Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Anh jobbet fast på en tekstilfabrikk i Vietnam da det dukket opp en vietnameser som var bosatt i Norge. Norsk-vietnameseren kunne fortelle at hvis Anh kom til Norge for å jobbe, kunne han tjene seks ganger så mye som det han tjente på fabrikken.

Tilbudet var så fristende at Anh sa opp jobben sin og han skrev under på en kontrakt på et språk han ikke forsto, men han skjønte at timelønna var 145 kroner timen.

Norsk-vietnameseren anbefalte Anh å bruke et kontor som ordnet med alle papirer. Det kostet til sammen 5000 dollar for å komme til Norge, og det var før han hadde jobbet en eneste time.

Da han kom til Norge var han helt avhengig av han som hadde skaffet ham jobben. Men ting ble ikke som lovet.

Lange arbeidsdager

Arbeidsdagene var lange, og lønna var ikke som den sto i kontrakten. I stedet for gratis losji, måtte han ut med 4000 kroner i måneden for å dele et knøttlite rom med en kollega. Det endte med at Anh forlot Anh jobben og begynte et annet sted.

På nytt ble han utnyttet med lange dager og dårlig lønn.

Visumet gikk ut, uten at han hadde penger til å betale flybilletten hjem. Han klarte ikke å betjene gjelda si, og etter hvert ble han involvert i kriminell virksomhet. Han ble tatt og dømt.

De han lånte penger av på svartebørsen i Vietnam, truet familien hans. Det var ikke trygt for ham å reise tilbake.

Historien om Anh er én av 19 historier forsker Tina Davis ved King instituttet presenterer i en rapport om hvordan arbeidskraften fra utlandet i norsk matindustri, blir rekruttert.

Anh er ikke arbeiderens virkelige navn.

19 utenlandske arbeidere

I rapporten har Davis dybdeintervjuet 19 utenlandske landbruksarbeidere og arbeidere fiskeindustrien. 14 av disse forteller at det har vært uregelmessigheter med lønns- og arbeidsvilkår.

Davis skulle gjerne ha snakket med flere, men fikk ikke flere i tale.

Ifølge rapporten opplever utenlandske arbeidere i disse næringene det som sensitivt og risikofylt å fortelle om hvordan de har blitt rekruttert til å arbeide i Norge.

Saken fortsetter under bildet.

Forsker Tina Davis ved King instituttet i Oslo, har skrevet rapporten om rekruttering av migrantarbeidere til norsk matproduksjon.

Torgny Hasås

Rekruttering

Det er i hovedsak fire måter å rekruttere arbeidskraft fra utlandet til Norge:

• Bemanningsbyrå, der arbeidstakerne er ansatt i byrået

• Rekrutteringsbyrå som rekrutterer arbeidstakeren, men vedkommende blir ansatt hos bonden eller fiskemottaket

• En tilrettelegger sørger for å rekruttere migrantarbeidere i hjemlandet på vegne av virksomheter. En tilrettelegger kan være sentrale i organisering av reisen, innkvartering, og den daglige ledelsen av migrantarbeidere på arbeidsplassen.

• En mellommann er en uformell formidler i rekrutteringsprosessen som tar betalt for å koble en arbeidsgiver eller tilrettelegger til en migrantarbeider.

Arbeidsformann og tilrettelegger

Det kan være uklare skiller mellom de forskjellige rekrutteringsmetodene.

Erfaringene viser at det er spesielt problem der det er tilretteleggere. De virksomhetene som benytter seg av tilretteleggere, overlater store deler av arbeidsgiveransvaret til denne tilretteleggeren.

Tilretteleggeren har ofte samme nasjonalitet som de utenlandske arbeiderne. De snakker derfor hjemlandets språk. Ofte fungerer de som arbeidsformann og har ansvaret for timelister, skift, mat og transport.

