Ida Søraunet Wangberg

ida.wangberg@fagbladet.no

I Frydenlund barnehage på Ellingsrudåsen i Oslo er Norlandia-logoen tatt ned fra ytterveggen, og konsernets kjerneverdier henger ikke lenger på pauserommet. Ellers er det meste som før kommunen overtok driften i august. Bortsett fra lønna, da.

Lønnshopp

For barne- og ungdomsarbeider Karin Bojer-Letrud betyr overgangen fra Norlandia til Oslo kommune en lønnsøkning på 40.000 kroner, fra 379.000 til 419.000 i året.

– For meg utgjør det mye, det er jo over 3000 kroner i måneden, sier Bojer-Letrud, som er plasstillitsvalgt for Fagforbundet i barnehagen. Hun forteller at de andre ansatte i barnehagen også har gått opp i lønn. Grunnen er at minstelønnsnivåene i tariffavtalen hos Norlandia er lavere enn i Oslo kommune.

De tre kommunale barnehagene Frydenlund, Ospa og Bjørnåsen ble konkurranseutsatt i 2014. Norlandia fikk tilslaget på å drifte alle tre barnehagene, mens kommunen fortsatt skulle eie lokalene.

Norlandia-barnehagene kontrolleres av brødrene Roger og Kristian Adolfsen, som har tjent gode penger på sykehjem, barnehager og andre skattefinansierte velferdstjenester. I 2019 solgte de barnehageeiendommer for nesten tre milliarder kroner.

Plasstillitsvalgt for Fagforbundet i Ospa barnehage, Fakhra Masnoon, har også gått opp i lønn, men ikke like mye. Hun var ansatt i barnehagen før den ble konkurranseutsatt, og fikk dermed med seg den kommunale lønna da Norlandia tok over som arbeidsgiver.

• Sykehjem-ansatte får opptil 40.000 kroner mer i lønn: – Vi har nesten ikke våget å tro på at dette skulle skje

Fakhra Masnoon i Ospa barnehage begynte i barnehagen før Norlandia tok over, og fikk med seg lønna fra kommunen. Likevel fikk hun en liten lønnsøkning da barnehagen ble kommunal igjen.

Privat

Divisjonsdirektør i Norlandia Kristin Voldsnes understreker på epost til Fagbladet at de ikke har kunnet tilby dårligere lønnsvilkår enn kommunen avkrevde i konkurransen.

– Norlandia er organisert i Spekter og har konkurransedyktige lønnsbetingelser inngått mellom partene i arbeidslivet som er tilsvarende tariffavtalen til PBL (Private Barnehagers Landsforbund). Videre gir vi et lønnstillegg til pedagogiske ledere i Oslo for å være konkurransedyktige, siden Oslo kommune er lønnsledende på landsbasis, også sammenlignet med nabokommunene, skriver Voldsnes.

Minstelønnssatsene for barnehageansatte i Norlandia er lavere enn i Oslo kommune. Barnehagene Ospa og Frydenlund ligger i bydel Alna, mens Bjørnåsen ligger i bydel Søndre Nordstrand, som har omtrent samme minstelønnsnivå.

Hun påpeker også at det er forskjeller i lønnsnivået mellom de ulike bydelene i Oslo kommune. En pedagogisk leder i en kommunal barnehage i Gamle Oslo kan tjene opp til 31.600 kroner mer enn i samme stilling i bydel Stovner.

– Flere barnehageeiere har ført til konkurranse om dyktige barnehagelærere, som igjen har ført til karrieremuligheter og et lønnsløft. Barnehagelærere er ikke lenger en lavlønnsgruppe i offentlig sektor. Det er skuffende og noe uforståelig at venstresiden, Fagforbundet og Utdanningsforbundet vil dette til livs. Hvordan hadde de ansattes tariffer og anerkjennelse vært uten den utvikling som har skjedd over 20 år og som er en direkte og fantastisk positiv konsekvens av barnehagereformen og et mangfold av aktører, spør Voldsnes retorisk.

• Mye lest: Trygdeskandalen: Marianne vet ikke om hun blir frikjent før hun dør

Bedre pensjon

Molouk Malekahmadi er barne- og ungdomsarbeider i Bjørnåsen barnehage, og fornøyd med å ha fått Oslo kommune som arbeidsgiver igjen. Flere av kollegaene hennes søkte seg over til andre kommunale barnehager da Norlandia tok over driften, for å unngå å tape pensjon.

