Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

Ida Slorafoss, vernepleier og fersk kontaktlærer, står i døra til åttende trinns klasserom. Det er tredje skoledag og nærmere 30 grader i den vesle innlandskommunen like ved svenskegrensa. Elevene står på rekke og rad.

Slorafoss minner om én meters avstand og slipper en og en elev inn i klasserommet for å vaske hender. På timeplanen står det filosofi, og flere lurer på hva det egentlig er.

«Vet du at vi ikke trenger gutter lenger? Jeg leste at det går an å gjøre om margbein til sperm, så da trenger vi ikke gutter for å lage barn», sier en jente.

«Har dere hørt om sikre kilder?» spør Slorafoss med et smil, og minner om at alle må legge mobilen i mobilhotellet.

Det går noen minutter av hver skoletime til håndvask. Ida Slorafoss benytter ventetida til å småprate med de nye elevene.

Werner Juvik

Bruker faget hver dag

Ida Slorafoss har jobbet på Eidskog ungdomsskole i fem år. Hun kom fra en stilling i den kommunale boligtjenesten, og fant raskt ut at skolen er hennes arena.

Som miljøterapeut i skolen har hun opplevd å bruke en rekke teknikker og ferdigheter fra vernepleierutdanningen. Hun observerer, kartlegger og dokumenterer. Hun bruker mye tid på samtaler.

– Jeg får veldig tydelig feedback på om jeg gjør en god jobb eller ikke, og det skjer en enorm utvikling i løpet av de årene elevene går her. Jeg liker veldig godt å sette meg ned med dem og spørre: Hva mener du er problemet? Hva kan vi gjøre for at du skal få det bedre?

Småpraten med elevene er viktig for Ida Slorafoss. Da korona stengte skolen, opprettet hun en konto på Snapchat. Det har blitt en viktig kanal.

Werner Juvik

Kontaktlærer for første gang

Nytt av skoleåret er at Slorafoss også er kontaktlærer. Hun har tatt praktisk pedagogisk utdanning, og er glad for at skolen satser på hennes kombinasjon av kompetanse.

Alle klasserommene på Eidskog ungdomsskole har mobilhotell. Det var litt protester i begynnelsen, men nå er mobilfrie skoletimer en selvfølge.

Werner Juvik

Det er mye som surrer rundt i tenåringshjerner. Uten hjelp til å rydde i tanker og følelser, er det vanskelig å ta til seg kunnskap. Det har de ansatte på Eidskog vært opptatt av lenge. Med årets fagfornyelse er det enda sterkere nedfelt i læreplanene. Nye emner, som folkehelse og livsmestring, skal inn i alle fag. Det er tørket støv av uttrykket om at skolen skal gjøre elevene til «gagns menneske».

– Det er viktig å se hele mennesket,ikke bare en skoleelev, mener Ida Slorafoss.

Werner Juvik

Rektor: – Det sosiale må komme først

Vernepleierne er til stor nytte på skolen, ikke minst med de nye læreplanene, fastslår rektor Nils Johansen.

– De har en litt annen utdanning enn lærerne. Mer og mer tilfaller skolen, og oppdraget vårt er todelt; det sosiale og det faglige. Forskningen viser tydelig at det er en sammenheng mellom de to, og at det sosiale må komme først, sier han.

Med nye læreplaner blir vernepleierne bare viktigere og viktigere i skolen, mener rektor Nils Johansen.

Werner Juvik

Skoledebatten er ofte polarisert, synes Johansen, mellom dem som bare snakker om resultater og dem som utelukkende er opptatt av verdier. Selv erfarer han at resultatene kommer når verdiene er på plass og elevene blir sett og ivaretatt.

– Har du som rektor gjort noe spesielt for å få til godt samarbeid mellom lærere og vernepleiere?

– Ikke noe spesielt overfor de to gruppene. Men jeg vektlegger samarbeid mellom alle ansatte, uavhengig av tittel og rolle på skolen. Et konkret grep er lik arbeidstid for alle. Et annet er at alle ansatte har en time i uka satt av til å samarbeide. Det er markert i alles kalender.

Snapper med elevene

Ida Slorafoss er opptatt av å se hver elev som et helt menneske, ikke bare som skoleelev. Da korona stengte skolen, opprettet hun en konto på snapchat for å holde på den uformelle kontakten med elevene. Det har blitt en nyttig kanal for informasjon om hvordan de har det, også på fritida.

Ida Slorafoss er gjerne ute i friminuttene selv om det ikke er hennes tur til å ha inspeksjon.

Werner Juvik

Seinest fredag kveld, den siste helga i sommerferien, ble hun kontaktet av en fortvilet jente i 10. klasse.

– Hun gråt og gråt, men fikk til slutt sagt at hun hadde gjort det som vi har sagt så mange ganger at de ikke skal gjøre, hun hadde sendt lettkledde bilder til en gutt.

Det er viktig å ikke være oppgitt og fordømmende, og fint å være der for elevene i slike situasjoner, mener Slorafoss.

