YNGVIL MORTENSEN

yngvil@lomedia.no

En kvinnelig hjelpepleier gikk til sak mot staten ved skatteetaten for snart to år siden. Hun krevde at enkeltpersonforetaket hennes fikk sende faktura til Aleris for jobben hun gjorde for dem i omsorgsboliger.

Aleris betalte nesten 400.000 kroner for advokaten hennes og saksomkostninger, fordi milliardkonsernet ønsket en rettslig avklaring av hvem de kan hyre inn på oppdragsbasis og hvem de må ansette, opplyser direktør Erik Sandøy.

• Her var sykefraværet blant renholderne krisehøyt. Så kom de fram til fem tiltak

En krevende jobb

Kvinnen i 40-årene hadde Aleris som oppdragsgiver i over ti år, heter det i dommen fra Oslo tingrett. Hun og hennes mange hundre kolleger i selskapet har en krevende jobb for folk som trenger omsorg døgnet rundt. Klientene sliter med rus, psykiske problemer eller har en psykisk utviklingshemming. Jobben besto i å finne på ting med dem, gi dem omsorgen de trenger og for noen innebar den å sørge for at de ikke skader seg selv eller andre.

Hjelpepleieren anket dommen

Omsorgsarbeideren tapte mot staten i tingretten i desember i fjor og anket dommen.

Saken skal opp i en høyere domstol, Borgarting lagmannsrett i Oslo, til våren. Også denne gangen betaler Aleris for advokaten og saksomkostningene i tilfelle hun taper, opplyser Aleris-direktør Erik Sandøy til FriFagbevegelse.

Vil ikke la seg intervjue

Aleris-konsulenten ønsker ikke å stille til intervju, opplyser hennes advokat Kristin Wiese Bromander hos forretningsadvokatene Wikborg Rein til FriFagbevegelse. Hun ønsker heller ikke å få navnet sitt på trykk.

Som konsulent får hun ikke overtidsbetaling, feriepenger, forsikringsdekning eller pensjonssparing fra arbeidsgiver.

Skattefuten kom på besøk

Dette er bakgrunnen for rettssaken: I 2013 gjennomførte skatteetaten en større kontroll av Aleris der de blant annet undersøkte om utbetalinger til konsulentene som jobbet i Aleris-boliger skulle regnes som lønn eller honorar til selvstendig næringsdrivende. Hjelpepleieren var en av 15 Aleris-konsulenter som skatteetaten kontrollerte, ifølge dommen fra Oslo tingrett.

Skatteinspektørene kom fram til at inntekten hennes skulle anses som lønn, og at hun i realiteten var å anse som en ansatt medarbeider. Hun hadde også trukket for store kostnader fra firmaet sitt, som skatteetaten altså mente at hun ikke hadde rett til. Derfor fikk hun også tilleggsskatt.

• Aleris måtte betale 17 millioner til Skatteetaten fordi konsulenter egentlig skulle vært ansatt

Advokaten: – Hun hadde stor frihet i arbeidet

I søksmålet krevde hun først og fremst å bli skattlagt som selvstendig næringsdrivende.

Advokaten hennes argumenterte med at hun var næringsdrivende fordi hun hadde stor frihet i hvor og hvordan hun jobbet. Hun hadde ingen sikkerhet for at hun ville få nye oppdrag eller hvor mye arbeid hun ville få i kontraktsperiodene. Hun bestemte selv hvilke vakter hun tok. Dette og andre ting pekte på at hun drev for egen risiko og regning, altså var hun selvstendig næringsdrivende som leverte omsorgstjenester til Aleris, mente advokat Kaare Andreas Shetelig fra Wikborg Rein.

Retten anså henne som ansatt

I retten argumenterte skattemyndighetene med at hun var å anse som ansatt fordi arbeidet hun gjorde var en integrert del av den vanlige driften av boligen. Det meste av arbeidet ble gjort i boligen, og hun jobbet under ledelse av, instruksjon og kontroll av Aleris. Når hun trengte vikar, var det Aleris som betalte vikaren direkte, heter det i dommen.

Men retten valgte å høre på skatteetaten. «I det store og hele ser retten på dette på samme måte som hun selv ga uttrykk for i telefonintervju med skatteetaten i 2013». «Det er ikke noen forskjell på ansatte og konsulenter hos Aleris», sa hun den gangen ifølge dommen.

Domstolen avviste at hun hadde et mer selvstendig ansvar for oppdragene enn en ansatt hos Aleris.

Aleris har doblet antallet fast ansatte

I mellomtiden har Aleris ansatt mange av konsulentene som jobber i omsorgsboligene.

• I mai 2017 var det 450 fast ansatte og cirka 650 selvstendig næringsdrivende konsulenter som jobbet med psykisk omsorg.

• I mai 2018 var antallet fast ansatte nesten doblet, til 860. Antallet konsulenter var ned nesten halvert, til cirka 350.

Den store økningen i faste ansettelser skjedde etter at selskapet våren 2017 inngikk et forlik med skatteetaten som handlet nettopp om hvem som skal regnes som ansatt og ikke. Aleris måtte betale tilbake 17 millioner kroner til Skatt Øst.

FriFagbevegelse har også bedt Aleris om tall på innleide fra bemanningsselskaper, som kommer i tillegg til ansatte og konsulenter. Det har ikke selskapet hatt kapasitet til å lete fram dokumentasjon på.

Er det Aleris sin sak?

Aleris dekket advokatsalæret og saksomkostningene til staten i den innledende runden i tingretten. Det kostet til sammen i underkant av 400.000 kroner. Også utgiftene for ankesaken er det Aleris som betaler for, bekrefter Aleris-direktør Erik Sandøy. Spørsmålet er hvorfor Aleris er så involvert i saken, når den i utgangspunktet var en tvist mellom Skatteetaten og kvinnens enkeltpersonforetak.

– Kontaktet Aleris de to saksøkerne før de gikk til sak, Erik Sandøy?

Sandøy svarer ikke på dette spørsmålet, men sier:

– Aleris ønsket med støtte fra noen konsulenter å prøve noen enkeltsaker for retten.

Han sier omsorgsselskapet vil ha en juridisk avklaring av kriteriene for hvem som er selvstendig næringsdrivende og hvem som er å regne som fast ansatte av personalet som jobber for dem. Rett og slett ønsker Aleris klare regler å rette seg etter.

• Aleris-sjefene fikk over 13 millioner i bonus på fem år

Fagforbundet vs. Aleris

Hjelpepleierens rettssak går mars neste år i Borgarting lagmannsrett - naboen til Fagforbundets gigantiske hovedkvarter i Oslo sentrum. Samtidig kjemper 26 Aleris-konsulenter for helt motsatt mål i tingretten. De vil gjerne jobbe for Aleris. Men de ønsker overhodet ikke å drive eget firma. Fagforbundet tar den advokatregningen.

• De ansatte er fornøyde: Her løser de innleie på en helt annen måte