Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Et kjerneelement i reformen er at persontogtilbudet som hovedregel skal konkurranseutsettes (se faktaboks).

17. november skulle Jernbanepakke 4 blitt behandlet i Stortinget. Nå blir det ikke noe av det. I stedet må transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget bli enige om en innstilling, og det må settes en ny dato for behandling av denne innstillingen på Stortinget. Resultatet av dette blir en bestilling til Høyesterett.

Bakgrunn: Frp støtter venstresiden og tar EUs jernbanereform til Høyesterett

4–6 uker

Normal saksbehandlingstid for en ankesak i Høyesterett er seks måneder for sivile saker og tre måneder i straffesaker.

Ifølge Høyesterett er det her snakk om en betenkning, ikke en anke, slik at ordinær saksbehandlingstid for anker vil være irrelevant.

Fremtredende jurister FriFagbevegelse har snakket med, mener Høyesterett kan gjøre en vurdering i løpet av en drøy måneds tid. Men dette kommer an på hvor omfattende bestillingen er. Og først må den komme til Høyesterett.

Å få en sak til behandling fra Stortinget er ikke dagligdags. Sist gang det skjedde var i 1945.

Snuoperasjonen til Fremskrittspartiet onsdag kom som lyn fra klar himmel. To Frp-statsråder har jobbet fram saken, før Knut Arild Hareide (KrF) la siste hånd på verket rett etter at han ble samferdselsminister.

(Saken fortsetter under bildet)

HELOMVENDING: 2000 demonstranter snudde ryggen til samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) etter at Stortinget vedtok regjeringens forslag til jernbanereform. Nå har Fremskrittspartiet gjort helomvending om EUs jernbanepakke IV.

Anette Karlsen

Arbeiderpartiet tok stilling til spørsmålet allerede i 2018. Det var uaktuelt for Ap å gi inn for pakka.

– Vi tok det for gitt at dette skulle gå som fryktet og at Jernbanepakke 4 kom til å bli vedtatt. To Frp-statsråder har altså jobbet fram saken og Frp er også enig om innholdet i pakka, sier samferdselspolitisk talsperson for Ap, Sverre Myrli, til FriFagbevegelse.

– Nå må vi summe oss og lage en helt ny innstilling. Dette blir nybrottsarbeid. Det har ikke skjedd siden 1945. Vi har uansett fått en gledelig pause, sier Sverre Myrli.

Undersøkelse: Flertallet av oss mener at jernbanen blir dårligere med konkurranse

– Nøkkelen har vært å få Frp i tale

Norsk Jernbaneforbund har jobbet mot implementering av Jernbanepakke 4 i fem samfulle år. Spørsmålet er om Jernbanepakke 4 inneholder en suverenitetsavståelse eller ikke.

Alle er enige om at det er snakk om en viss myndighetsoverføring, til EU-organer. Grunnloven har rammer for dette. Siden vi ikke medlem i EU er det begrenset hvor mye myndighet vi kan overføre dit.

Det har utviklet seg en juridisk lære der vi kan overføre myndighet til internasjonale organer der vi ikke er medlem så lenge den er «lite inngripende». Er overføringen «mer enn lite inngripende», kan ikke Norge overføre myndighet til EU-organer. Og da kan ikke Norge slutte seg til EUs fjerde jernbanepakke.

Det er dette Høyesterett nå skal vurdere.

Jane Brekkhus Sæthre, leder i Norsk Jernbaneforbund, innrømmer at hun var overrasket da nyheten om Frps snuoperasjon ble kjent onsdag.

– Vi har jobbet i fem år og plutselig skjøt saken fart og fikk en ny retning enn vi hadde forventet. Nøkkelen har vært å få Frp i tale. Det har både vi, Nei til EU, lokomotivmannsforbundet og jurister jobbet med. Da Bård Hoksrud begynte å tvile, øynet vi et lite håp, sier Jane Brekkhus Sæthre til FriFagbevegelse.

Hun er klokkeklar på at Jernbanepakke 4 innebærer en suverenitets-avståelse. Hun mener utviklingen i saken er en seier for demokratiet og partssamarbeidet.

– Det nytter å holde ut og ikke gi opp, sier Sætre.

Bommet på bemanningen: Posten Norge sa opp for mange – nå krever tillitsvalgte at arbeidsgiveren ansetter igjen