Yngvil Mortensen

yngvil@lomedia.no

Det koker i Facebook-kommentarfeltene til sakene om lønnsoppgjøret på FriFagbevegelse. Noen er bekymra, og andre er regelrett sinna på fagbevegelsen.

En del mener fagbevegelsen nå krever for mye penger i lønnsoppgjøret. Mange frykter høye lønnstillegg automatisk gir mye høyere priser.

Stemmer det, egentlig?

Strøm, handel og kronekurs

FriFagbevegelse spør økonom Thomas von Brasch, som er forskningsleder i Statistisk sentralbyrå. Han og kollegene hans har regnet på dette.

Høyere lønnsvekst har liten påvirkning på prisstigningen. Andre faktorer har hatt større betydning de senere årene, ifølge SSB sine beregninger.

SSB-forskerne mener dette er de viktigste forklaringene på den høye prisstigningen de siste årene:

• Høyere energipriser

• Høyere priser på det vi kjøper fra utlandet

• Svakere kroner, som gjør at det vi kjøper fra utlandet blir dyrere

– Hvilke av disse faktorene har hatt størst påvirkning på prisstigningen i Norge?

– Alle disse faktorene er sentrale for prisutviklingen hjemme. Det varierer over tid hva som påvirker mest, svarer SSB-økonomen.

Thomas von Brasch mener de ulike årsakene har virket på ulike tidspunkter:

• I 2021 økte energiprisene, og utgjorde en stor del av prisveksten dette året.

• I 2022 førte prisstigningen hos våre handelspartnere til den uforutsette høye prisveksten

• I 2023 bidro svekkelsen av krona mye.

Mye lest: Lønna kan øke mer enn på ti år

Dette har de lagt til grunn

Forskerne har regnet på hva et ekstra høyt lønnstillegg vil bety for prisene.

SSB har anslått at lønnsveksten i år trolig blir 5,2 prosent, og prisveksten 4 prosent.

Så har forskerne regnet på hva som skjer med prisveksten, hvis lønna øker med 1 prosentpoeng mer enn anslaget?

SSB-forskerne har beregnet hvordan det påvirker prisveksten, altså hvis årslønna øker med 6,2 prosent i stedet for 5,2 prosent.

– Vi har beregnet at prisveksten dermed vil øke med 0,2 prosentpoeng i år og neste år – altså da kun som følge av en midlertidig økning i lønnsveksten på 1 prosentpoeng, sier von Brasch til FriFagbevegelse.

En beskjeden økning, kaller han det, sammenlignet med hvor mye prisstigningen har endret seg de siste årene.

Siden pandemiens begynnelse har inflasjonen fra ett år til det neste variert kraftig:

• I 2020 var den 1,3 prosent.

• I 2022 var den 5,8 prosent.

I denne sammenhengen mener von Brasch at en økning på 0,2 prosentpoeng ikke er betydelig.

Innsikt: Sliter du med å forstå lønnsoppgjøret? Vi gir deg svarene her

Har ikke regnet på dette

Thomas von Brasch i SSB opplyser at de ikke har regnet på hvor mye av anslaget for prisvekst (4 prosent) i år som vil stamme fra den forventede lønnsveksten (5,2 prosent).

Men…

SSB-forskerne understreker i en Aftenposten-kronikk før påske at «en viktig grunn til at inflasjonen ikke øker mer, skyldes at vi kun har sett på en midlertidig økning i lønnsveksten».

De forklarer videre: «Hvis økningen i lønnsveksten blir mer vedvarende, vil utslagene på inflasjonen kunne bli adskillig mer markert enn det våre beregninger viser.»

Hva med renta?

SSB har ikke regnet på hvor mye en økning i lønnsveksten vil påvirke renta, opplyser von Brasch til FriFagbevegelse.

Norges Bank har økt lånerenta flere ganger den siste tida for å få ned prisveksten.

Det er uenighet blant økonomer om hva lønnsveksten vil bety for lånerenta.

Fått med deg denne? Ektemannens lønn irriterer Hanne: – Jeg fortjener like mye