Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

– Det vil være behov for en strømstøtteordning til husholdninger og bedrifter i lang tid framover, fastslår Roger Bjørnstad.  

Mye regn i sommer og tidvis gratis strøm til tross: LOs sjeføkonom mener det er ingen grunn til å tro at vi vil få tilbake «et regime med vedvarende og stabilt lave strømpriser».

Han tar derfor til orde for en ordning som har en lengre varighet enn den regjeringa har bestemt.

– Jeg tror vi står overfor to valg. Enten må vi gjøre noe med strømmarkedet for å slippe de høye prisene, eller så må vi ha en omfordelingsmekanisme som tar penger fra kraftselskapene og bruker de på strømstøtteordninger som vedvarer, sier Bjørnstad.

Støtte ut 2024

1. september kom regjeringen med endringer i strømstøtten for husholdninger. Målet er å ha mer stabile og forutsigbare strømregninger for folk.

Det betyr at du til og med 2024 får strømstøtte for hver enkelt time spotprisen er over 70 øre per kilowattime i området ditt. Støttenivået er på 90 prosent.

Den nye ordningen treffer mer presist og tar mer høyde for svingninger i strømprisen gjennom døgnet enn den gamle ordningen, ifølge regjeringen.

– Hvis situasjonen er at vi permanent eller tidvis opplever høye strømpriser, vil det være en stor omfordeling fra husholdninger og næringsliv til kraftselskapene. Til sammen blir innhogget i økonomien altfor stort. I slike framtidige scenarioer er det behov for strømstøtte, mener Bjørnstad.

Strømutvalg på saken

Regjeringen har satt ned et strømutvalg som skal levere en rapport innen 15. oktober.

Utvalget, som ledes av administrerende direktør Inge Gran i Sintef Energi, har fått tid på seg til vurderinger av dagens system for å fastsette strømprisen og ikke minst tiltak som kan sikre strømbrukere lavere og mer forutsigbare priser.

– Jeg vil tro at spørsmålet om strømstøtte har vært en vesentlig problemstilling for utvalget, sier Bjørnstad.

– Finner de ikke noen god løsning på dagens markedssituasjon, bør alternativet være en langvarig strømstøtte, legger han til.

Betaler ekstra skatt

I 2022 betalte staten nærmere 32,6 milliarder i strømstøtte til norske husholdninger. I 2023 vil dette beløpet øke til nesten 45 milliarder kroner.

Regjeringen brukte også tre milliarder kroner på strømtiltak for rundt 20.000 bedrifter.

Ifølge LOs sjeføkonom får kraftselskapene en kraftig profitt når det er mangel på strøm.

Han tar ikke til orde for ytterligere skatteskjerpelser for kraftselskapene og viser til det såkalte høyprisbidraget. Det innebærer at kraftselskapene må betale ekstra skatt når strømprisen er høy.  

Avgiften gjelder kun når strømprisene overstiger 70 øre per kilowattime.

Mye delt: Bedrifter sendte strømstøtte-millioner videre til eierne

Sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO mener det er behov for en langvarig strømstøtteordning.

Jan-Erik Østlie

Slik svarer Ap

Marianne Sivertsen Næss (Ap), leder av energi- og miljøkomiteen på Stortinget, sier at «det til enhver tid er viktig å vurdere situasjonen og hva som kreves for å sikre folk trygghet og forutsigbarhet».

– Vi har vist og bevist at vi gjør grep i ekstraordinære situasjoner. Det er bestemt at dagens strømstøtteordning skal vare ut 2024. Det gir god forutsigbarhet.

Avgiftsøkningen med høyprisbidraget, som varer ut 2024, er et av grepene fra regjeringen.

– Staten sikres dermed inntekter til å utbetale strømstøtte i ekstraordinære situasjoner, sier hun.

Aktuelt: Eksperter: Slik blir strømprisene

Svar på energikrisa

Ap-politikeren er også spent på hva det regjeringsutnevnte utvalget kommer med i sin rapport innen 15. oktober.

Hun forstår utspillet fra Roger Bjørnstad i LO, men sier også at det er vanskelig å spå noe om framtida. Mange analytikere lener seg mot et scenario med lavere strømpriser og større svingninger enn før.  

– Forrige vinter krevde mye av mange, men vi sparte på vannet i magasinene, og det gjør at vi nå har en mye lysere situasjon framover. Vi blir belønnet med fulle magasiner og lavere strømpris, påpeker Sivertsen Næss.  

Høye strømpriser skyldes at det er bygget ut for lite kraftproduksjon og strømnett de siste 30 årene. 

– Målet er også rimeligere strømpriser i tida framover. Som en reaksjon på energikrisa, har vi også kommet raskere i gang med produksjonen av fornybar kraft, og det er positivt, sier hun.

Kommentar: Kan de høye strømprisene faktisk være ulovlige?

Mer av alt

I statsbudsjettet for neste år vil også regjeringen komme med en plan for energieffektivisering.

– Et slikt tiltak vil være med på å reduserte energikostnader hos sluttbrukerne. Det er et stort potensial for energieffektivisering i Norge, og da særlig innen industri og bygg som bruker mest strøm, påpeker hun.

Sivertsen Næss vet at strømforbruket vil stige betraktelig og at Norge befinner seg i en gunstig situasjon med vannproduksjon, men at det må gjøres mer av alt i et høyere tempo.

Det betyr mer fornybar kraft, mer strømnett og mer effektiv bruk av energien.

– Samtidig som vi skattlegger kraftselskapene for at strømstøtten skal komme fellesskapet til gode, må vi samtidig sørge for at selskapene har muskler og inntekter til å investere i fornybar kraftproduksjon og oppgradere eksisterende vannverk. Det handler om å finne balansen, sier hun.   

Denne skaper debatt: Vindkraft-nei gjør ordføreren oppgitt: – Man kan jo lure hva staten har tenkt å bruke Finnmark til