Ikke en eneste gang siden krigen, har det blitt streik i et mellomoppgjør mellom LO og NHO. Nå er riksmekler Mats Ruland bekymret for at det kan bli en realitet.
Tormod Ytrehus
Lønnsoppgjøret 2023
Klokka tikker mot storstreik – fastlåst situasjon i lønnsmeklingen
Det har ikke kommet noe nytt fra partene siden riksmekler Mats Wilhelm Ruland sa at situasjonen er alvorlig søndag morgen.
aslak@lomedia.no
frode@lomedia.no
tormod@lomedia.no
OPPDATERING: Storstreik fra mandag. LO og NHO ble ikke enige om årets lønnstillegg
Søndag ettermiddag er det rolig i gangene på hotellet der meklingen finner sted. Ingen av partene har vært nede i presseområdet siden morgentimene.
I 14-tiden ble det opplyst at partene ikke sitter sammen i meklingen, men at den likevel fortsetter.
Hvis NHO, LO og YS ikke blir enige, blir det storstreik. I første omgang tas nesten 25.000 mennesker ut i streik, men både LO og YS har varslet opptrapping allerede.
Riksmekler Ruland hadde varslet at han skulle komme med en oppdatering på formiddagen, men det har fortsatt ikke skjedd.
Oversikt: Her kan det bli streik. Sjekk om arbeidsplassen din står på lista
– Reelt at det kan bli brudd
Sist Ruland møtte pressen – på morgenkvisten – var budskapet hans dette:
– Meklingen er veldig fastlåst, vi er i en alvorlig situasjon og vi er helt avhengig av bevegelse for å komme videre. Hvis ikke er det betydelig risiko for en konflikt.
Fristen for å komme til enighet var ved midnatt natt til søndag. Ruland sier at det har vært bevegelse i meklingen, men ikke nok bevegelse til å komme til en løsning. Han beskriver stemningen under forhandlingene som alvorlig.
– Jeg har ikke gitt opp og er fortsatt optimistisk, men det er ingen tvil om at dette er ordentlig vanskelig, sier Ruland.
– Det er et reelt scenario at det kan bli et brudd her, sier han.
Innsikt: LO og NHO har milliarder på bok – derfor kan en storstreik bli lang
Øker streiketrusselen
Ved 2-tiden natt til søndag varslet LO at de tar ytterligere 15.509 medlemmer ut i streik fra fredag.
Se lista over hvilke bedrifter det er snakk om:
Etter det FriFagbevegelse erfarer, er streikeuttaket en reaksjon fra LO på at NHO er lite imøtekommende i forhandlingene.
– Vi registrerer at LO midt i meklingen har valgt å komme med et nytt streikeuttak. Vi mekler med mål om å finne en løsning på lønnsoppgjøret. Men dersom meklingen ikke fører fram, er vi forberedt på at det kan bli konflikt, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid.
Også YS vil ta ut en ny pulje i streik fredag, varsler de søndag formiddag. YS andre streikeuttak vil bli på 460 medlemmer. Det vil få konsekvenser for blant annet vareleveransene til Rema-butikker og Postnord-sendinger.
Til sammen har YS og LO varslet at de vil ta ut 40.357 medlemmer i streik.
Klarte ikke å innfri kravene
Forhandlingene, som foregår mellom LO og YS på arbeidstakersida og NHO på arbeidsgiversida, omfatter nesten hele den private delen av arbeidslivet.
Før påske skiltes partene uten å ha blitt enige. NHO-sjef Ole Erik Almlid forklarte bruddet slik: Det var umulig å innfri summen av LOs krav.
LO har selvsagt et mål for lønna di i år. Kravene ble vedtatt på LOs representantskap i februar.
I korte trekk betyr det følgende:
· Sikre økt kjøpekraft. Det betyr i praksis at lønna må stige mer enn prisene
· Både lavlønn og likelønn skal prioriteres
· Sikre lønnstakernes andel av verdiskapinga. Dette er hvor mye av kaka arbeidstakerne får
Splittelse om lavlønn
Lavlønnstillegget er en utfordring fordi det innad i NHO skaper splittelse.
Et vanlig krav fra LO har ofte vært at yrker på tariffavtaler som tjener under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, må få et eget lavlønnstillegg.
90 prosent tilsvarer i år 488.520 kroner
For Norsk Industri, som er den største NHO-foreningen, har lavlønnstillegget liten betydning. De har nesten ingen medlemmer i lavtlønte bransjer.
I NHO Service og Handel og NHO Reiseliv, derimot, er det mange bedrifter med ansatte som vil motta lavlønnstillegg. Et slikt tillegg er dyrt for disse bedriftene.