Klare roller

Slorafoss har snakket med mange vernepleiere som opplever å ha en uklar rolle på skolen. Hun roser egen ledelse for klar og tydelig ansvarsdeling.

– Jeg har aldri lurt på om noe er min oppgave eller mitt ansvar. Jeg er heldig, Ketil har tråkket opp veien for meg, sier hun.

Ketil Armand Berg, også vernepleier, har en halv stilling på skolen og en halv stilling som SLT-koordinator (rus og kriminalitetsforebygging) i kommunen.

Vernepleier Ketil Armand Berg tar imot ferske ungdomskoleelever for 15. gang denne høsten.

Werner Juvik

Han tar imot sitt 15. kull åttendeklassinger denne høsten. I begynnelsen jobbet han mest med elever som trengte ekstra oppfølging, men snart inngikk han mer og mer i skolens generelle arbeid med å forebygge utenforskap og mobbing. Eidskog bruker MOT-programmet for forebygging og skolemiljø, og Berg er ansvarlig for det.

– Jeg er heldig. Ketil har tråkket opp veien for meg, sier Ida Slorafoss. Ketil Arman Berg har jobbet på Eidskog ungdomsskole i 15 år.

Werner Juvik

Forebygger på full tid

Den mobile revolusjonen har svekket ungdommenes evne til å snakke sammen og tyde kroppsspråk og mimikk, mener han.

– Det er viktigere enn noen gang at skolen satser på profesjoner som tar kompleksiteten i individet på alvor, sier Berg.

Høgskolene presenterer vernepleierutdanningen som en utdanning for folk som vil veilede og hjelpe mennesker med fysiske og psykiske vansker. Yrkets muligheter til å forebygge er altfor lite framhevet, mener Berg.

– Som miljøterapeut og SLT-koordinator jobber jeg fulltid med å forebygge at unge mennesker får vansker. Vi vernepleiere skanner individet og ser hva den enkelte trenger, sier Berg.

Forebygging er en viktig og litt underkjent del av vernepleieryrket, mener Ketil Armand Berg.

Werner Juvik

En motvekt til det digitale livet

Overraskende mange ungdommer kommer fra hjem der familien ikke samles rundt middagsbordet, forteller de to vernepleierne. Mange lever veldig digitale liv, der de utsettes for velkjent press om hvordan de skal se ut og hva de skal oppnå. Skolen må være en motvekt til dette, et sted der de unge lærer å sitte rundt et bord og får oppleve gleden ved en samtale ansikt-til-ansikt, understreker de to.

– Jeg bruker mye tid på samtaler, sier Ida Slorafoss.

Werner Juvik

Dagens unge kan ikke nødvendigvis støtte seg på voksne som rollemodeller, mener Slorafoss og Berg. De viser til kommentarfeltene i lokale medier, der det går heftig for seg, særlig i debatter om rovdyr. Begge har opplevd at elever tar til motmæle og ber voksne om å oppføre seg.

– Jeg blir så stolt over dem da. Jeg tenker det er så viktig å hjelpe unge til å tørre å være seg selv, til å ha tro på seg selv. Det er det aller viktigste vi som skole kan gi elevene, sier Slorafoss.

– Hvis jeg kan bidra til at en elev får virkeliggjort sine drømmer, er jeg veldig fornøyd, supplerer Berg.

Voksnes oppførsel i kommentarfeltene skremmer Ketil Armand Berg og Ida Slorefoss. Desto stoltere blir de når ungdommer tør å delta.

Werner Juvik

De to vernepleierne samler på de gode historiene. Om den dystre jenta, som egentlig hadde gitt opp og sto i fare for å falle helt ut av skolen, men som nå går på videregående, og som Berg fortsatt har kontakt med. Om gutten som viste Slorafoss fingeren og kalte henne litt av hvert, men som en dag kom og sa: «Dere voksne er ikke så verst».

Ida Slorafoss har jobbet på skolen i fem år, men dette skoleåret er hun klassekontakt for første gang.

Werner Juvik

Ut på tur

Tilbake i klasserommet er alle pulter spritet og hender vasket. De ferske ungdomsskoleelevene lurer fortsatt på hva filosofi er. Men har også mange andre spørsmål: Blir det noe av den planlagte sykkelturen selv om det er meldt regn? Blir turen like lang hvis det regner? Og er det fortsatt lov å bade?

«Ja, det blir tur uansett. Dere må ta med regntøy, og det er lov å bade. Og hvis det regner, sykler vi dobbelt så fort», ler Ida Slorafoss.

Hun kjenner dem ikke så godt ennå, men ser allerede hvem som tar plass og hvem hun bør holde et ekstra øye med.

– Så heldig jeg er som får jobbe med disse fine ungdommene. Jeg anbefaler alle vernpleiere å jobbe i skolen. Men det blir ikke noe ledig her. Verken Ketil eller jeg går frivillig herfra.

Uten hjelp til å sortere tanker og følelser, vil mange elever ha svært lite utbytte av å være i klasserommet, mener de ansatte på Eidskog ungdomsskole.

Werner Juvik