykiater og støttekontakt, sier Elenita Vik-Strandli.

HJELPEARPPARAT: – Vi som jobber i Nav blir brukt som lege, psykiater og støttekontakt, sier Elenita Vik-Strandli.

Katharina Dale Håkonsen

Elenita har blitt spyttet på og kalt «hore» på jobben i Nav

OFRET FOR KONKURRANSEN: Togrenholderne i Trafikkservice fikk valget mellom dårligere betingelser eller å risikere at selskapet tapte anbud da jernbanereformen ble innført.

OFRET FOR KONKURRANSEN: Togrenholderne i Trafikkservice fikk valget mellom dårligere betingelser eller å risikere at selskapet tapte anbud da jernbanereformen ble innført.

Morten Hansen

Renholder Ellinor og kollegene fikk kutt i nattillegget: – Det er alltid hos oss det skal spares

Administrerende direktør i NHO Service og Handel Anne-Cecilie Kaltenborn og forbundssekretær i Arbeidsmandsforbundet, Terje Mikkelsen.

Administrerende direktør i NHO Service og Handel Anne-Cecilie Kaltenborn og forbundssekretær i Arbeidsmandsforbundet, Terje Mikkelsen.

Tormod Ytrehus og Grethe Nygaard

Full krangel om vekterlønningene: – Vi må bare registrere at vi har ulik virkelighetsoppfatning

Ledelsen visste om støyfaren i 2016. En ny måling i vår viste ekstrem støy – opptil 143 desibel. Et halvt år senere er bygningsmessige tiltak ikke gjort.

Ledelsen visste om støyfaren i 2016. En ny måling i vår viste ekstrem støy – opptil 143 desibel. Et halvt år senere er bygningsmessige tiltak ikke gjort.

Alf Ragnar Olsen

Postansatte må sjekkes for hørselsskader: – Svært betenkelig, sier tillitsvalgt

LO krever at Adrian Dumitrescu får erstatning og at arbeidsgiveren idømmes saksomkostningene.

LO krever at Adrian Dumitrescu får erstatning og at arbeidsgiveren idømmes saksomkostningene.

Tormod Ytrehus

Adrian organiserte sine rumenske kollegaer og sørget for tariffavtale. Nå er han sagt opp

FIKK IKK MEDHOLD: Den rumenske sjåføren Emilian Tudor Jetzi mente han hadde krav på 1,8 millioner norske kroner i utestående lønn fra norskeide Bring Trucking i Slovakia. Alt han fikk var drøyt 27.000 kroner i manglende feriepenger og en regning på 165.000 for å dekke Bring sine saksomkostninger.

FIKK IKK MEDHOLD: Den rumenske sjåføren Emilian Tudor Jetzi mente han hadde krav på 1,8 millioner norske kroner i utestående lønn fra norskeide Bring Trucking i Slovakia. Alt han fikk var drøyt 27.000 kroner i manglende feriepenger og en regning på 165.000 for å dekke Bring sine saksomkostninger.

Fagbladet 3F

I fem år kjørte Emilian for Bring på slovakisk lønn. Helt greit, har retten nå slått fast

Jan-Erik Østlie

Kristian og Monika er eksperter på å være «usynlige». Nå må de kjempe for å bli sett

Debatt

Vekterbransjen er spesiell og arbeiderne i den er sårbare på sine måter fordi vi jobber på anbud, skriver Joakim Møllersen. (Illustrasjonsfoto)

Vekterbransjen er spesiell og arbeiderne i den er sårbare på sine måter fordi vi jobber på anbud, skriver Joakim Møllersen. (Illustrasjonsfoto)

Sissel M. Rasmussen

«Det er forferdelig å se på det som utvilsomt må kalles streikebryteri», skriver vekter Joakim

Mats Løvstad

Kontrakter avslører: Wizz Air-piloter kan sies opp på dagen

FULL STØTTE: Sjåføren satt seg ned og beveget bussen i to til tre sekunder før samtalen med support ble avsluttet. Vy mente dette ga grunnlag for avskjed. Retten avviser både avskjed og oppsigelse.

FULL STØTTE: Sjåføren satt seg ned og beveget bussen i to til tre sekunder før samtalen med support ble avsluttet. Vy mente dette ga grunnlag for avskjed. Retten avviser både avskjed og oppsigelse.

Werner Juvik

Bussjåfør fikk sparken etter mobilbruk, men vant i retten. Vy får flengende kritikk

TELLEKANTER: Veileder Thomas Hall stortrives i jobben, men er enig med dem som sier at Nav lider under for mye mål- og resultatstyring.

TELLEKANTER: Veileder Thomas Hall stortrives i jobben, men er enig med dem som sier at Nav lider under for mye mål- og resultatstyring.

Anders Hauge-Eltvik

Nav-ansatte Thomas (43): – Jeg følger opp rundt 155 brukere. Det er for mye

Harald Baardseth har lang fartstid på poliklinikk og synes utviklingen er negativ.

Harald Baardseth har lang fartstid på poliklinikk og synes utviklingen er negativ.

Hanna Skotheim

Harald har kjent jaget mot klokka i helsevesenet i 19 år: - Hele systemet har blitt et stemplingsur

Tormod Ytrehus

Nå selger staten unna eierskapet i kontorbygg til svensk eiendomsgigant

JUBEL: De ansatte i B-hallen ved Hydro Husnes kan juble for at produksjonen nå er i gang igjen i hallen.

JUBEL: De ansatte i B-hallen ved Hydro Husnes kan juble for at produksjonen nå er i gang igjen i hallen.

Geir Berntzen/Hydro

Over ti år etter at Hydro stoppet produksjonen, kan de ansatte starte elektrolyseovnene igjen

– Det er særlig vanskelig å forstå at KrF kan leve med at disse kuttene rammer så mange sårbare mennesker, ikke minst midt inne i en pandemikrise, hvor mange sliter ekstra tungt, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

– Det er særlig vanskelig å forstå at KrF kan leve med at disse kuttene rammer så mange sårbare mennesker, ikke minst midt inne i en pandemikrise, hvor mange sliter ekstra tungt, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

Jan-Erik Østlie

Venstresiden ville forlenge AAP-støtten. Regjeringen og Frp sier nei

Paul Olai-Olssen og Espen Utne Landgraff kjenner de lagerpregede landskapene rundt Oslo bedre enn de fleste etter hvert.

Paul Olai-Olssen og Espen Utne Landgraff kjenner de lagerpregede landskapene rundt Oslo bedre enn de fleste etter hvert.

Håvard Sæbø

Paul og Espen skaffet Foodora tariffavtale. Nå dumper nye selskaper sykkelbud-lønna

SKATT: Ansatte i kollektivtransporten må fra 1. januar skatte for frikortet de får fra arbeidsgiver. Finansdepartementet har tenkt å la arbeidsgiverne beregne verdien på fribilletten.

SKATT: Ansatte i kollektivtransporten må fra 1. januar skatte for frikortet de får fra arbeidsgiver. Finansdepartementet har tenkt å la arbeidsgiverne beregne verdien på fribilletten.

Tormod Ytrehus

Slik blir løsningen for skatt på frikort for bussjåfører


Flere saker