NHO er tydelig på at det er lønnsevnen i bedriftene som skal bestemme hvordan lønnsveksten blir.
Det er et viktig hensyn for NHO at mange bedrifter og bransjer sliter mer enn de som gjør det bra.
I motsatt fall kan resultatet bli et oppgjør som ender med at noen må slutte i jobben sin fordi bedrifter ikke klarer å bære lønnskostnaden, advarer NHO.
Det er dermed stor uenighet mellom LO og NHO om både lavlønnstillegg og hvor mye som skal gis i et generelt tillegg til alle arbeidstakerne.
Kommentar: «Kan vi bli straffet av Norges Bank for et godt lønnsoppgjør?»
Dette er mest krevende
Årets oppgjør foregår også med et spesielt bakteppe. Det har nemlig vært tilnærmet null vekst i reallønna siden 2015, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).
Det betyr at prisveksten har spist opp alle lønnstilleggene de siste åtte årene. Reallønna ligger an til å øke med beskjedne 0,4 prosent i perioden fra 2015 til 2023.
«Vi må tilbake til 1980-tallet for å finne en like svak lønnsutvikling over en så lang tidsperiode», skriver SSB.
SSB anslår at lønnsvekst og prisvekst blir omtrent lik i år (4,9 prosent).
I opptakten til årets lønnsoppgjør har NHO gjentatt at det er «stor strekk i laget».
Lav kronekurs er årsaken til at eksportindustrien, som selger sine varer i utenlandsk valuta, går svært godt, mens de næringene som baserer seg på import, sliter med at importprisene er rekordhøye.
– Forskjellene gjør at dette er den mest krevende delen av forhandlingene, medgir LO-lederen.
Tre hovedsaker
NHO ønsker ikke å gi tillegg til de områdene som har lokal forhandlingsrett i overenskomsten sin. Det betyr at arbeidsgiversida ikke vil at ansatte i for eksempel hotell og reiseliv skal få et lavlønnstillegg.
Det er også en generell holdning i NHO om å gi mest mulig i lokale forhandlinger og lavest mulig i generelle tillegg i lønnsoppgjøret, ifølge forsker Kristine Nergaard ved forskningsstiftelsen Fafo.
Lønnsveksten kan bli over 5 prosent dersom LO får det som de vil. Prisveksten er i år anslått til 4,9 prosent. NHO, derimot, mener at lønna må tilpasses situasjonen i de ulike bedriftene.
Det er i hovedsak tre saker partene skal bli enige om:
• Det generelle tillegget
• Lavlønnstillegget
• Den økonomiske rammen for oppgjøret
I et lønnsoppgjør er rammen gitt med brillene til arbeidsgiver. Rammen viser hvor mye større utgifter det blir for arbeidsgiveren.
Rammen for tilsvarende oppgjør i 2021 var på 2,7 prosent og besto av tre deler:
• Overhenget: 1,0 %
• Tarifftillegget: 0,7 %
• Lønnsglidning: 1,0 %
= Totalt: 2,7 %
Mulighet for historisk streik
I år er det mellomoppgjør. Da skal det forhandles kun om lønn.
Det betyr følgende: Det er kun lønnssatsene som skal endres. Alle andre bestemmelser i tariffavtalen blir stående uendret.
I et mellomoppgjør forhandler hele LO i privat sektor med NHO om årets lønnstillegg. Resultatet i disse forhandlingene er førende for tariffområdene som følger etter – også i offentlig sektor.
Ikke en eneste gang siden krigen, da dagens forhandlingssystem ble etablert, har det blitt streik i et mellomoppgjør mellom LO og NHO.
Mest lest
– Jeg ønsker ikke å bli rik på en forsikring. Alt jeg håper på nå er å få nedbetalt gjeld, forteller Rune Sundmoen som er et av ofrene i Alpha-saken.
Martin Guttormsen Slørdal
300 yrkesskadde nordmenn rammes av hull i loven. Rune har venta i 13 år
Hanna Skotheim
Foreslår nye regler: Flere kan gå glipp av Nav-penger
Jørn Teigen har jakt som sin hobby. Uten ekstrajobben hadde det ikke blitt like mange opplevelser i naturen.
Privat
Jørn var lei av å ha dårlig råd. Nå jobber han ekstra og jakter egen mat
– Om jeg noen gang klarer å slippe tankene: «Gir jeg barna det de trenger? Er det bra nok?». Det tviler jeg dessverre på, sier småbarnsmoren. Fortvilet forsøker hun å skaffe det helt nødvendige av mat og klær til sine fire barn.
