Den norske modellen
Høyre kritiserer Brenna etter LOs brudd
Arbeidsminister Tonje Brenna (Ap) blir beskyldt for å ha ødelagt trepartssamarbeidet.
Høyres Henrik Asheim mener det er Tonje Brennas skyld at det er isfront mellom LO og NHO. Brenna mener utspillet er pussig.
Jan-Erik Østlie og Kasper Holgersen
aslak@lomedia.no
frode@lomedia.no
LO bryter samarbeidet med NHO og de andre arbeidsgiverorganisasjonene inntil videre.
Bakgrunnen er det LO omtaler som en uredelig prosess før bruddet i IA-forhandlingene.
Nestleder Henrik Asheim i Høyre er kritisk og legger mye av skylda på arbeidsminister Tonje Brenna (Ap).
– Etter drøyt ett år som arbeidsminister har Tonje Brenna klart å legge trepartssamarbeidet i grus, hevder Asheim i en pressemelding.
Regjeringen og LO
Han sier at LOs brudd med NHO rykker ved hele den norske modellen som har gitt oss bedre arbeidsvilkår for ansatte og større konkurransefortrinn mot utenlandske bedrifter.
– Jeg er redd dette kan få alvorlige konsekvenser, sier Asheim.
Han uttaler at Høyre, «i likhet med andre fagforeninger som YS og Akademikerne», har uttrykt bekymring for at trepartssamarbeidet under denne regjeringen «begynner å ligne et topartssamarbeid mellom regjeringen og LO alene. Nå ser vi dessverre at de bekymringene var reelle,» sier Asheim.
Høyre-nestlederen mener partene har et selvstendig ansvar for å snakke sammen, men Høyre mener regjeringen spesielt må ta ansvar.
– Vi håper partene igjen finner sammen rundt bordet. Det er avgjørende både for arbeidstakere og arbeidsgivere i landet, uttaler Asheim.
Slik svarer Brenna
Arbeidsminister Tonje Brenna betegner oppsummeringen fra Høyre og Asheim som pussig.
– Partiet som har gått til valg på å anerkjenne det uorganiserte arbeidslivet og har et under middels engasjement for folks trygghet på jobb, skal plutselig kritisere Ap for å ikke være opptatt av den norske modellen, sier hun.
Det eneste formildende hun kan komme på er at Høyre først nå har oppdaget at den norske modellen handler om å håndtere uenighet og forsøke å løse ting i fellesskap.
– Uenigheter hvor motsetningene gjerne er sterke. At det ikke alltid lar seg gjøre, overrasker nok ingen andre enn Høyre, sier Ap-statsråden.
Aktuelt: IA-avtalen røk. Hva skjer med sykelønna nå?
Krevende forhandlinger
Brenna legger ikke skjul på at forhandlingene om å bli enige om en ny IA-avtale var krevende.
– Jeg hadde i det lengste tro på at partene var villig til å strekke seg for å bli enige. At det ikke ble enighet om en ny IA-avtale, betyr ikke at jobben for å få ned sykefraværet stopper opp, påpeker arbeidsministeren.
– Sykefraværet må ned, og det må vi alle gjøre mer for å få til. Skulle partene ønske å sette seg ned igjen for å forhandle videre, er min dør alltid åpen, legger hun til.
Holdningen til Brenna og regjeringen er at folk fortsatt skal ha full lønn under sykdom.
– Sykefraværet må ned på andre måter enn usosiale kutt som straffer syke mennesker. Det har jeg sagt flere ganger, og det kan ikke være en overraskelse for noen, sier Brenna.
Fakta om IA-avtalen
IA er en forkortelse for inkluderende arbeidsliv.
Avtalens fulle navn er «Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv».
Målet er å legge til rette for at så mange som mulig kan arbeide så mye som mulig, så lenge som mulig. Og å få ned sykefraværet.
De som er med på denne avtalen er regjeringen, hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden (LO, Unio, YS og Akademikerne), og hovedorganisasjonene på arbeidsgiversiden (NHO, KS, Spekter og Virke).
Den første IA-avtalen kom i 2001. Dagens IA-avtale ble inngått 1. januar 2019. Den gjaldt egentlig for perioden 1. januar 2019 til 31. desember 2022, men har blitt forlenga til 31. desember 2024.