Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Jan Erik Østlie (foto)

I framtida vil du få posten levert hjem bare én dag i uka. Det foreslår regjeringen.

Forslaget til ny postlov har nå vært på høring. Flere peker på at når posten skal deles ut bare én dag i uka – mot dagens tre – vil det være behov for et dørterskeltilbud for dem som er 75 år og eldre.

En dørterskeltjeneste vil si at de eldste skal få besøk på dør én dag i uka, i tillegg til den ene dagen med postkasselevering.

Både AUF, Fagforbundet, LO, KS og mange enkeltkommuner har vært klare på at dette er nødvendig.

Vel investerte penger

Regjeringen har foreløpig ikke gått inn for ordningen med en dørterskeltjeneste og har heller ikke beregnet kostnadene.

Posten har selv anslått prisen til 500 millioner kroner.

Det mener forbundsleder i Fagforbundet, Helene Harsvik Skeibrok, er vel investerte penger som kan bli besparende for samfunnet.

– Først og fremst fordi det kan føre til at folk kan bo lenger hjemme. Det er utrolig viktig med den demografiutfordringen vi står overfor, sier Skeibrok til FriFagbevegelse.

Fagforbundet står ikke alene i kampen. Nå kaster også ungdommen seg på.

AUF‑leder Gaute Børstad Skjervø er helt enig.

– Slik kan vi opprettholde beredskapen og sørge for at flere bor hjemme lenger. Det vi sparer på å ikke gjøre dette, kan være småpenger i forhold til verdien av ordningen, sier Skjervø.

Her er postbud Kurt Roger Arntze på besøk i en tidligere sak om dørterskel-tjenesten på Hitra.

Ole Martin Wold

Regningen større?

Helene Harsvik Skeibrok tror kostnaden kan bli høyere enn 500 millioner kroner, dersom man lar være å innføre ordningen.

– De fleste eldre er friske og ønsker å bo hjemme så lenge som mulig. Med post én dag i uka kan det bli vanskeligere å følge med på hva som skjer i lokalsamfunnet. En slik tjeneste kan holde dem mer aktive og redusere ensomhet, sier hun.

En stor del av høringssvarene støtter tjenesten.

Prøveprosjekt

Et prøveprosjekt i åtte kommuner og en bydel i Oslo har gitt gode resultater. Ordførerne er klare: Tjenesten øker aktiviteten.

Posten Bring og KS har samarbeidet om en rapport om dørterskeltjenesten på bakgrunn av prøveprosjektet. Hovedfunnene i evalueringen er at dette bidrar til en rekke gevinster for kommune og innbyggere.

Det treffer et reelt behov i kommunene. Tjenesten har krevd lite ressurser og forsterket eksisterende oppgaver hos kommunen. Tjenesten kan avhjelpe kommunesektorens større utfordringer

– «På dørterskelen» har et stort potensial for videreutvikling og flere gevinster, slår rapporten fast.

Fagforbundet og AUF foreslår nå et nytt prøveprosjekt over tre år.

Da kan konsekvensene for kommuner, fylkeskommuner og lokalsamfunn forskes mer grundig på.

Å gå ned til én dag med postomdeling i uka, er en omfattende nedskalering både av posttjenesten og beredskapen. Derfor bør konsekvensene utredes. Det kan gjøres i samarbeid med Kommunal- og distriktsdepartementet, mener Fagforbundet og AUF.

– Postbudene har infrastrukturen og kjenner hver krik og krok, poengterer Skeibrok.

Børstad Skjervø understreker også kostnaden ved at mange postbud mister jobben når.

– Spesielt når det gjelder beredskap, er vi i ferd med å bli så moderne at vi bare forholder oss til en chatbot eller app. Da blir vi sårbare. Rundt 600.000 personer i Norge regnes som ikke‑digitale eller lite digitale. Tre prosent av befolkningen over 16 år bruker ikke internett i det hele tatt, sier AUF‑lederen.

Dørterskeltilbud: Posttjenester for eldre bør prioriteres, mener lokale politikere

Vil samle flertall

Fagforbundet og AUF bruker nå sin innflytelse overfor Arbeiderparti‑regjeringen, men snakker også med andre partier for å sikre flertall.

– Problemet er silotenkning mellom departementene. Ingen vil ta ansvar. Dette er ikke ren samferdsel, helse eller beredskap. Noen må ta ned ballen, mener Skeibrok.

– Hele Norge må ta regningen. Å ikke gjøre dette, vil gi store samfunnsøkonomiske konsekvenser. Posten skal uansett nedbemanne. Det er nå man kan beholde strukturen. Bare se til Danmark, sier hun.

Også Skjervø viser til Danmark, der postfordeling nå er privatisert.

– Vi må passe oss for ikke å gå bort fra det trygge. Hvordan skal viktig informasjon komme fram, og hvem kan vi stole på? spør han.

Krigen i Ukraina er også et eksempel på viktigheten av robust postinfrastruktur, påpeker de.

– Det viser hvor viktig det er å beholde postomdelingen. Strømmen går ofte, sier Skeibrok.

Posten: Regjeringen får kjeft for post-kutt

Ivareta beredskapen?

Regjeringens ekspertutvalg kom med sin innstilling i 2024. Utvalget foreslo at brev som hovedregel skulle leveres til betjente postpunkt, som post i butikk, men at de som har behov for det, skulle få mulighet for levering i postkassa én gang i uka.

Så langt gikk ikke samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) med sitt forslag til ny postlov.

Han mener imidlertid ikke at en tilpassing av leveringen av brev er det samme som å bygge ned beredskapen.

– Beredskap handler om at vi har post- og distribusjonstjenester som eksisterer og som har kapasitet hvis det smeller. Dette ivaretar vi i ny postlov og vi kan til enhver tid gjøre tilpasninger til endrede beredskapsbehov.

– Vi trenger ikke å kjøpe en helt ny dørterskeltjeneste for å ivareta dette, har han begrunnet regjeringens avgjørelse med.

I en kronikk han skrev i FriFagbevegelse hevder han at når hverdagsvolumet av brev er lavt og blir lavere, er det riktig å redusere ombæringen og samtidig gi rom for andre leveringsløsninger for de som heller ønsker det. 

«Med den nye postloven får vi et mer fleksibelt, mer robust og mer rettferdig system. Det er god beredskap – og god bruk av fellesskapets midler».