Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Da arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) i vår sendte forslag til ny forskrift for hjemmekontor ut på høring, var han ikke i tvil: Framtidens arbeidsliv vil bli mer fleksibelt, og vi kommer til å bruke hjemmekontor i langt større grad og jobbe fra flere ulike steder.

Bakgrunn: Nå skal hjemmekontorreglene oppdateres. Her er regjeringens forslag

Skal være frivillig

Nå foreligger også høringssvarene. Fristen er gått ut for lengst. LO er blant dem som vil at arbeidstakers jobbing hjemmefra skal være frivillig og avtalt mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. I høringssvaret skriver førstesekretær Julie Lødrup følgende:

«Å pålegge hjemmekontor ligger, etter LOs oppfatning, utenfor arbeidsgivers styringsrett.»

NITO (Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon), landets største organisasjon for ingeniører og teknologer med mer enn 93.000 medlemmer, er usikre på om Arbeidsdepartementet i sitt høringsnotat mener at arbeidsgiver vil kunne pålegge sine medarbeidere hjemmekontor som en fast ordning i kraft av styringsretten.

– Vi mener at en fast hjemmekontorordning ikke vil kunne pålegges i kraft av arbeidsgivers styringsrett i en normalsituasjon. Vi kan ikke tenke oss mange eksempler på når et slikt pålegg skulle kunne være saklig begrunnet, utover de tilfeller det er nødvendig som følge av pålegg eller råd fra myndighetene, skriver president Trond Markussen og generalsekretær Steinar Sørlie i sitt svar.

«Unntaket må, ifølge NITO, være uforutsette hendelser som fører til at arbeidsplassen blir langvarig utilgjengelig for arbeidstakere.»

Saken fortsetter under bildet.

Julie Lødrup er førstesekretær i LO.

Jan-Erik Østlie

Advarer mot innsparingstiltak

– Dersom en arbeidsgiver ønsker å avvikle kontorlokaler, men fortsette virksomheten med arbeidstakere på hjemmekontor, er det ikke tvil om at arbeidsgiveren etter gjeldende rett vil måtte gå veien om endringsoppsigelse, dersom partene ikke kommer til enighet, mener NITO.

Etter at NHO tidligere i september meldte at hjemmekontor er kommet for å bli, oppfordrer Tekna (Teknisk-naturvitenskapelig forening) at arbeidstakere sikrer seg sine rettigheter også på hjemmekontoret.

I høringssvaret understreker generalsekretær Line Henriette Holten at forskriften ikke må benyttes som et innsparingstiltak for arbeidsgiver og dermed utfordre arbeidstakers arbeids – og lønnsvilkår.

Tekna, som er den største fagforeningen i Akademikerne med over 88.000 medlemmer, mener at grunnleggende rettigheter hos arbeidstakere, ved siden av frivillighet og fleksibilitet, må være utgangspunktet for nye avtaler og retningslinjer.

– Det er viktig at vi nå får på plass et regelverk som stadfester at hjemmekontor er basert på frivillighet, og som sikrer arbeidstakernes rettigheter knyttet til blant annet skriftlig avtale, sier president Lars Olav Grøvik.

Les også: Flere vernebestemmelser for hjemmekontor kan bli fjernet. Uforsvarlig, mener LO

Fem punkter for vellykket hjemmekontor

Dette er Teknas fem punkter for en vellykket hjemmekontorordning:

• Skriftlige avtaler må på plass

• Hjemmekontor er fullverdig arbeid på lik linje med arbeid fra kontoret

• Arbeidstiden bør være den samme

• Tillitsvalgte på arbeidsplassen skal involveres

• Man skal ha en kontorplass å gå til

– Dette med frivillighet er sentralt. Medarbeidere som ønsker å jobbe på arbeidsplassen, skal ha en kontorplass å gå til, sier Grøvik.

– Medbestemmelse og innflytelse over egen arbeidshverdag er viktig. Et regelverk for hjemmekontor må på plass i tett samspill mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og politikere. I motsatt fall kan hjemmekontor vise seg å bli en mer dyrekjøpt erfaring enn vi liker, sier han.

Uklare regler under korona: Hjemmekontor-reglene er 20 år gamle. Nå krever LO fornyelse

Større fleksibilitet

NHO mener det er viktig at den nye forskriften ikke griper inn i arbeidsgivers styringsrett. Arbeidstaker kan ikke ensidig kreve hjemmekontor, ifølge arbeidslivsdirektør Nina Melsom.

Hun skriver at NHO vil ha fleksible muligheter for valg av arbeidssted. Derfor er beskjeden at Arbeidsdepartementet må se nærmere på om forskriftens virkeområde kan utvides til også å omfatte arbeid utenfor arbeidstakers eget hjem, for eksempel på hytta.

– NHO oppfatter at både arbeidsgivere og arbeidstakere er opptatt av større fleksibilitet med hensyn til arbeidstidens plassering ved hjemmearbeid enn på arbeidsstedet, skriver Melsom.

NHO oppfordrer alle virksomheter som vurderer å benytte hjemmekontor, også etter koronaen, til å utarbeide retningslinjer for bruk av ulike arbeidsformer. Det oppfordres til tett dialog med tillitsvalgte, verneombud og ansatte for å finne løsninger som ivaretar både bedriftens og den enkeltes behov.

Slik svarer departementet

Utgangspunktet for regjeringen er også at hjemmekontor fortsatt skal være frivillig. Ingen skal bli tvunget til å jobbe hjemmefra.

I høringsnotatet har Arbeids- og sosialdepartementet skrevet følgende:

«Hjemmekontor har gjerne vært frivillig og ansett som et gode for arbeidstaker. Hjemmekontor kan imidlertid også være pålagt i kraft av arbeidsgivers styringsrett eller være myndighetspålagt, som under pandemien [ …] Det bemerkes for ordens skyld i denne forbindelse at forskriften ikke regulerer selve adgangen til å pålegge hjemmekontor. Det foreslås ingen endringer i dette.

– Forskriften regulerer ikke adgangen til å pålegge hjemmekontor. Det er ikke med uttalelsene i høringsnotatet tatt stilling til hvor langt styringsretten rekker når det gjelder spørsmål om å pålegge hjemmearbeid, skriver Arbeids- og sosialdepartementet i en e-post til FriFagbevegelse.

– Styringsretten er ikke lovfestet og begrenset av arbeidsavtalen. Hvis det er uenighet om hvor langt styringsretten rekker, er det opp til domstolene å ta stilling til dette spørsmålet, skriver departementet, som for tiden går igjennom alle høringssvarene.