Eline Lønnå

eline@lomedia.no

Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Foto: Håvard Sæbø

Halv tolv fredag kveld, nesten et døgn på overtid, klarte Norsk industri og Fellesforbundet å komme til enighet og unngikk dermed storstreik.

Partene er enige om at alle skal ha fire kroner mer i timen, og lavtlønte ytterligere to kroner timen.

Den økonomiske ramma for hele oppgjøret er på 3,7 prosent.

Eggum: – Stang inn

Det er å beregne hvor mye prisene faktisk vil øke som har voldt aller mest hodebry. «Tallbibelen» for lønnsoppgjørene er det Teknisk beregningsutvalg som legger fram, og der ble tallet oppjustert fra 2,6 til 3,3 prosent.

Med en ramme på 3,7 prosent betyr det at Fellesforbundet får innfridd sitt viktigste krav, nemlig at medlemmene skulle ha økt kjøpekraft – mer å handle for sett opp mot prisveksten.

– Dette er stang inn. Vi får økt kjøpekraft, samtidig som Norge ikke sakker akterut i forhold til konkurrentene våre i utlandet, sa Fellesforbundets leder Jørn Eggum.

Men ramma er ikke det samme som lønnstillegg, fordi verdien av alt som inngår i oppgjøret teller på ramma. Enkelt sagt er ramma summen av alle utgifter arbeidsgiverne får av oppgjøret.

Norsk Industris direktør Stein Lier-Hansen sa før innspurten av meklingen at smertegrensa gikk ved ei ramme på 3,5 prosent.

– Vi skulle gjerne ligget et par tideler lavere enn der vi ender. Men det er noe vi kan leve med. 1,4 til 1,5 prosent av ramma er beregnet å komme som lokale tillegg, sa Lier-Hansen.

Jørn Eggum understreker at beregningen av glidninga, de lokale tilleggene som kommer i forhandlinger på den enkelte bedrift utover sommeren og høsten, er usikker.

Kommentar om lønnsoppgjøret: «Slik fungerer norsk lønnsdannelse på sitt beste når det utvises kollektiv fornuft»

Ut på uravstemning

Nå skal resultatet ut på uravstemning hos Fellesforbundets medlemmer. Det var en enstemmig forhandlingsdelegasjon som anbefalte løsningen som kom på bordet nesten et døgn på overtid.

Lavlønnstillegget er viktig, ikke minst for bransjer som kommer etter frontfaget. Innenfor industrien er det kun teko, tekstilområdet, som skal ha lavlønnstillegg. Fellesforbundets Jørn Eggum var tydelig før lønnsoppgjøret på at tekstillønna måtte heves merkbart.

Nå får altså medlemmene her til sammen 6 kroner mer i timen. På et årsverk utgjør det drøyt 11.000 kroner.

Denne skaper debatt: Bussjåførene har ennå ikke fått det de streiket for i 2020

Være eller ikke være for frontfaget

Diskusjonen om frontfaget som mal for de kommende oppgjørene, har vært svært intens før årets oppgjør. Utdanningsgrupper som lærere og sykepleiere har gått langt i å ville skrote modellen som de mener sørger for at de stadig sakker akterut i lønnsutviklingen.

Både Jørn Eggum og Stein Lier-Hansen var tydelige på at det derfor har vært ekstra viktig å treffe med det som blir ramma for lønnsoppgjøret i år.

– Vi har tatt samfunnsansvar og legger grunnlaget for ansvarlige oppgjør utover våren, sier Jørn Eggum.

Lier-Hansen sier det har vært brukt mer tid enn normalt på dette, og at det er viktig at alle skal kunne stole på ramma.

– Historien viser at de aller fleste grupper er lojale mot ramma, sier han.

Et krav som også vil gjelde flere andre bransjer, er at kvinner skal ha rett på tilpasset arbeidstøy. Vernebriller med styrke har vært omtalt som et rettferdighetskrav, ikke minst fordi de aller fleste funksjonærer har rett på gratis skjermbriller.

– Her har vi kommet fram til gode løsninger, og det er også kommet inn bestemmelser om likestilling i tariffavtalen, sier Jørn Eggum.

Veien videre: Vet du når lønna di skal forhandles? Her kan du se når de ulike oppgjørene starter 

Steg for offshorearbeiderne

Blant Fellesforbundet-medlemmer som jobber offshore har det gjennom mange år bygget seg opp en frustrasjon over reguleringen av arbeidstiden, der det oppleves en mangel på forutsigbarhet og å bli skaltet og valtet med etter arbeidsgivers ønske.

Offshorearbeiderne i Fellesforbundet jobber stort sett med vedlikehold, og har en arbeidstidsordning som er mindre attraktiv enn andre offshorearbeidere, noe som gjør at de kommer dårlig ut økonomisk.

– Vi er kommet videre her, selv om vi ikke er i mål og gjerne skulle kommet lenger. Men vi tar skritt i retning av å få beskyttet medlemmenes fritid. Blant annet er det nå på plass en regel om at en arbeider skal ha minst like lang periode hjemme som han har vært ute. Altså 14 dager ute, 14 dager hjemme, minst. Før var det kun 5 dager, sier Eggum

Hele kravsdokumentet som Fellesforbundet overleverte da oppgjøret startet 9. mars finner du her.

Industriarbeiderne i frontfaget har også krevd en gjennomgang av ordninger for såkalte korte velferdspermisjoner med lønn. Her er det en rekke spørsmål som har vært reist, som rettigheter knyttet til fri med lønn ved tilvenning i barnehagen og utviklingssamtaler på skolen. En tydeligere definisjon av hva som er nærmeste familie har vært ønsket, og også mer forutsigbare regler for ordninger i forbindelse med dødsfall.

Her har partene kommet fram til at det skal gjøres et utvalgsarbeid de neste to årene.

– Vi skal se på hvilke behov industrien har, og hvilke behov arbeidstakere har for å blant annet dekke tidsklemma, sier Jørn Eggum.

En utvikling av tariffavtalen

Et krav som også har vært en gjenganger for Fellesforbundet det siste tiåret er å få til en vertikalisering av tariffavtalen. Det innebærer at alle ansatte i en bedrift er i samme fagforening i stedet for å splittes opp i mange ulike foreninger. For Fellesforbundets del handler dette mye om at arbeidere som tar etterutdanning ikke utdanner seg ut av forbundet.

Uten å gå i detalj, sa Jørn Eggum til pressen at også her er partene kommet nærmere hverandre og det er en utvikling av tariffavtalen i retning av vertikalisering.

Samtidig har regjeringen lovet å bidra til en etter- og videreutdanningsreform.

Regjeringen ved kunnskapsminister Ola Borten Moe sendte et brev til Riksmekleren der han skriver:

«I tråd med Hurdalsplattformen, vil staten bidra til finansiering av kompetansereformen som del av et trepartssamarbeid. På hvilke måter dette kan skje må utredes nærmere i det videre arbeidet og vurderes i de årlige budsjettene.»

Dette er en videreutvikling av Industrifagskolen som ble opprettet etter frontfagsoppgjøret for to år siden.

Innsikt: Hva er egentlig frontfagsmodellen? Du får svarene her