– Jeg valgte å bli igjen fordi jeg bor i nærheten av barnehagen. Og så hadde jeg et håp om at kommunen ville ta over igjen etter seks år, når kontrakten gikk ut, forteller hun.

Molouk Malekahmadi i Bjørnåsen barnehage synes det er tryggere å ha kommunen som arbeidsgiver, særlig med tanke på pensjon.

Privat

– Lønna mi har ikke økt så mye, men det er bedre å ha Oslo kommune som arbeidsgiver med tanke på pensjon, det føles tryggere, sier Malekahmadi.

Norlandia har innskuddspensjon for alle nyansatte. Det betyr at de setter inn et innskudd tilsvarende sju prosent av lønna til pensjonssparing for de ansatte. Hva du ender opp med i pensjon, kommer an på hvor mye som er satt inn totalt, og hvordan det har gått med aksjene pengene er investert i. Oslo kommune har ytelsesbasert pensjon, som er mye dyrere for arbeidsgiver og som regnes som en tryggere ordning for de ansatte, fordi det er mer forutsigbart hva du ender opp med å få utbetalt når du går av med pensjon.

Kristin Voldsnes i Norlandia mener ytelsesbasert pensjon ikke nødvendigvis er bedre for alle.

– Analyser viser at for unge ansatte er vår innskuddsordning bedre enn en ytelsesbasert pensjon. Dess yngre man er, dess bedre er innskuddsordningen, skriver hun.

Slike analyser er imidlertid ofte basert på at man står lenge i jobb, jobber fulltid og at det går bra med aksjemarkedene der pengene investeres.

• Fått med deg denne? 350.000 dagpengemottakere kan gå glipp av feriepenger

– Seks styrere på fem år

Konkurranseutsettingen av barnehagene i 2014 var del av en omstridt prosess, der Høyre-byrådet i Oslo ville konkurranseutsette og selge kommunale barnehager for å spare penger. Barnehagene som ble konkurranseutsatt var blant kommunens dyreste, mye fordi de ansatte hadde jobbet der lenger og dermed hadde høy ansiennitet. Både foreldre og ansatte i barnehagene protesterte høylytt mot byrådets planer fordi de fryktet at privatiseringen ville gå ut over de ansattes lønns- og pensjonsvilkår. Bak protestene lå også en bekymring for at mange ansatte ville søke seg over til andre kommunale barnehager, noe som ville bryte opp personalgrupper som hadde vært stabile over mange år.

Både i Frydenlund og Bjørnåsen barnehage sluttet fem ansatte i overgangen til Norlandia. I Ospa sluttet bare styreren.

Karin Bojer-Letrud forteller at det i Frydenlund barnehage har vært store utskiftinger i personalgruppa også i ettertid. Bare to av de ansatte som var der da hun begynte høsten 2015 er igjen, og de har hatt seks forskjellige styrere på fem år.

– Det er klart det har preget arbeidsmiljøet – det blir vanskeligere å få til en god kultur, sier Bojer-Letrud.

• Mye lest: Alenepappa Rune har kjempa i ti år for å bli trodd. Nå beklager Nav

– Utrygt for barna

Hun mener også at mye utskiftinger blant personalet går utover barna.

– Det er klart det kan oppleves utrygt. De må forholde seg til nye mennesker hele tiden, og det tar tid å bygge relasjoner, sier hun.

– Hver gang det kommer nye pedagogiske ledere, skal de revolusjonere avdelingen. De skal ha nye regler, flytte rundt på møblene og lignende. Men mange barn er avhengige av rutiner og vaner for å føle seg trygge, de er vanedyr. Når det blir hyppige endringer, tar det litt tid før de lander og blir kjent med det nye.

Også i Ospa barnehage har det vært hyppig utskifting av ledere.

– Det har vært mange ledere inn og ut, vi har i hvert fall ikke hatt mindre enn seks styrere på de seks årene, forteller Fakhra Masnoon.

– Det har vært krevende å forholde seg til så mange ulike ledere, men personalgruppa har vært ganske stabil, mange av oss har jobbet her lenge. Vi trives her og er selvstendige og selvdrevne, så det har gått greit, sier hun.

– Vi kjenner oss ikke igjen i seks lederskifter, men det er riktig at det har vært lederskifter i Ospa og Frydenlund, skriver Kristin Voldsnes i Norlandia på epost.

Hun vil ikke kommentere årsaken til dette, eller hvilke konsekvenser det har hatt for arbeidsmiljøet.

