Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Mandag kom innstillingen fra Stortingets arbeids- og sosialkomité om å begrense bemanningsbransjen.

Bransjen er forhatt av store deler av fagbevegelsen, mens arbeidsgiversiden har omfavnet den.

Fagbevegelsen mener at bemanningsbransjen gir utrygge ansettelser og usikker inntekt, at det er den enkelte ansatte som må være fleksibel.

Arbeidsgiverne har omfavnet bransjen fordi den gir stor mulighet til fleksibilitet. De kan opp- og nedbemanne raskt.

Innleieforbud

Forslagene skal behandles i Stortinget neste mandag, og det er ganske klart at de kommer til å bli vedtatt. Dette er en av kampsakene den rødgrønne sida vant stortingsvalget på.

I dag er det lov å leie inn arbeidskraft fra bemanningsbyrå hvis det er et midlertidig behov. Denne muligheten blir fjernet hvis forslaget blir vedtatt.

Et annet viktig forslagene som er til behandling, er å forby bemanningsbransjen i byggebransjen i Oslofjordområdet.

Skille mellom innleie og entreprise

I tillegg til disse to forslagene har regjeringen foreslått å tydeliggjøre grensa mellom innleie og entreprise.

Det kan være en utydelig grense mellom å leie inn arbeidskraft fra et bemanningsbyrå, og det å leie inn et firma som underentreprenør.

Enkelte kreative selskap har utviklet det som kalles en «bemanningsentreprise». Hvor underentreprisen går ut på å leie inn arbeidskraft.

Dette blir det slutt på hvis forslaget blir vedtatt. I en ny paragraf i arbeidsmiljøloven blir det spesifisert at for at et oppdrag skal kalles entreprise, må arbeidsgiver ha ledelsen av arbeidet og ansvaret for resultatet.

Mye lest: Her er de nye satsene for kjøregodtgjørelse

Høyre og Frp imot

Det blir også foreslått at en utleid arbeidstaker kan ha rett til fast stilling i bedriften hen er utleid til etter tre år.

Høyre og Fremskrittspartiet er imot disse forslagene. SV og Rødt støtter regjeringas forslag.

Det blir også foreslått å opprette en egen godkjenningsordning for bemanningsbyrå. I dag er det kun en registreringsordning for bemanningsbyråer.

Departementet foreslår at det blir innført en godkjenningsordning tilsvarende den som er i bilpleie- og renholdsbransjen. Dette vil innebære at bemanningsbyråene vil få krav om bedriftshelsetjeneste, skriftlige arbeidsavtaler, vernetjeneste og yrkesskadeforsikringer.

Ja til utleie av helsepersonell

Det forslaget som er mest omstridt er forslaget om å gi dispensasjon for å leie inn helsepersonell og tidsbegrenset spesialkompetanse.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre sikrer flertall for dette forslaget.

Dette er et forslag som fagbevegelsen har reagert på.

– Det blir ikke flere helsearbeidere i Norge om noen av dem ansettes i et bemanningsbyrå, sa leder i Fagforbundet Mette Nord til FriFagbevegelse i forrige uke.

Hun forteller om aggressive bemanningsbyråer som rekrutterer helsearbeidere fra det offentlige. De lokker med bonuser og muligheten for å jobbe når de selv ønsker. Slik tappes det offentlige for arbeidskraft, som må leies tilbake for dyre penger.

Strammet inn

Gjennom stortingsbehandlingen er muligheten for innleie til helseforetakene og fra konsulentbransjen blitt strammet inn.            

– Muligheten for slik innleie skal være strengt avgrenset, og bare skje etter drøfting med de tillitsvalgte, sier stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Trine Lise Sundnes.

Sundnes er ellers svært glad for helheten i forslaget.

– Det blir gjennomført store endringer, som styrker arbeidstakerens rettigheter til å bli direkte ansatt hos sin arbeidsgiver.

Bør tråkke på bremsen

– Det er uforståelig at regjeringa ikke vil sette en stopper for at det offentlige er storforbruker av kommersielle bemanningsbyråer. Å åpne for unntak i helse er helt feil vei å gå, sier Rødts stortingsrepresentant Seher Aydar.

Hun er medlem i helse- og omsorgskomiteen.

Aydar viser til at helsevesenet altfor lenge har lent seg på innleie fra bemanningsbyråer.

– Nå hadde regjeringa muligheten til å tråkke ned bremsen, men i stedet åpner de opp for unntak for helse i de nye innleiebestemmelsen.

Kommentar: «Få renholderne ut av bøttekottene og inn i fellesskapet»

Trer i kraft fra april

Et annet spørsmål er hvor fort de nye lovene vil tre i kraft.

Arbeiderpartiet har tidligere lovt at disse lovene kommer til å tre i kraft fra nyttår, men det blir knapt tid til å vedta lovene før nyttår.

I innstillingen fra komiteen er det foreslått at de nye lovene trer i kraft fra 1. april med en overgangsordning på tre måneder. Så fra 1. juli 2023 skal alle bemanningsbyråer være ute av byggebransjen i Oslo-området.

Samtidig vil det ikke være lov å leie inn ved midlertidige behov, men det vil fortsatt være lov å leie inn hvis firmaet har tariffavtale og det er inngått en avtale om innleie med de ansatte.

Ingen tiltak

Leder i Oslo bygningsarbeiderforening, Joachim Espe, er også svært fornøyd. Denne fagforeninga har gjennom flere år kjempet for denne reformen.

– Vi har sagt at vi ønsker at denne lovendringen blir gjennomført så snart som mulig. Dette har vært diskutert i lang tid så arbeidsgiverne har hatt god tid til å innstille seg på at dette kom. Men vi opplever stadig at bedriftene ikke har villet gjøre tiltak, sier han.

Les også: Det blir ikke helt slutt på oljeleitinga. Hva betyr egentlig SVs leitepause?

Inngangsport

Høyres representanter i komiteen framhever at bemanningsbransjen for mange fungerer som en inngangsport til arbeidslivet.

Høyre mener «at innleie er for mange en første fot innenfor arbeidslivet. Rundt 40 prosent av ansatte innen bemanningsbransjen kommer rett fra arbeidsledighet. For særlig denne gruppen er bemanningsbransjen viktig.

Alternativet for mange er nemlig ikke en hel, fast stilling, rett og slett fordi de trenger arbeidserfaring og noen attester å vise til».

Også Frp er svært skeptiske til endringene i forslaget om å begrense bemanningsbransjen.

Partiet mener at «det er urovekkende at denne endringen kan komme til å gå gjennom. Endringene vil føre til vanskeligere forhold for spesielt kulturnæringen, men også servicebransjen og helsesektoren.»

Avløysarlag

Landbruket er også unntatt innstrammingen.

Det blir i innstillingen presisert «at avløserlag eid av gårdbrukerne som et felles foretak og benyttes av gårdbrukerne som eier avløserlaget skal omfattes av egen særregulering.»

Retting

Artikkelen ble rettet 7.desember. Vi skrev at SV støttet forslaget om å gi helseforetakene dispensasjon. Det er feil. Partiet har sammen med Rødt skrevet en merknad der det skriver: «forutsetter at de foreslåtte innstrammingene også omfatter helse- og omsorgssektoren.»