Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Regjeringen vil innføre krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel, heter det i regjeringserklæringen, ofte omtalt som Hurdalsplattformen.

Drøye to år etter valgseieren har saken ennå ikke blitt sendt til Stortinget for behandling.

Nå begynner det å haste om loven skal gjennomføres før det er nytt stortingsvalg. 

Historisk forslag

Allerede i mai 2022 – bare sju måneder etter at regjeringen trådte inn – kom daværende fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) med et historisk lovforslag.

Loven skulle sikre at skip i norsk innenriksfart og skip som yter maritime tjenester på norsk sokkel og i norsk økonomisk sone, skulle underlegges et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår.

Daværende leder i Norsk Sjømannsforbund, Johnny Hansen, uttalte at regjeringen la ballen på straffemerket. Nå gjensto det bare å sette ballen i mål.

Saken har nå ligget siden september i 2022, da høringsfristen gikk ut.

Så ble det stille, før FriFagbevegelse i oktober skrev at Stortinget minst må vente til 2024 for å behandle saken.

Har en deadline 

Etter at saken er vedtatt i Stortinget, tar det ifølge byråkrater i departementet rundt et års tid før loven kan tre i kraft. 

Det betyr at saken må sendes til Stortinget tidlig på nyåret hvis den skal settes ut i livet før stortingsvalget i 2025, noe som også var tidligere statsråd Skjærans plan ifølge tidligere uttalelser til FriFagbevegelse. 

Frykten i Norsk Sjømannsforbund og Norsk Sjøoffisersforbund er at saken kommer for sent, fordi det vil være enklere for en eventuell ny borgerlig regjering å fjerne loven hvis den ikke har trådt i kraft.

Konsekvensen kan bli at hele loven kan ryke, hvis det blir en borgerlig regjering etter valget om snaue to år. 

Internt uenighet

Etter det FriFagbevegelse erfarer, skal det være uenighet innad i regjeringen som gjør at saken drøyer. Uenigheten skal stå mellom Olje- og energidepartementet på den ene siden og Nærings- og fiskeridepartementet på den andre siden.

Striden handler om hvilken løsning man skal velge for loven: 

• Skal den gjelde fartøy som er i norske farvann i 30 sammenhengende dager, eller over tre måneder i løpet av et kalenderår? 

• Hvem skal ha ansvaret for å følge opp at loven overholdes? 

Her er de uenige

Både LO og Rederiforbundet har påpekt at det enkleste er at konsesjonshaver, for eksempel Equinor, får ansvaret for at alle deres underleverandører må overholde norsk lov, herunder også en lov som stiller krav til norske lønns- og arbeidsvilkår ombord i offshoreflåten.   

Hvis man skal telle dager er det mye lettere å omgå loven og dens intensjoner, mener blant annet LO og Sjømannsforbundet.

Etter det FriFagbevegelse erfarer, skal olje- og energiminister Terje Aasland og hans departement ikke ønske at operatørene og konsesjonshaverne skal ha ansvar for å følge opp loven, men at det skal følges opp av rederiene gjennom å telle dager.

Med andre ord er statsråden uenig med LO i dette spørsmålet, og lovarbeidet står i stampe.

I sitt høringssvar skrev LO at kravet på sokkelen og økonomisk sone primært bør stilles til konsesjonshaver, eksempelvis operatørene på norsk sokkel. Det vil blant annet si at hvert enkelt oljeselskap vil få ansvaret for at alle underleverandører også overholder loven. 

Etter det FriFagbevegelse erfarer, skal olje- og energiminister Terje Aasland og hans departement ikke ha noe ønske om at konsesjonshaver skal ha ansvaret for å følge opp loven, men at ansvaret heller skal ligge hos hver enkelt rederi.

Avviser ikke påstandene

Både olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) og fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth (Ap) har fått spørsmål fra FriFagbevegelse om det stemmer at det er uenighet mellom de to departementene, og om hvordan dette eventuelt vil bli løst.

Dette svarer de ikke på.

Myrseth svarer på vegne av regjeringen på spørsmål om når saken vil bli sendt til behandling i Stortinget, og at det vil skje til neste år.

– Dette er en prinsipielt viktig sak, som skal beskytte arbeidstakerne i sjøfarten, hindre sosial dumping og motvirke lavlønnskonkurranse. Selv om arbeidet med lovforslaget har tatt tid, kan jeg forsikre om at dette er en sak både jeg og regjeringspartiene har en tydelig ambisjon om å sluttføre, er hennes kommentar til saken.

Regjeringskollega Terje Aasland har ingenting å tilføye, men henviser til svaret fra Myrseth.

 – En katastrofe 

Forbundsleder i Norsk Sjøoffisersforbund, Hans Sande, har tidligere etterlyst årsaken til at denne saken er så forsinket til Stortinget. 

Han har spurt om det er intern uenighet i regjeringen eller manglende klarering fra ESA som er problemet. 

– Hvis dette skyldes uenighet innad i regjeringen, er det en katastrofe, har han tidligere uttalt til FriFagbevegelse. 

Når det er uenighet mellom flere departement i en regjering, er det statsministeren som har ansvaret for å ta en avgjørelse. Det er her våre pålitelige kilder sier at hele saken til slutt har stoppet opp.