Steinar Schjetne

steinar.schjetne@lomedia.no

Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Smilende og optimistiske fyrte Fellesforbundet-leder Christian Justnes og Harald Solberg i Norsk Industri av startskuddet for årets lønnsforhandlinger.

På bordet lå krav om solid lønnsvekst som sikrer økt kjøpekraft til alle og forskuttering av sykepenger.

– Det ikke noe tvil om at det vi har sett i verden rundt oss, gjør at økonomien i oppgjøret blir mye mer krevende, sa Solberg på spørsmål om hvordan den økte prisveksten vil prege lønnsoppgjøret.

Klare forventninger

Tre dager senere kan det altså komme en erkjennelse fra partene om at de ikke klarer dette på egen hånd. Da er Riksmeklerens kontor neste stoppested.

Bakteppet for årets hovedoppgjør er soleklare forventninger i Fellesforbundet og LO om at det skal gis et lønnstillegg som bidrar til en solid økning i kjøpekraften.

Etter en tiårsperiode med negativ eller ingen økning i kjøpekraften, ble det i fjor og forfjor oppnådd lønnstillegg som monnet. Den utviklingen må fortsette i år, mener LO-familien.

LO pleier aldri å tallfeste lønnskravet i forkant av forhandlingene, men eksperter FriFagbevegelse har snakket med, mener lønnsoppgjøret kommer til å ende godt oppe på 4-tallet.

Veien videre

26. mars er fristen for å bli enige i frontfagsoppgjøret mellom Fellesforbundet (LO) og Norsk Industri (NHO). Det samme gjelder for YS-forbundet Parat og Norsk Industri.

Tirsdag etter påske starter den frivillige meklinga. Allerede dagen etter skjerpes situasjonen ytterligere. Da går oppgjøret til tvungen mekling – med mindre partene blir enige.

Den endelige fristen for å komme til enighet, er midnatt natt til 12. april. 

Meklingen kan riktignok fortsette på overtid. Men gjør den ikke det, er streiken et faktum.

Fellesforbundet kommer trolig med sitt streikeuttak samme dag som meklingen begynner, 7. april. 

– Det vil alltid være en streikefare, men historisk sett vet vi at i industrien er det størst sjanse for at vi til slutt blir enige om noe, sa leder Christian Justnes i Fellesforbundet tidligere i mars.

Økt prisvekst

Hvis du lurer på hva forhandlingene i frontfaget – som omfatter bedriftene i de delene av industrien som konkurrerer med utenlandske bedrifter – ender på, kan pristallet gi deg en god pekepinn.

Partene er enige om at prisvekstanslaget til Teknisk beregningsutvalg (TBU) skal ligge til grunn for forhandlingene. Utvalget anslo først at prisene skulle stige med 3 prosent i år, men oppjusterte anslaget kort tid før forhandlingene til 3,2 prosent.

Utvalgets jobb er å beregne pris- og lønnsnivå og lønnsvekst i forskjellige bransjer i forkant av lønnsoppgjøret. Slik skal man sørge for at partene i lønnsoppgjøret benytter samme tallgrunnlag når de forhandler.

Høyere priser – økt lønnsvekst

Et krav om økt kjøpekraft, betyr at lønningene må stige mer enn prisene.

Isolert sett skulle det bety at når anslaget for prisveksten stiger, må rammen i frontfaget følge etter. Men for bedriftene betyr usikkerhet om markedsvilkårene risiko.

Det er et sentralt argument for å holde igjen på kostnadssiden – blant annet når det kommer til lønnsvekst.