Sier fra seg kontroll

For en bedrift kan det være enkelt å benytte seg av en tilrettelegger, men det innebærer også at arbeidsgiveren sier fra seg innsyn, mulighet for kontroll og ansvaret for hvordan virksomheten skjer.

I tillegg til de 19 migrantarbeiderne har Davis også snakket med forskjellige aktører som har erfaring fra sektoren, blant annet LO-forbundene NNN og Fellesforbundet. NNN organiserer ansatte i fiskeindustrien, mens Fellesforbundet har tariffavtaler i landbruket.

Sosial dumping: Julia vant i retten, men kan gå glipp av erstatning fordi hun bor i Polen

Rekrutteringsavgift

Et spørsmål som stadig dukket opp i intervjuet med de 19 arbeiderne var hvor mye de hadde betalt for å få arbeid i Norge. Halvparten måtte dekke utgiftene for å komme seg til Norge. Det var bare én av de 19 som hadde betalt det som kalles rekrutteringsavgift.

Men flere av Davis’ kildene forteller om at det ikke er uvanlig at utenlandske arbeidstakere må betale mellommenn eller tilretteleggere for å få arbeid i Norge.

En tolk fortalte at «en rekrutterer tar en del av lønna hver måned. Noen ganger er det 10 prosent, andre ganger tar rekruttereren mer, kanskje 20 prosent». I rapporten blir det referert til at det høyeste beløpet en arbeidstaker har måttet betale for å få en jobb er 2000 dollar.

Sårbarheten forsterkes

En bonde som er sitert i rapporten leier inn utenlandsk arbeidskraft via et bemanningsbyrå. Hun svarer at hun ikke vet om arbeiderne må betale rekrutteringsavgift.

Davis konkluderer med at «Informanten illustrerer hvordan rekrutteringsavgift og kostnader kan ende opp med både å være skjulte og overdrevne i forhold til hva de reelle kostnadene er. I mange tilfeller er det vanskelig for arbeiderne å vite om kostnadene er reelle eller ikke når de ikke kjenner til arbeidsmarkedet og regelverket i Norge. Dette bidrar til at noen arbeideres sårbarhet forsterkes.»

Ikke ulovlig

Det er ikke ulovlig å ta en rekrutteringsavgift i Norge. ILO-konvensjon 181 forbyr dette, men Norge har ikke ratifisert denne konvensjonen.

1. nestleder i NNN, Jarle Wilhelmsen, som satt i panelet da rapporten ble lansert, mener at Norge bør innføre et forbud mot rekrutteringsavgifter. Også forbundssekretær Endre Lie i Fellesforbundet støtter et slikt forbud.

Norsk matindustri: Nye kostholdsråd kan få store konsekvenser – frykter for arbeidsplasser

Tapsprosjekt

Mange migrantarbeidere ender opp som gjeldsslaver slik som i tilfellet med Anh. Når lønna i Norge ikke er høy nok til å betale gjeld i hjemlandet og returbillett blir situasjonen vanskelig.

En arbeider fra Portugal hadde uforvarende arbeidet i Norge ulovlig. Han fikk pålegg fra politiet om å reise hjem til Portugal. Han måtte låne penger fra broren sin for å ha råd til å reise hjem. Jobben i Norge hadde vært et tapsprosjekt.

Han oppga til Davis at da han reiste fra Norge hadde han opparbeidet seg rundt 1500 euro (17000 NOK) i gjeld.

Direkte ansatt

Rapporten tar stort sett for seg migrantarbeidernes første møte med Norge. Det finnes en god del utenlandske sesongarbeidere som kommer tilbake. De har lært mer om det norske systemet og lar seg ikke lure like lett.

En klar konklusjon er at de utenlandske arbeidstakerne i Norge som har det best, er de som er ansatt direkte hos bonden eller fiskeforedlingsbedriften uten et bemanningsbyrå eller en tilrettelegger som mellomledd.

Rapporten er finansiert av bærekraftsfondet Handle og er utført av Coretta & Martin Luther King Institute for Peace sin norske avdeling.