– Vi har gjennom hele driftsperioden hatt høyere daglig leder-ressurs i Bjørnåsen. Det har også vært tilfelle i deler av perioden vi har driftet barnehagene Ospa og Frydenlund barnehage. I en lengre periode satte vi også inn en egen prosjektleder som hadde særskilt ansvar for de konkurranseutsatte barnehagene, uten at dette var avtalt i kontrakten med Oslo kommune, skriver hun.

• Sandra (23) kan bli en av Norges mektigste kvinner

Lettere å få fagfolk

Bjørnåsen barnehage har hatt samme styrer i hele periode, og en mer stabil personalgruppe. De som var med over i 2014, var med nå tilbake til kommunen i 2020. Men barnehagen har slitt med å fylle pedagogstillingene med kvalifiserte søkere, forteller styrer Hosai G. Malik.

Hun opplever at det har blitt lettere etter at barnehagen ble kommunal igjen.

Malik mener det er ulike grunner til det.

– Jeg tror en del nyutdannede sjekker kommunens nettsider først. Mange er kanskje også allerede knyttet opp til kommunen gjennom fagforeninger eller ulike utdanningsprogram. Og for dem som er ansatte i kommunen og skal bytte jobb, har lønn og pensjon mye å si, sier hun.

Kristin Voldsnes i Norlandia mener at rekruttering av barnehagelærere ikke er en særskilt problemstilling for private barnehager.

– Da det ble innført nasjonal pedagognorm 1. august 2018, måtte Oslo kommune søke dispensasjon fra selve pedagognormen. Vi som privat aktør har ikke benyttet oss av det. Vi har søkt dispensasjon fra kravet om at alle pedagogiske ledere skal ha utdanning som barnehagelærere. I disse stillingene har vi nærmest uten unntak rekruttert pedagoger med annen treårig bachelorutdanning, skriver hun og viser til tall som dokumenterer at Oslo kommunes egne barnehager ikke er noe bedre på å oppfylle pedagognormen uten dispensasjoner enn det private barnehager i Oslo er.

• Wizz Air-lønna: Slik er pilotens kontrakt

Samarbeid med bydelene

Som en konkurranseutsatt barnehage har Bjørnåsen hatt tett samarbeid med bydelen. Dermed har overgangen til å bli en del av det kommunale teamet gått fint, forteller styrer Hosai G. Malik.

– Samfunnsmandatet er det samme, uavhengig om man kommunal eller privat barnehage. Vi har blitt godt ivaretatt av Norlandia, og tar med oss mye lærdom fra tiden som har vært. Og det er kjempespennende å være en del av de kommunale barnehagene i bydelen. Vi har blitt godt tatt imot og det er mye spennende som vi ser fram til å ta del i, sier hun.

Kristin Voldsnes i Norlandia understreker også det gode samarbeidet med bydelene.

– Barnehagene som har vært konkurranseutsatt, har fulgt kommunale standarder og vi har hatt god dialog med bydelene gjennom perioden. Vi har etterstrebet å speile de behovene som bydelene har, og har fulgt bydelens satsinger blant annet når det gjelder språk, skriver hun.

Som eksempel trekker hun også fram «Alnafrokosten», som Norlandia-barnehagene i bydel Alna begynte med i 2016.

– Vi ønsket å gi alle barna en god start på dagen med havregrynsgrøt, helt i tråd med Oslo kommunes råd om helse og kosthold, skriver Voldsnes.

• Eva (60) mister jobben hun fikk som 18-åring. Nå flyttes suksessfabrikken ut av Norge

– Gode på «branding»

Plasstillitsvalgt i Frydenlund barnehage Karin Bojer-Letrud trekker fram organisasjonskulturen i Norlandia som litt annerledes enn det hun forventer seg som kommunalt ansatt.

– De er veldig gode på «branding». «Vi er alle Norlandianere», ble vi fortalt. Men jeg følte meg mest som en barnehageansatt, sier hun.

– Vårt mål er alltid å realisere et viktig samfunnsoppdrag, skriver Kristin Voldsnes i Norlandia, og fortsetter:

– Da er det viktig å skape samhørighet, engasjement og en god kultur rundt viktige utviklingsområder som kommer barn, foreldre og ansatte til gode.

Bojer-Letrud tror det blir annerledes med Oslo kommune som arbeidsgiver.

– Kommunen er kanskje litt mer selvsolgt.