Steinar Schjetne

steinar.schjetne@lomedia.no

Må alt man blir enige om i frontfaget, gjelde i de senere lønnsoppgjørene? Nei, mener NHO.

– Frontfaget setter kun rammen for lønnsveksten, mens de etterfølgende oppgjørene tar utgangspunkt i spesifikke behov for bransjen. Dette er en etablert forståelse av frontfagsmodellen, sier direktør Nina Melsom for arbeidsliv og tariff i NHO til FriFagbevegelse.

Det er lønn og bare lønn i frontfaget som skal danne normen for andre lønnsoppgjør. Det er NHOs standpunkt, enkelt forklart. Dette har fått alarmen til å gå i LO-borgen på Youngstorget.

LO advarer mot at støtten til det som blir kalt grunnmuren i de norske lønnsforhandlingene, kan bli varig svekket.

Kraftige LO-reaksjoner

Både NHO-sjef Ole Erik Almlid og sjefen for streikerammede NHO Reiseliv, Kristin Krohn Devold, gikk før helga ut og kritiserte LO-forbundenes krav om at bedriftenes må forskuttere sykepenger til sine ansatte.

Uttalelsene høstet kraftige reaksjoner fra LO-hold:

– Vi er overrasket over at en løsning forhandlet fram av frontfagets parter, blir håndtert på denne måten. Det kan undergrave hele forutsetningen for den brede oppslutningen om modellen, sa nestleder Are Tomasgard i LO til FriFagbevegelse.

Det er ikke noe tilsier at frontfaget ikke skal være normdannende for andre forhold som det omstridte prinsippet om forskuttering av sykepenger, mener LO.

Historien er nær sagt full av eksempler på det motsatte, ifølge organisasjonen med over 1 million medlemmer i ryggen.

Etablert forståelse

Nå trekker NHO fram en rekke vurderinger og uttalelser fra de offentlige oppnevnte Holden-utvalgene.

Utvalgene har med jevne mellomrom evaluert frontfagsmodellen, senest i 2023, og blir ansett for å være den kanskje viktigste kilden til forståelsen av frontfagsmodellen og hvordan den skal virke.

Nina Melsom poengterer at grunntanken med tariffavtaler er at de skal «tilpasses bransjene de er ment å virke i».

– Bransjespesifikke endringer i frontfagsavtalen kan ikke tas som en blåkopi inn i andre avtaler, sier Melsom i et svar på kritikken fra LO.

Før helga kom også administrerende direktør Anne-Kari Bratten i arbeidsgiverforeningen Spekter på banen.

Hun har nettopp landet de sentrale forhandlingene for nesten 250.000 ansatte i virksomheter som enten er eid eller finansiert av staten.

Frontfagspartene skal sette den økonomiske normen for lønnsoppgjørene, men de skal ikke styre hva øvrige tariffparter skal avtale, mener Bratten.

– Alt frontfagspartene har blitt enige om i sitt oppgjør, må på ingen måte følges opp av oss andre, slik noen synes å tro, og til og med streiker for, skrev hun i et innlegg på Spekters nettsider.

Innbitt konflikt etter brudd

Streiken hun sikter til, pågår for fullt på hoteller, restauranter og barer landet rundt.

Etter at riksmekleren for halvannen uke siden måtte kaste kortene og erkjenne at partene ikke klarte å bli enige, er streiken blitt trappet opp flere ganger.

Rundt 2700 ansatte er så langt tatt ut i streik. Begge parter er forberedt på at konflikten blir langvarig.

Hovedårsaken er at arbeidsgiverne ikke ville innfri kravet om forskuttering av sykepenger, pleiepenger og foreldrepenger.

I årets frontfagsoppgjør klarte Fellesforbundet og Norsk Industri å enes om en avtale som gir et skikkelig lønnstillegg – i tillegg til at de ansatte sikres forskuttering av sykepenger i påvente av Nav.

Det samme kravet er blitt innfridd i etterfølgende oppgjør, blant annet i den kriserammede byggebransjen.

Likevel kan prinsippet om forskuttering bringe andre sektorer i arbeidslivet ut i konflikt. Oppgjøret i renholdsbransjen har gått til mekling. Også her er motstanden mot forskuttering framtredende.

NHO påberoper seg Holden

Melsom peker på en rekke utdrag fra Holden-utvalgenes rapporter som hun mener støtter NHOs forståelse frontfaget:

• Holden II-utvalget pekte i 2003 på at hensikten med frontfagsmodellen er å fastlegge totalrammen for lønnsoppgjørene. Det er ikke grunn til at andre forhold ved lønnsoppgjørene, slik som profil og gjennomføring av sosiale reformer, skal bestemmes gjennom oppgjørene i frontfaget alene.

• Da økonomiprofessor Steinar Holden ledet Holden III-utvalget ti år senere, fastslo utvalget at det var enig i vurderingen fra 2003.

• Holden III skrev at hovedorganisasjoner på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden bør koordinere seg i forkant hvis sosiale reformer og forhold utover lønn skal inn i inntektsoppgjørene. «Årslønnsveksten bør fortsatt være den viktigste referansen», understreket utvalget.

• De samme formuleringene er også tatt inn i rapporten til Holden IV-utvalget som kom i 2023.

• Siden lønnsveksten over tid skal være den samme i begge sektorer, innebærer dette at lønnsveksten i skjermet sektor følger lønnsveksten i konkurranseutsatt sektor, framgår det av Holden IV-rapporten.

• De gangene det er vedtatt samordning for hovedoppgjør, har gjerne også viktige sosiale reformer vært en del av oppgjøret, påpeker Holden IV.

– Oppgjørsformen avgjør

– Dersom LO har gjennomgående krav de ønsker skal gjelde i alle overenskomster, finnes det et verktøy for det: Samordnet oppgjør, påpeker Nina Melsom.

Ved et samordnet lønnsoppgjør løftes forhandlingsansvaret fra de enkelte forbundene på arbeidstakersiden opp til øverste nivå. Det vil si at LO forhandler på vegne av forbundene i privat sektor.

– Da forhandler man med utgangspunkt i at kravene skal være gjennomgående og tar i forhandlingene hensyn til alle bransjers behov og særegenheter, sier Melsom.

Det vanligste er at LO-familien går for forbundsvise oppgjør. Det skjedde i år.

Da er det Fellesforbundet som får ansvar for å få i front og forhandle med Norsk Industri. Det er lønnsrammen partene blir enige om her, som utgjør føringene andre sektorer forholder seg til.

– LO valgte samordnet oppgjør i 2000 for å fremme krav om femte ferieuke, og i 2008 og 2018 der tema var AFP. Men dette har de ikke gjort nå. LO har i år vedtatt et forbundsvist oppgjør, hvor det kun er lønnskostnadsveksten fra frontfaget som er bindende, sier hun.