Statsbudsjettet 2023
Krigen i Ukraina påvirker statsbudsjettet
Regjeringa legger opp til en økning på 4,5 milliarder kroner i forsvarsbudsjettet.
Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) har lagt fram et forsvarsbudsjett med store økninger.
Forsvaret
herman@lomedia.no
helge@lomedia.no
Med krig i Europa og en stadig mer aggressiv retorikk fra Russland-sjef Putin, er det ikke forsvar og beredskap regjeringa vil spare penger på.
– Det er et godt budsjett, som følger den opptrappingen som er lagt i langtidsplanen for Forsvaret. Beredskap, kompetansen og personell er viktige satsingsområder, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen til Forsvarets Forum.
Men fagforbunda i Forsvaret er ikke fornøyde med økninga og satsinga på personell.
Les også: Slik påvirker statsbudsjettet lommeboken din
Postene i 2023-budsjettet blir også sammenligna med budsjettet 2022-budsjettet, og tar ikke høyde for ekstrabevilgninga på 3 milliarder kroner som kom i mars på grunn av krigen i Europa.
Stor økning
Regjeringa foreslår å bruke 75,8 milliarder kroner på forsvar i 2023. Det er en økning på omtrent 6,8 milliarder kroner fra året før.
Etter kompensasjoner, tekniske endringer og inntektsøkninger tilsvarer det en økning på 4,5 milliarder kroner, eller cirka 7,8 prosent.
• 49,8 milliarder går til drift.
• 4,7 milliarder går til investeringer i eiendom, bygg og anlegg.
• 21,3 milliarder går til materiellinvesteringer.
Forsvaret får 35,5 milliarder kroner, eller cirka halvparten, av forsvarsbudsjettet. Det er en økning på rundt 3,3 milliarder kroner.
Les også: Fellesskapet kan ta ut 45 milliarder i utbytte fra statlige selskaper
Oppbemanning
Regjeringa legger mer penger i Forsvarets personell. De øker bemanninga med nesten 200 årsverk i 2023, 68 flere enn det som var lagt opp til i langtidsplanen.
• Styrker bemanninga i Hæren utover langtidsplanen.
• Styrker Sjøforsvaret utover langtidsplanen.
• Styrker Luftforsvaret i tråd med langtidsplanen.
• Heimevernet får også økt bemanningen fra 37.000 til 37.500 soldater. De får også midler til mer øving og økt kompetanse.
Det blir også foreslått å øremerke 100 millioner kroner til bedre bo- og arbeidsforhold i Forsvaret.
De foreslår også å øke utdanningskvotene med 83 studieplasser på Forsvarets skoler.
Les også: Nav-tillitsvalgt Anette om regjeringens «ungdomsløft»: – Høres helt fantastisk ut
Ikke i mål
Forbundsleder i LO-forbundet Norsk offisers- og spesialistforbund Torbjørn Bongo understreker at forsvarsbudsjettet er godkjent, men ikke i mål.
Han legger også til at styrkinga bare er på 1,5 milliard om man sammenligner med årets budsjett, med de ekstra 3 milliardene fra mars. Det er også 2,5 milliarder over det som var lagt opp til i langtidsplanen for forsvarssektoren.
– Styrking av driftsbudsjettet til hær, sjø og luft, bra. Man kompenserer for strøm, valuta og drivstoff, bra. Man gir mer penger til ammunisjon, bra.
Samtidig mener han behovet for penger til ammunisjon er mye større enn det som er foreslått.
Torbjørn Bongo
Herman Bjørnson Hagen
På personelldelen gir Bongo også godkjent.
– Regjeringa sa i opposisjon og i Hurdalsplattformen at de skulle styrke personell med 1000 mer enn i langtidsplanen. Det de legger på bordet nå er 200. Det er bra vi får en styrking på personell, men vi er langt unna det som står i plattformen, sier Bongo.
– Områder de putter penger på, er områder der vi har behov, så jeg skal ikke si at de prioriterer noe feil. Men grunnen til at jeg ikke gir en A, men gir godkjent, er at jeg gjerne skulle ønska meg enda mer personell.
– Når vi skal seile mer i Nordsjøen og være mer til stede i lufta. Da må vi ha flere å fordele det på. Skal vi øke aktiviteten ytterligere, da trenger vi flere folk. Det gjelder i hele Forsvaret. Skal vi ha mer utdanning og trening, trenger vi flere folk, fortsetter Bongo.
Regjeringa vil gjøre det mulig for de som går fra en T35-kontrakt (kontrakt til du er 35 år) til T60-kontrakt (kontrakt til du er 60 år) å beholde bonusen de opparbeider seg i T35-kontrakta.
– De åpner for å kunne beholde flere, samtidig som de beholder retten til bonus, sier Bongo.
Han mener det generelt er bra at departementet begynner å ta grep for å beholde kompetanse i Forsvaret.
Les også: Kutt i reiser provoserer tillitsvalgte i staten: – Tar ikke hensyn til samfunnsoppdraget
Cyberforsvaret og IKT
I 2022-budsjettet blei det kutta 110 millioner kroner i Cyberforsvaret, i tillegg til at rammekutt i Forsvaret reduserte enhetens budsjett med ytterligere 90 millioner kroner, ifølge NRK.
