Inga Torper Andersen

inga@lomedia.no

I dag kan uføre tjene 52.064 kroner før de blir trukket i utbetalingene.

– Jeg synes det er arrogant. Jeg tror det er det peneste ordet jeg kan bruke, sier Kristin Kinn (56).

Hun har vært uføretrygdet på grunn av en autoimmun sykdom siden 2019.

Nå setter Kinn sin lit til at regjeringen vil lytte til de rødgrønne opposisjonspartienes krav om et høyere fribeløp for uføre.

Hun opplevde regjeringens forslag om å la være å gjøre noe med fribeløpet som et slag i trynet.

– Jeg ser det som nok et bevis på at de egentlig ikke bryr seg, forteller hun.

Både SV, Rødt, MDG og Sp krever nemlig at uføre kan få jobbe mer uten at trygdeutbetalingen blir mindre. Akkurat nå pågår det intense budsjettforhandlinger på Stortinget.

– Jeg krysser selvfølgelig fingrene for en endring. Det vil bety så mye for meg, forteller Kinn.

– Klarte å bite tennene sammen

Kinn startet sitt arbeidsliv som møbelsnekker, men gikk fort over til å jobbe som barne- og ungdomsarbeider. I 2009 startet hun å jobbe på en videregående skole. Her arbeider hun fortsatt, men mindre enn før.

I 2016 ble hun syk og kunne ikke jobbe like mye som hun egentlig ønsket. Det tok lang tid før legene fant ut av hva det var som feilet henne.

Da hun fikk sykdommen «adult stills», en bindevevssykdom, og ble uføretrygdet i 2019, syntes hun først det var befriende.

– Jeg hadde så mye stress i kroppen og i hodet, så det å få uføretrygd, var en glede. Jeg trodde jo at jeg skulle være like dårlig resten av livet, forteller Kinn.

Etter hvert som sykdommen begynte å bedre seg, startet hun på en bachelor i yrkesfaglærerutdanning med retning innen helse- og oppvekstfag. Hun forteller at disse tre årene var tunge på grunn av sykdommen, og at hun flere ganger holdt på å droppe ut.

– Men jeg klarte å bite tennene sammen, og jeg klarte å ta den treårige utdanningen. Da innså jeg at jeg har faktisk fått tilbake en type restarbeidsevne, forteller hun.

– Roten til alt ondt

Hun arbeider fortsatt på skolen hun begynte på i 2009, men med en hverdag litt mer tilpasset etter hennes behov. På skolen tar hun vikartimer og er eksamensvakt i eksamensperiodene.

Hun beskriver arbeidet med barn og ungdom som utrolig givende.

– Jeg hadde gjerne jobbet hundre prosent om kroppen min hadde tillatt det. Det er vondt ikke å være en bidragsyter, en samfunnsdeltaker. Hvis vi hadde hatt et høyere fribeløp, så kunne jeg jo ha vært oftere på jobb, forteller hun.

– Når det blir snakket om på politisk nivå, så er det akkurat som om man har blitt uføretrygda fordi man er lat. Jeg tror at det å gå hjemme er roten til alt ondt, forteller Kinn.

Hun sier at det er ganske mange uføre som har muligheten til å jobbe litt og dermed bidra til samfunnet, og beskriver situasjonen slik den er i dag som en tap-tap situasjon for både arbeidsgivere og uføre.

Debatt: Nav må endres for å få flere ut i jobb

Mangler arbeidsfolk

Kinn tror at å la uføre som kan jobbe, få jobbe mer og også tilpasset etter hver persons evne, vil kunne bidra til å tette hull der det mangler arbeidskraft.

– Jeg skjønner jo at man skal trekkes i uføretrygd hvis man jobber og tjener kjempemasse penger, men vi mangler folk i helsevesenet, i skolen og i barnehager, forteller hun.

Selv mener hun at å øke fribeløpet vil kunne gi henne mye mer forutsigbarhet som enslig ufør.

Hun forteller at med det fribeløpet som er nå, så må hun ofte gå måneder uten inntekt, og at hun i disse periodene må spare inn der hun kan.

Til neste år har hun regnet seg frem til at hun allerede i mai vil ha tjent maksbeløpet av det hun kan før hun blir trukket i uføretrygden, dersom ikke fribeløpet økes.

– Nå har jeg fått nok av å gå med en følelse av at jeg driver med dugnad, forteller hun.

Hun påpeker at regjeringen burde støtte opp under dem som faktisk kan jobbe, men heller ikke glemme dem som av ulike grunner ikke kan jobbe.

– Jeg håper at de andre partiene klarer å få banket gjennom sine forslag, men jeg frykter at de ikke får det, sier Kinn.

Debatt: Jeg har søkt på hundrevis av jobber. Noe er galt med arbeidsmarkedet

Slik svarer regjeringen

Arbeids- og inkluderingsdepartmentet har fått et innblikk i situasjonen til Kristin Kinn og hva hun synes.

Statssekretær Edvin Søvik (Ap) svarer på et generelt grunnlag.

Han sier at det å jobbe er bra for den enkelte og samfunnet.

– Derfor ønsker regjeringa at flere skal kombinere jobb og uføretrygd, og at de som allerede gjør det, skal gjøre det i større grad, skriver han i en e-post.

– Alle uføre har et fribeløp og kan tjene cirka 51 000 kroner uten å bli trukket i trygd. Arbeidsinntekt over det gir noe trekk i uføretrygd, men det skal uansett alltid lønne seg å jobbe.

Søvik påpeker at Norge skal ha et arbeidsliv som tåler at man bidrar ulikt.

– Noen uføre vil aldri klare å jobbe, mens andre kan jobbe litt, og gradvis mer. Inntektsgrensen er ikke en grense for hvor mye uføre har lov til å jobbe, bare et innslagspunkt for når uføretrygden blir noe redusert. Man kan jobbe mer enn dette hvis helsa tilsier det.

Tar et nytt grep

Søvik skriver at uføretrygd skal erstatte tapt arbeidsinntekt for dem som er for syke til å jobbe.

– De som jobber mer enn fribeløpet, får derfor redusert trygd, men regjeringa er opptatt av at man alltid skal sitte igjen med mer ved å jobbe enn ikke å jobbe.

Han påpeker at regjeringen i statsbudsjettet har foreslått å gjøre endringer som alltid vil gjøre det mer lønnsomt å jobbe.

– Noen uføre blir i dag trukket mer enn 70 prosent av hver krone de tjener, og en mindre gruppe er blitt trukket over 100 prosent. I statsbudsjettet foreslår regjeringa å gjøre endringer slik at man aldri blir trukket mer enn 70 prosent. Dette gjør regelverket enklere og mer forståelig. Samtidig som det alltid vil være mer lønnsomt å jobbe for uføre.