Tomm Pentz Pedersen
«Silje» (42): – Jeg bruker strøm kun i ukene barna er hos meg
Den svenske regjeringen mener loven er nødvendig for å få kontroll på det de mener er et økende antall papirløse i Sverige. (Arkivbilde)
Linn Cathrin Olsen / NTB
Frykter en ny «angiverlov» vil rasere tilliten i samfunnet
Richard Storevik i Fellesforbundet krever at bankene – i de vanskelige tidene som er nå – ikke øker utlånsrenten ytterligere etter Norges Banks siste renteheving.
Roy Ervin Solstad
Fagforeningsleder åpner for bankboikott etter renteheving
I mai 1908 ble det tatt en prøvetur mellom Molde og Batnfjordsøra i det som ble den første norske rutebilen. Bilen var fransk av merket «Unic», og det er rutebileier Johan Aarøe som sitter bak rattet.
Erik J. Birkeland/Norsk Teknisk Museum
Denne bilen startet Norges eldste bilrute. Nå går det 18 avganger om dagen her
Petter Sørnæs / Posten
Eldre fikk tilbud om praktisk hjelp fra Posten. Nå kan tjenestene bli landsomfattende
Avtroppende fylkesordfører i Trøndelag, Tore O. Sandvik mener Senterpartiet har solgt politikken sin for å få vervet som fylkesordfører.
Jan-Erik Østlie
Senterpartiet forlater venstresiden: Stor skuffelse i Arbeiderpartiet
Brian Cliff Olguin
14 ting må du passe på når jobben skal kutte stillinger
GOD STEMNING: ... på kokeriet. Der det visstnok ikke jobba så mange damer, men Marit Lovise Hanekam (til venstre) og Renate Øvstetun Tungen smilte i alle fall bredt!
Erlend Angelo
Den tradisjonsrike norske familiebedriften skal lære amerikanerne å drikke saft
Fra 1. april i år ble det helt forbudt å bruke innleid arbeidskraft for byggebransjen i Oslo, Viken og Vestfold.
Tormod Ytrehus
Forbud mot innleie skal gi flere fast jobb. Sånn har det ikke gått
SAMSTEMTE: Richard Storevik i Fellesforbundet vil åpne for strengere regulering av bankene. Det er noe Andreas Sjalg Unneland i SV kan stille seg bak.
Roy Ervin Solstad og Terje Pedersen / NTB
Fagforeningsleder vil ha oppgjør med grådige banker. Nå får han støtte
Sina Hennig og Robin Bull Kulseth studerer sosialt arbeid og har fått boka «Vi fattigfolk» av Anna-Sabina Soggiu. På torsdag var de på bokbad med forfatteren.
Jonas Fagereng Jacobsen
Kan Robin fra Oslos vestkant forstå fattigdom?
Joe Biden avla streikende bilarbeidere et historisk besøk i Michigan tirsdag. Aldri før har en president fysisk møtt opp for å vise sin støtte til streikende i USA.
Evan Vucci / AP / NTB
For første gang stiller en amerikansk president opp for streikende
Han har vært medlem, tillitsvalgt og leder i E-verkenes fagforening Vestland i to perioder fra 1977 og fram til i dag, altså i 46 år. Arild Horsevik reagerer blant annet på kraftgiganten Evinys opptreden i forbindelse med nedbemanningene i konsernet.
Leif Martin Kirknes
Arild syns kraftgiganten oppfører seg skammelig overfor sine ansatte
SOLCELLE-BYGDA: Det har vært solindustri i Glomfjord i 28 år. Sandra Roksøy var tillitsvalgt da oppsigelsene kom i slutten av august i år.
Egil Brandsøy/ Industri Energi
Regjeringens solsatsing kom for seint – Sandra mistet jobben
Hverdagen til Bergersen består av flere hjelpeapparat. På hodet har hun satt inn et CI-apparat som hjelper henne med å oppfatte lyder og foran henne på bordet ligger en høyttaler som hun bruker når hun skal snakke med folk på telefonen.
Hanna Skotheim
Da Hilde ble ansatt, var flere skeptiske
NYE FARGER: Det nye tøyet som er tilpasset kroppen bedre, rulles nå ut i Norge. Fargene er endret for å være mer synlig i trafikken.
Pressefoto: Hans Fredrik Asbjørnsen/Hydro
De tillitsvalgte vant fram: Hydro tilpasser klærne til kroppen
Debatt
Hvorfor skal det være så vanskelig å eliminere fattigdommen i Norge, når norsk økonomi aldri har vært så solid som nå? spør Steinar Rasmussen. (Illustrasjonsfoto)
Colourbox