Nasjonal sikkerhetsmyndighet har meldt at risikoen for dataangrep er mye høyere i dag enn før Russland åpna ild mot Ukraina.
Regjeringa skriver i statsbudsjettet at de vil fortsette arbeidet med å styrke evnen til å beskytte forsvarets IKT.
Her vil de både bruke mer penger på materiell og en oppbemanning av Cybersikkerhetssentet.
Ifølge budsjettet planlegger Forsvarssjefen å bevilge litt under 2 milliarder kroner til Cyberforsvaret, en økning på cirka 104 millioner.
173 millioner kroner går til å gjennomføre felles IKT-løsning for departementene.
Etterretningstjenesten får 233,5 millioner kroner mer i 2023. Det betyr like under 3 milliarder kroner til Etterretningstjenesten.
På datasikkerhet og Cyberforsvar mener Bongo det er behov for strakstiltak.
– Skal vi gjøre det må vi både ha penger til å gjennomføre de tiltaka, og vi må ha mer personell. Vi må også styrke Cyberforsvaret mer enn det som er foreslått, sier han.
Les også: Nav får flere ansatte til å hjelpe unge under 30 år til utdanning og arbeid
For dårlig på personell
– Energisituasjonen og inflasjonsøkninga har gjort at andre kapitler i statsbudsjettet har fått en betydelig reduksjon. Da kan jeg også si at Forsvaret har kanskje kommet greit ut av det, men tar vi med oss den spente situasjonen i Europa, skulle det for pokker bare mangle.
Det sier nestleder i YS-forbundet Befalets Fellesorganisasjon (BFO), Rune Rudberg.
Han mener også det er mye bra i budsjettet, men hadde forventa mye mer på personellsida.
Personellsituasjonen mener han er alarmerende, gitt at vi har krig i Europa og rollen Norge har i Nato.
– Jeg er fornøyd med at man følger langtidsplanen på personell og økonomi. Det er isolert sett bra, men også forventa. Situasjonen i Europa gjør at jeg hadde forventa en ytterligere økning i personellgruppene.
– Norge med sine naturressurser, spesielt olje og gass, har en del installasjoner som vi er nødt til å kunne kontrollere. Da snakker jeg om beredskapsmessige forhold. Jeg ser nå at vi er så små at når vi kaster folk ut for å gjøre det, da tømmer vi avdelinger for personell som må være der for forsørge daglig drift.
Han savner også konkrete tiltak for å beholde folk i Forsvaret, og trekker fram pensjon, tilrettelegging for pendlere og tilrettelegging for familier som noen eksempler.
– Det burde kanskje kommet øremerka midler til de enkle tinga vi veit fungerer.
– Det er også bra at personell på T35 beholder bonus ved overgang til T60. Men får vi ikke på plass en ordning for pensjonsopptjening på variable tillegg, så frykter jeg at mange fortsatt velger å slutte.
Rune Rudberg
Herman Bjørnson Hagen
Entreprenører
Rudberg mener også det på høy tid at man setter i gang en opptrapping av antall plasser på utdanningene i forsvaret, men han har forståelse for at det ikke går raskere enn det nå er lagt opp til.
Det trengs enda mer til eiendom, bygg og anlegg (EBA) for å gjennomføre det.
– Det står ikke entreprenører klare til å gjennomføre dette for forsvaret. Dette er både for lite og kommer for seint, sier Rudberg.
Rudberg understreker også viktigheten av å beholde avdelinger, som drift og vedlikehold, i Forsvaret.
– Jeg er en veldig tilhenger av at områder i Forsvaret som forsvarssjefen er avhengig av å ha kontroll på i en krise-/krigssituasjon, også i daglig drift tilhører forsvarets organisasjon.
– Jeg håper at vi har nådd et kritisk maksimum når det kommer til utsetting og privatisering, og at man nå ser fordelene av å trekke en del av disse områdene tilbake til Forsvaret. Nettopp fordi det er viktig for Forsvaret å kunne rå over egne ressurser hvis vi skulle komme i den situasjonen det egentlig er til for.
Les også: Fagforeningsfradraget dobles. Se hvor mange tusen du kan spare på skatten
Stor forståelse i Norge
På mange måter syns Aps talsperson i forsvars- og utenrikskomiteen på Stortinget, Åsmund Aukrust, det er synd at det er nødvendig med en stor økning i forsvarsbudsjettet.
– Det er et bilde på den verden vi lever i og det alvoret som er der at vi i 2023 må ha en storsatsning på Forsvaret, sier han.
Åsmund Aukrust
Jan-Erik Østlie
– Det vi først og fremst investerer i er folk. Flere soldater, flere i Heimevernet, men også mer ammunisjon og bedre boforhold. I tillegg til penger til Ukraina.
Han understreker at Russlands angrep mot Ukraina er et angrep mot hele Europa.
– Derfor er det i vår interesse at Ukraina skal vinne denne krigen.
– Det er et stramt budsjett. Det har vært en stor kamp om hver eneste krone, og vi må sørge for at vi får mest mulig ut av hver eneste krone. Men jeg tror det er veldig stor forståelse i Norge for at vi trenger å bruke mer penger på forsvar slik situasjonen er i dag, avslutter Aukrust.
