Han har aldri visst om han har jobb neste dag. Nå går omsorgsarbeideren til sak mot Aleris
– Jeg har selv sett fem personer få fyken på dagen, forteller en av omsorgsarbeiderne som nå går til sak mot Aleris.
KREVER ENDRING: «Bjørn» har saksøkt Aleris fordi han vil ha samme rettigheter som vanlige arbeidstakere.
Mimsy Møller / Dagsavisen
Det var egentlig utenkelig for «Bjørn» å bli omsorgsarbeider. Han hadde høyskoleutdanning og en plan om jobb innen en annen sektor, men i 2006 var det jobbtørke i sektoren.
Da en god venn som jobbet i omsorgsbolig sa at de hadde bruk for «rolige folk med livserfaring», lot Bjørn seg overtale til å ta en jobb i en omsorgsbolig for psykisk syke i østlandsområdet. Bjørn er ikke hans egentlige navn, men han vil være anonym.
– Det var egentlig ganske fjernt for meg å jobbe som omsorgsarbeider, men jeg angrer ikke. Det er veldig fint å kunne hjelpe folk når de har det vanskelig.
Det som ikke har vært like fint, mener han, er arbeidsforholdene han har jobbet under i de tolv årene han har tatt hånd om psykisk syke. Derfor har han nå saksøkt oppdragsgiveren Aleris Ungplan & BOI.
• Fagforbundet anmelder Aleris for grov arbeidslivskriminalitet
Krever samme rettigheter
Bjørn er en av 17 personer som har gått til massesøksmål mot Aleris gjennom Fagforbundet. Saksøkerne er tidligere og nåværende konsulenter for Aleris.
«Medlemmene våre krever nå å få dom på at de hele tida har vært arbeidstakere og ikke konsulenter. I tillegg krever de å få etterbetalt overtidsgodtgjørelse og andre ytelser for de senere årene, i tråd med tariffavtale, ferielov og arbeidsmiljølov, samt etterinnmelding i tjenestepensjonsordning. Flere av saksøkerne krever å få etterbetalt langt over en million kroner», skriver Fagforbundet i en pressemelding.
– Jeg har valgt å gå til sak fordi jeg reagerer på at private aktører skaper vanskelige arbeidsforhold for oppdragstakere og er redd denne typen arbeidsforhold skal bre om seg. Jeg vil ha samme rettigheter som vanlige arbeidstakere, sier Bjørn.
Han forteller at han har jobbet på halvårlige kontrakter siden han startet. Et av kravene hans er å få fastslått at arbeidet han har utført i disse årene, reelt har vært fast arbeid. Derfor krever han etterbetaling av overtidsbetaling, feriepenger og pensjon.
– Det er snakk om ganske mange hundretusener, sier Bjørn.
– Men pengene er ikke det viktigste for meg. Dette er en prinsipiell kamp.
• Hadia Tajik (Ap) om Aleris-saken: – Det er nok nå, nok kommersialisering og råkjør mot arbeidsfolk
– Har sett flere få fyken
En av konsekvensene med å være innleid på kontrakt er mye usikkerhet, forteller Bjørn.
– Jeg har aldri visst om jeg har jobb neste dag. Kontraktene fastsetter ikke antall vakter. Jeg har selv sett fem personer få fyken på dagen. Da blir de bare ikke satt opp på flere vakter.
Han forteller at han har blitt fortalt at han selv har fått kritiske kommentarer fordi han ba om en høyere timesats:
– Da er man brysom, og sjefene sier at «mange står i kø for å få jobben din».
– Timesatsen ble strupet
Bjørn tror at sjefene har rett i at mange kan være interessert i å jobbe for Aleris, men at de ikke innser hvor lav lønna faktisk blir.
– Det kan være fristende å få 250 kroner i timesats. Men de glemmer at dette er en sats og ikke inkluderer pensjon, sykepenger og så videre, sier han.
Bjørn jobbet først for firmaet Bo og Omsorgs Instituttet (BOI), før dette ble kjøpt opp av Aleris.
– Da jeg jobbet i BOI, økte timesatsen i takt med lønnsutviklingen. Da Aleris overtok, ble timesatsen strupet. Jeg fikk ti kroner i økning da jeg tok noe utdanning innen helsefag. Jeg har nok rundt 100.000 i tapt kjøpekraft fordi jeg ikke følger lønnsutviklingen på helsefag-nivå, hevder Bjørn.
• Oslo skal skjerpe kravene til private velferdsaktører
Slutter ikke
Omsorgsarbeideren har vurdert å slutte, men har blitt i jobben fordi han liker fleksibiliteten.
– Det er en fordel at jeg kan ta litt utdannelse ved siden av og at det er mulig å ønske seg sine vakttidspunkter litt fram i tid, sier han.
Bjørn er ikke kritisk til private tiltak, men han mener det må stilles høyere krav enn i dag:
– Vi må ha vilkår som er tilpasset det norske arbeidslivet.
