Herman Bjørnson Hagen

herman@lomedia.no

Frode Rønning

frode@lomedia.no

LO vil kreve reallønnsvekst for arbeidstakere under lønnsoppgjøret i 2023.

Det meldte LO-leder Peggy Hessen Følsvik på møtet med representantskapet tirsdag. Nå er forslaget vedtatt.

Da må lønningene stige mer en prisene i 2023.

Teknisk beregningsutvalg (TBU) anslo mandag at prisene vil øke med 4,8 prosent i 2023. Anslaget er usikkert på grunn av krigen i Ukraina.

Både Fagforbundet og Fellesforbundet er tydelige på at de mener handlingsrommet finnes.

Tirsdag vedtok representantskapet de endelige krava LO skal kjempe for i årets lønnsoppgjør. Sekretariatet behandla krava i går, mandag.

Oversikt: Kravene til årets lønnsoppgjør som ble vedtatt på LOs representantskap

Økt kjøpekraft

Dette er noen av hovedkrava som er vedtatt av representantskapet:

• Sikre lønnstakernes andel av verdiskapinga og økt kjøpekraft gjennom generelle tillegg og heving av overenskomstens satser.

• Gjennom kravene vil LO sikre en solidarisk og rettferdig lønnspolitikk ved å prioritere likelønn og motvirke lavlønn.

• Vi veit også at LO vil prioritere kommuneansatte.

Kommentar: «LO vil kreve økt kjøpekraft. Det blir et svært krevende lønnsoppgjør»

Saken fortsetter under bildet.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik la tirsdag fram sekretariatets innstilling til krav i lønnsoppgjøret 2023.

Brian Cliff Olguin

Handlingsrom

Når vi prater med Fellesforbundet-leder Jørn Eggum mandag ettermiddag, vil han ikke bekrefte kravet om reallønnsvekst.

Vi må vente til representantskapsmøtet, er beskjeden fra forbundslederen.

Men Eggum peker på at det finnes et handlingsrom i industrien.

Årets prisvekst er anslått til 4,8 prosent. Samtidig anslås lønnsveksten hos Norges handelspartnere til å bli mer enn dette – 5,4 prosent i 2023.

– Det er et handlingsrom mellom 4,8 prosent og 5,4 prosent, understreker Eggum.

Aktuelt: Høye priser gjorde «alle» til lønnstapere i 2022

Mer enn frontfaget

Kommuneansatte fikk mindre enn andre grupper i fjor også, viser de siste talla fra TBU.

Fagforbundets leder Mette Nord vil rette opp dette i år.

Hun er sikker på at hun får klarsignal fra hele LO-fellesskapet om at de kommuneansatte kan få mer enn andre i 2023.

– Jeg regner med at vi får handlingsrom fra LO til å kreve mer enn frontfaget, sier Mette Nord.

Mette Nord

Herman Bjørnson Hagen

Nord er bekymra for at lavere lønnsvekst i kommunesektoren kan svekke rekrutteringa.

– Skal alle gruppene i kommunesektoren få litt ekstra?

– Nei, det er de lavest lønte som har kommet dårligst ut og som skal prioriteres, mener Nord.

Kommuneløft

LO-leder Peggy Hessen Følsvik har også lovd å løfte de lavest lønte.

Det har blitt forhandla fram et lavlønnstillegg i hvert mellomoppgjør de siste 30 åra.

Ansatte i kommunesektoren skal også løftes, har Følsvik lovd.

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud har advart om at reallønnsnedgang blir uaktuelt i årets lønnsoppgjør.

Mandag understreker han også at flere medlemmer har lønnsetterslep som må hentes inn.

– YS mener at vi må finne løsninger i årets oppgjør for å hente inn etterslepet for disse gruppene, sier Skjæggerud i en pressemelding.

LO-lederen med klar melding til NHO-sjefen: – Overskudd må komme de ansatte til gode

Ikke AFP

LO har i mange år jobba for å få en bedre AFP.

Men Jørn Eggum forteller at AFP ikke blir et tema i årets lønnsoppgjør.

Tradisjonen er at fagbevegelsen bare forhandler om penger, ikke pensjoner og andre prinsipper, når det er mellomoppgjør.

Det er mellomoppgjør i oddetallsår. I partallsår er det hovedoppgjør. Da kan man i prinsippet forhandle om alle deler av tariffavtalen, som lønn, fridager, sykepenger med mer.