JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

NHO vedtar tariffkravene:

LO vedtar lønnskravene i full åpenhet. Arbeidsgiverne møtes bak lukkede dører

Mens uenigheter i fagbevegelsen vises fram for dem som er interesserte, holder NHO møtedøra stengt. De vil holde uenigheter internt.
Uenighetene i det store NHO-huset skal ikke komme fram når arbeidsgiverne skal diskutere tariffoppgjøret. Hva NHO-sjef Ole Erik Almlid mener om lønnsoppgjøret får ikke offentligheten vite før vedtaket er fattet.

Uenighetene i det store NHO-huset skal ikke komme fram når arbeidsgiverne skal diskutere tariffoppgjøret. Hva NHO-sjef Ole Erik Almlid mener om lønnsoppgjøret får ikke offentligheten vite før vedtaket er fattet.

Martin Guttormsen Slørdal

torgny@lomedia.no

I forrige uka avholdt LO sitt representantskapsmøte. Med full sal i Oslo kongressenter, og hele møtet overført på streaming til dem som var interessert, vedtok landets største arbeidstakerorganisasjon sine krav til årets tariffoppgjør.

LOs møter som vedtar oppgjørsform og krav har vært åpne for pressa i 28 år, men slik er det ikke når arbeidsgiverne skal vedta opplegget. Torsdag 3. mars møtes NHOs representantskap bak lukkede dører på hotell Britannia i Trondheim.

Lønnsoppgjøret forklart: Slik bestemmes den nye lønna di

– Det er viktig for oss at vi har en fri og åpen diskusjon slik at vi kommer fram til de beste løsningene med representantskapet vårt, sier NHOs Christian Chramer.

FriFagbevegelses forespørsel om å være til stede på møte ble avvist på en vennlig måte med at møtet bare er for representanter. Vi har fått en intervjuavtale med NHO-sjef Ole-Erik Almli etter at vedtaket var fattet.

Når lønnsoppgjøret setter i gang er det stort sett arbeidstakersida som vedtar de offensive kravene som krever penger og reformer.

Mens NHO for det meste er i en forsvarsposisjon.

I fjor var hovedkravene svært forutsigbare:

·        Forsvar for frontfaget

·        Ivareta industriens konkurranseevne

·        De sentrale tilleggene må ta hensyn til at bedriftene har hatt ulik inntjening under pandemien.

·        Lavlønnstillegget må omfatte så få som mulig

·        Justering av minstelønnssatser må ta hensyn til de sentrale tilleggene.

Oversikt: Vet du når lønna di skal forhandles? Her kan du se når de ulike oppgjørene starter 

Annerledes var det under pandemiens første år i 2020. Da innkalte NHO til et ekstraordinært representantskapsmøte. Som vanlig ble forhandlingene ført for lukkede dører 26. juni. Da vedtok arbeidsgiverne svært offensive krav. NHO vedtok at i det kommende lønnsoppgjøret som ble utsatt til høsten at det skulle gis null i sentrale tillegg, null i andre tillegg og null i lokale tillegg.

Tre ganger null ble tatt svært ille oppe på arbeidstakersida. Vedtaket var med på å vanskeliggjøre forhandlingene i en allerede vanskelig situasjon.

Lønnsoppgjeret 2022: Desse 17 tillitsvalde skal forhandle om lønna di

Under pandemien har det vært store variasjoner i lønnsomheten mellom bransjer og mellom bedrifter. Dette vises også i NHO-vedtaket fra 2021.

Men siden vedtaket i 2020 var fattet uten at offentligheten fikk innsyn, var det heller ikke mulig å vite om også industrier med kjempefortjeneste stemte og argumenterte for forslaget om tre ganger null i tariffoppgjøret.

– Det NHO beslutter på sitt representantskapsmøte, publiseres og er tilgjengelig for alle. Vi oppsøker også pressen for å fortelle om vår posisjon for lønnsoppgjøret, men diskusjonen og debatten i forkant ønsker vi å holde internt, sier Christian Chramer i NHO til FriFagbevegelse. Chramer er områdedirektør for kommunikasjon, samfunn og region i NHO.

Kommentar: «Det er feil at sykepleierne er lønnstapere. Her er elleve fakta du må få med deg om lønnstilleggene i 2021»

LO åpnet sitt representantskap for pressen i 1994 etter påtrykk fra presseorganisasjonene. Fagbladene og a-pressen hadde tilgang til møtet. Den øvrige pressen måtte sitte på gangen og forholde seg til lekkasjer. De reagerte på forskjellsbehandlingen.

Annonse
Annonse