– Viser en fryktkultur
Det er Fagforbundet som har valgt å gå til sak for nåværende og tidligere konsulenter.
– Vi begynte å jobbe med én sak, men så kom det flere og flere, sier leder Mette Nord.
Hun forteller at det nå er 17 saksøkere med i stevningen.
– Vi ser at dette er et ganske omfattende problem. Det er snakk om mange brudd på arbeidsmiljøloven og grov økonomisk kriminalitet, ettersom man har unnlatt å betale arbeidsgiveravgift, sier Nord.
– Alle søksmålene viser tydelige tegn på en fryktkultur. De som tar opp spørsmål, blir spurt: «Vil du ha vakter eller ikke?» Disse har ikke noe vern knyttet til arbeidsforholdet, og det gjør dem ekstremt sårbare, sier Nord etter å ha blitt forelagt Bjørns kommentarer om hans arbeidsforhold.
– Er dette et utbredt problem?
– Erik Sandøy i Aleris har ved flere anledninger sagt at de bare organiserer seg sånn resten av bransjen gjør, men det gjør det ikke mer lovlig. Det viser bare at dette er et større problem, sier Nord.
• Aleris-direktøren: – Kostnadene vil øke med flere faste ansatte
Aleris slår tilbake: – Fullt lovlige ordninger
Administrerende direktør Erik Sandøy i Aleris Omsorg Norge kjenner seg ikke igjen i kritikken fra «Bjørn» og Fagforbundet.
– Dagsavisen fremmer påstander fra en person vi er i en rettslig uenighet med. Vi ønsker ikke å forhåndsprosedere denne saken i media, men er trygge på at disse prosessene vil få fram at vi driver profesjonelt og helt i samsvar med de retningslinjer det offentlige har satt for vårt samarbeid, skriver Sandøy i en e-post til Dagsavisen.
– Relativt lav timesats
Sandøy går ikke nærmere inn på kravet om at arbeidet som har vært utført, må anses som fast arbeid. Om timesatsene Bjørn kritiserer, svarer Sandøy at satsene på tjenestene varierer, men at 250 kroner er relativt lavt hos Aleris.
– Siden den som framsetter påstandene er anonymisert, kan vi ikke uttale oss mer spesifikt om dette.
– Politisk sjikane
Fagforbundets kommentarer om forholdene i Aleris er misvisende, mener Sandøy.
– Det Mette Nord påstår at er kriminalitet og lovbrudd, er fullt lovlige arbeidslivsordninger som ikke bare er mulige innen helse og omsorg, men i hele arbeidslivet. Måten Nord gjør dette på, er stygg politisk sjikane og ikke hva vi forventer av en profesjonell arbeidstakerorganisasjon, skriver Sandøy.
– Basert på framstillingen til få personer i en sak som ikke engang er behandlet i rettssystemet, framsetter hun svært grove og feilaktige påstander offentlig om en ansett arbeidsplass for 3.500 medarbeidere der mange er medlemmer i Fagforbundet.
– Mette Nord vet utmerket godt at premissene for et godt og trygt arbeidsmiljø gjelder like mye for selvstendig næringsdrivende som for ansatte, selv om selvstendig næringsdrivende er fritatt for arbeidstidsbestemmelser.
– Aleris Omsorg Norge er en åpen og transparent organisasjon, som opererer i en gjennomregulert bransje styrt gjennom godkjenninger, krav og jevnlige tilsyn fra oppdragsgivere og ulike tilsynsmyndigheter. Mette Nord viser med sine uttalelser at hun ikke har tillit til alle kontrollmekanismene i det offentlige.
Kjenner seg ikke igjen
Sandøy skriver at det er helt feil å si at Aleris Omsorg Norge kjennetegnes av fryktkultur.
– Vi får i disse dager mange tilbakemeldinger fra medarbeidere, både ansatte og konsulenter, som overhodet ikke kjenner seg igjen i bildet Mette Nord tegner av vår arbeidsplass.
Han henviser til at verken verneombud eller tillitsmannsapparatet i foretaket har fått inn «slike saker».
– De er ikke meldt inn gjennom vår årlige anonyme leder- og medarbeiderundersøkelse som fikk gode resultater. De er heller ikke meldt inn gjennom våre varslingsrutiner eller eksterne anonyme varslingskanal. Det vi kjenner til av denne type saker som er fremmet i media, bunner i en personalkonflikt som vi ikke kan gå nærmere inn i her.
– Bransjen må endres
Erik Sandøy skriver at han aldri har sagt at Aleris «bare organiserer seg som resten av bransjen».
– Jeg har sagt at vi har basert oss på den bemanningsnormen og formen som har vært bransjegjeldende. Vi har jobbet med å endre denne formen i halvannet år. Dette er i tråd med hva vi, oppdragsgivere, myndighetene og vi antar også Mette Nord, ønsker. Hele arbeidskulturen må endres, og denne type endringsarbeid er vanskelig og tar tid. Som stor organisasjon må vi forvente noe motstand i slike prosesser.
