Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

– Jeg forventer at vi får et tariffoppgjør som ikke svekker konkurranseevnen til eksportindustrien. Det mener jeg kan la seg kombinere med et ønske om reallønnsvekst.

Det sier Stein Lier Hansen, direktør i Norsk Industri til Magasinet for fagorganiserte.

I midten av mars møter han og hans delegasjon Fellesforbundet til forhandlinger om årets tariffoppgjør, i de såkalte frontfagsforhandlingene. Midnatt natt til 1. april er fristen for å bli enige.

p

Det sentrale tillegget komplisert

Prognosene for norsk økonomi viser svært lav prisvekst i 2020. Det betyr at lønnstilleggene ikke trenger å være så store for å gi økt kjøpekraft for Fellesforbundets medlemmer.

– Kan lønnsveksten bli mer enn 3 prosent?

– Det som er avgjørende for meg er at lønnsveksten ikke blir mer enn landene vi konkurrer med.

Tallene som Teknisk Beregningsutvalg (TBU) har lagt fram viser at gjennomsnittlig lønnsglidning har vært på 1,1 prosent, og at lønnsveksten for 2020 som allerede er avtalt, det såkalte overhenget, er på 1,1 prosent.

– Dette blir til sammen 2,2 prosent, blir det noe særlig igjen til sentrale tillegg da?

– Det er jeg smertelig klar over. Overhenget får jeg ikke gjort noe med, så det blir det sentrale tillegget og summen av forventa glidning, som vi jo ikke vet hva blir ennå, som blir det kompliserte, svarer Lier-Hansen.

De endelige tallene fra TBU som viser hvilken lønnsvekst som er forventet hos konkurrentene, kommer 12. mars, to dager etter at forhandlingene har startet. Lier-Hansen forteller at da skal partene ha en egen programpost hvor de skal legge fram sitt syn på det økonomiske bakteppet for de videre forhandlingene.

Offshorebilaget

Han har fortsatt ikke mottatt kravene fra Fellesforbundet, men peker på to områder der han tror forhandlingene kan bli spesielt kompliserte. Det ene er det bilaget i overenskomsten som gjelder arbeid offshore.

– Her venter vi krav fra Fellesforbundet som kan være vanskelige å innfri.

Lier-Hansen venter også at Fellesforbundet skal komme med krav som gjelder tariffavtalens omfangsbestemmelser, det vil si hvem avtalen skal gjelde for.

– Så venter vi krav om vertikalisering. Fellesforbundet har lenge signalisert at de vil endre omfangsbestemmelsen i Industrioverenskomsten slik at et medlem som etterutdanner seg og får kompetanse som en ingeniør, kan fortsette på samme tariffavtalen.

p

– Kan Fellesforbundet og Norsk Industri bestemme det, må ikke det opp i den faste tvistenemnda?

– Nei, vi kan bestemme det, men det er klart at hovedorganisasjonene, LO og NHO, vil ha et ord med i laget i en så prinsipiell sak.

Minstelønna

Lier-Hansen er svært glad for at det blir et forbundsvist oppgjør. Det er da frontfaget fungerer som det skal. Innen frontfaget er også tekstilindustrien. Her er det spesielle problemer, da det er en industri uten lokale forhandlinger og det er også en industri som har lavlønnstillegg.

Heving av minstelønnssatsen har blitt et viktigere tema. Tidligere var det nesten ingen som jobbet på denne satsen, men med flere utenlandske innleide arbeidere har det blitt vanligere å betale ansatte minstelønna.

– Hvordan ser du på minstelønn, er det viktig å heve den?

– Minstelønna er ett element i en større sammenheng, og det er ikke mulig å si noe konkret før vi har sett Fellesforbundets krav. Vi er avhengige av å ta hensyn til bedriftene med svak konkurransekraft, sier Lier-Hansen. Han understreker at i Norge er lønnsstrukturen sammenpresset, altså med relativt små forskjeller.

Korona

I løpet av de siste ukene har det dukket opp det Lier-Hansen karakteriserer som ukjent X, koronaviruset.

– Koronaviruset kan ha innvirkning på utviklingen i de landene vi selger til og hvordan økonomien utvikler seg globalt. Hvis dette viruset fører til økonomisk stagnasjon, resesjon, vil det svekke bedriftenes konkurranseevne. Vi vil legge vekt på dette sentralt, hvordan den globale konkurransen utvikler seg. Men dette vil like mye bli tema de lokale forhandlingene hvor bedriftenes konkurransesituasjon blir avgjørende.

Sjelden streik

– Blir det nødvendig med mekling?

– Ja, forhandlingene i frontfaget er så kompliserte at det er vanskelig å se for seg at vi kommer til enighet uten mekling.

– Blir det streik?

– Jeg tror begge parter vet at det er ganske store kostnader ved en streik. Det kan være ganske ødeleggende for begge parter, men streik er alltid en mulighet. Vi skal jobbe ganske hardt og lenge for å finne løsninger som gjør at vi unngår streik slik at vi ikke påfører industrien stor skade, avslutter Lier-Hansen.

p

Han finner sikkert trøst i at det er sjelden streik i frontfaget. Siden 1945 har det bare vært streik i metallindustrien to ganger. Første gang i 1996, og andre gang ved det samordna oppgjøret i 2000. Begge ganger ble forslaget fra forhandlingene nedstemt ved uravstemning. I 1986 var det også konflikt. Den gang var det arbeidsgiverne som gikk til lockout.