Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Hjelpen som LO og NHO trenger fra Riksmekleren i år, betyr at lønnsoppgjøret har beveget seg ett skritt nærmere en storstreik.

I tilsvarende mellomoppgjør for to år siden ble det konflikt. I fire dager var 23.000 LO-medlemmer i privat sektor i streik før partene ble enige igjen.

Historien fra 2023 kan gjenta seg i årets lønnsoppgjør. Det skyldes at problemstillingen så å si er den samme.

Se lista: Her kan det bli storstreik fra onsdag 2. april

Tvist om lønnstillegg

LO synes ikke at NHOs tilbud så langt er stort nok i kroner og øre. Det var også årsaken til streiken i 2023.

Akkurat som den gang går oppgjøret til mekling med følgende tvister:

• Størrelsen på det sentrale lønnstillegget

• Lønnsglidning (tillegg i lokale forhandlinger)

• Størrelsen på lavlønnstillegget

LO og NHO møtes hos Riksmekleren 31. mars. Blir de ikke enige der, er streiken et faktum fra 2. april.

LO har kommet med streikeuttaket for sine medlemmer. Nesten 23.000 LO-medlemmer i flere fagforbund er klare for å streike for høyere lønn.

YS tar ut 1204 medlemmer. Meklingen omfatter over 200.000 LO-organiserte og rundt 20.000 YS-medlemmer.

For små lønnstillegg

Stridstemaet fra forhandlingene i 2023 gjentar seg nå. Nemlig størrelsen på det sentrale lønnstillegget til LOs medlemmer.

For to år siden mente LO at de sentrale tilleggene var for små. For mye av tilleggene skulle avtales lokalt på den enkelte bedrift.

NHO-sjef Ole Erik Almlid var tydelig på at det var lønnsevnen i bedriftene som skulle bestemme hvordan lønnsveksten ble.

Han advarte også om at lønnsevnen var dårligere i flere bransjer der mange ansatte ville bli truffet av et lavlønnstillegg som LO krevde.

Han brukte bygg og anlegg, reiseliv, service og handel og deler av industrien som eksempler.

Ingen lokal økning

LO vil ha en større andel over på de sentrale tilleggene, mens arbeidsgiverne vil ha mer i lokale tillegg.

Konflikten i 2023 bunnet i at forholdet mellom lokale og sentrale lønnstillegg ikke ville gi økt kjøpekraft for store medlemsgrupper i LO.

Ifølge flere medier lovet arbeidsgiverne en lønnsvekst over prisveksten på 4,9 prosent, men at større deler av det skulle tas gjennom lokale tillegg – ikke sentrale, slik arbeidstakerne ønsket.

Dette gikk verken LO eller YS med på.

Arbeidstakernes oppfatning var at store grupper, også blant lavlønnsgruppene, ikke hadde en reell mulighet til å forhandle fram gode lokale tillegg.

Flere tillitsvalgte har dårlig erfaring med lokale forhandlinger. En av dem er Fagforbundets Karina Andersen i Ecura.

Hun opplever det samme i hvert eneste oppgjør. Nemlig at det aldri er overskudd nok til å gi de ansatte en lokal lønnsøkning.

Sårbare for handelskrig

I år mener arbeidsgiversiden det er ekstra god grunn til at lønnsveksten må bestemmes lokalt på bedriftene.

NHO har nemlig varslet at norsk næringsliv er preget av stor usikkerhet knyttet til den internasjonale handelskrigen – i tillegg til store variasjoner mellom ulike bransjer.

LO og NHO ble også enige om følgende i forbindelse med forrige mellomoppgjør i 2023:

«En større andel enn normalt av lønnsveksten gis sentralt. Bakgrunnen for denne fordelingen er den spesielle situasjonen vi står i».

Derfor er NHO-bedriftene opptatt av at en stor nok del av lønnsøkningen må skje lokalt i år.

Arbeidsgiversiden frykter også at et høyt sentrale tillegg i årets oppgjør kan ha en motvirkende effekt på hvor mye som gis i lokale tillegg.

John Thomas Suhr og Kateryna Igorevna fra HK Oslo og Akershus i forbindelse med streikemarkeringen uten NHO i april 2023.

Brian Cliff Olguin

Viktig for LO

LO, derimot, er for at et stort sentralt tillegg i lønnsoppgjøret er den beste måten å sikre mer lønn til alle.

Et sentralt kronetillegg er, ifølge leder Peggy Hessen Følsvik, også den eneste måten å være sikker på at lavtlønte får sin del av kaka.

Å gi mindre i sentralt tillegg, som NHO ønsker, kan ha noen konsekvenser som LO misliker. Dette er tre eksempler:

• Lavere lønnstillegg til alle LO-medlemmer i lønnsoppgjøret.

• Lavere lønnstillegg til dem som jobber i bedrifter som ikke har store overskudd i år.

• Gode lønnstillegg i bransjer som går godt, som oljebransjen og dem som leverer dit.

I og med at en del av LOs medlemmer ikke har lokal forhandlingsrett i sin tariffavtale, vil de ikke få noe mer enn kronebeløpet sentralt.

Bransjer der medlemmene tjener lite, men likevel har lokal forhandlingsrett, får ofte lite ut av disse forhandlingene. Det har vært et poeng for LO både før og nå.

Tvist om lavlønn

LO krever, tradisjonen tro, et lavlønnstillegg. Det møtte motstand fra arbeidsgiverne sist og er en tvist også i år.

I NHO er det mange bedrifter med ansatte som vil motta lavlønnstillegg. Det gjelder først og fremst i NHO Service og Handel og NHO Reiseliv. Lavlønnstillegg er dyrt for disse bedriftene.

Spørsmålet blir hvem som skal få dette tillegget og hvor stort det skal være.

Typisk gjelder dette tillegget for ansatte som har tariffavtaler der lønna er under 90 prosent av gjennomsnittlig lønn for industriarbeidere.

Det er vanlig å sammenligne andre grupper med industriarbeiderne. En gjennomsnittlig industriarbeiderlønn er 604.600 kroner i året. 

90 prosent av dette tilsvarer 544.140 kroner. Det betyr at alle som tjener under 544.140 kroner, regnes som lavtlønnet.

Dagens modell har fått en del kritikk, og den har økt i styrke de siste årene, blant annet fordi mange faller utenfor når det er grupper med høyere lønn som trekker opp snittet.

Lønnsveksten sist

Den økonomiske rammen som partene må bli enige om, blir også utgangspunktet for alle andres lønnsvekst.

De andre hovedorganisasjonene på arbeidstaker- og arbeidsgiversida skal også forhandle om lønnstilleggene på sine områder. Det skjer etter forhandlingene mellom LO og NHO.

I forrige mellomoppgjør i 2023 var den økonomiske rammen på 5,2 prosents lønnsvekst. Det betyr at regninga til arbeidsgiverne økte med 5,2 prosent.

Det er viktig å huske at dette er gjennomsnittstall. Noen vil øke mer og andre mindre. De siste åra har det vært en tendens til at de høytlønte har økt sine lønninger mest.

I og med at prisene økte med 5,5 prosent i 2023, tapte folk flest kjøpekraft. Det vil si at prisene økte mer enn lønningene.

I det forrige oppgjøret var økt kjøpekraft til medlemmene et hovedkrav fra LO og YS. Det er det nå også.

Det betyr at lønningene må stige mer enn prisene. Anslaget for prisveksten i år er 2,7 prosent, ifølge teknisk beregningsutvalg (TBU).