Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Mandag publiserte FriFagbevegelse en sak om at 40 bærplukkere har vunnet fram i retten og skal få etterbetalt til sammen 850.000 kroner.

Polske Julia Gałczyńska er en av dem som ble tilkjent erstatning.

Hun ble leid ut fra bemanningsbyrået FresWork til bøndene i bærbygda Fresvik i Sogn til altfor lav lønn og med lange arbeidsdager og dårlige boforhold.

Men selv om jordbærplukkerne har vunnet i retten, er det ikke sikkert at de får pengene.

I dette tilfellet er både den dømte, innehaveren av FresWork, og de fornærmede, altså bærplukkerne, bosatt i Polen.

Hadde de bodd i Norge, kunne Statens innkrevingssentral ha krevd inn penger for dem. Men den norske staten bestemmer ikke i Polen.

– Det som skjer når dommen blir rettskraftig, er at vi tilbyr vi fornærmede bistand med å kreve inn pengene, forklarer seksjonssjef Stian Solheim i Skatteetaten.

Han understreker at han ikke kommenterer denne konkrete saken, men uttaler seg på generelt grunnlag.

Bakgrunn: Jordbærplukkere får hundretusener i erstatning

Samarbeidspartnere i Polen

Slik pengeinnkreving er regulert av Luganokonvensjonen. Konvensjonen, som ble opprettet i 2007, gir regler for hvordan en dom i en sivil sak skal kunne gjennomføres i et annet land.

Luganokonvensjonen gjelder for EU og Efta med unntak av Liechtenstein. Polen har underskrevet denne konvensjonen.

– Det enkleste er hvis skyldneren betaler. Da skriver vi et brev og hen betaler og saken er ute av verden, sier Solheim.

Dersom kravet ikke blir innfridd, kan Skatteetaten kontakte et norsk inkassobyrå med samarbeidspartnere i Polen, for å få dem til å kreve inn beløpet.

– Hvis det ikke er noe å hente, får de fornærmede ikke noe. Etter noen år vil kravet foreldes, sier Solheim.

Fra arkivet: Polske jordbærplukkere hevder de ble bedt om å lyve til Arbeidstilsynet: «Si at dere tjener 130 kroner»

Vanskeligere for staten

I Norge vil et slikt krav foreldes etter ti år, men Solheim kjenner ikke til hvordan disse reglene er i Polen.

Hvis den som har penger til gode, passer på å fornye kravet, kan det bli stående og eventuelt ende opp som et krav i et dødsbo.

Dette gjelder det sivilrettslige kravet. For staten er det vanskeligere. 

I dommen er innehaveren av FresWork også ilagt en bot på 40.000 kroner.

Hvis han holder seg unna Norge og ikke har noen inntekter eller andre verdier her til lands, vil det være svært vanskelig for Staten å sikre seg dette beløpet.

– Polske myndigheter hjelper ikke Norge med å kreve inn bøter. Det gjelder bare i de nordiske landene. Det er logisk fordi det er ulikt hva som er straffbart i forskjellige land. Det finnes forhold som er beskyttet av grunnloven i Norge, men som er ulovlig i andre land, sier Solheim.

Aktuelt: Stadig flere får ikke lønna de har krav på: – Kapasiteten er sprengt

Mer fra arkivet: Paulina og vennene kom til Norge for å plukke jordbær. Etter tre dager reiste de hjem i fortvilelse