Lønnsoppgjøret 2022
Lønna di kan ikke øke mer enn 3,5 prosent, mener Norsk Industri
Midt under meklingsinnspurten for frontfaget slår forhandlingsleder Stein Lier-Hansen fast hvor langt arbeidsgiverne kan strekke seg.
Arbeidsgivernes forhandlingsleder Stein Lier-Hansen tok seg fri fra innspurten i meklingsinnspurten for å fortelle at arbedisgivernes økonomiske tålegrense er på 3,5 prosent.
Jan-Erik Østlie
torgny@lomedia.no
Ved midnatt går fristen for frontfaget ut. Det betyr at Norsk Industri og Fellesforbundet må bli enige om lønna for 28 000 industriarbeidere som for det meste jobber i eksportindustrien. Blir de ikke enige, blir det streik.
Siste: Fortsatt uløst i frontfaget: Nå mekles det på overtid for å unngå storstreik
Men oppgjøret dreier seg ikke bare om industriarbeiderne. Den økonomiske rammen for dette oppgjøret vil også være mal for resten av lønnsoppgjørene utover våren.
Forhandlingsleder for Norsk Industri, Stein Lier-Hansen tok pause fra meklingen og holdt et innlegg på konferansen til energibransjens arbeidsgiverforening torsdag.
– Smertegrensen for Norsk Industri ligger på en økonomisk ramme for oppgjøret på 3,5 prosent, sa han til konferansen.
Reaksjon: Norsk Industris utspill om 3,5 prosent lønnsvekst gjør det ikke lettere å bli enige, mener Eggum
Nedgang i kjøpekraft
Mens Lier-Hansen spaserte fram og tilbake over Jernbanetorget for å holde innlegget på hotellet The Hub, satt resten av delegasjonene fra Fellesforbundet og Norsk Industri inne på hotell Opera i Bjørvika i Oslo.
Meklingen er underlaget streng taushetsplikt, og det skal være lite eller ingenting som lekker ut fra møterommene.
Meklingen er ledet av riksmekler Mads Ruland. Han har med seg medmekler Hilde Lund.
De to siste årene har industriarbeiderne opplevd nedgang i kjøpekraften. Verdiene av lønna har blitt mindre. I fjor hadde industriarbeiderne en lønnsvekst på 2,75 prosent, mens prisstigningen var på 3,0 prosent.
LOs krav har vært at medlemmene skal ha en reallønnsvekst, det vil si at lønnsøkningen skal være større enn prisveksten. Prisveksten for 2022 er anslått til 3,3 prosent.
Kommentar: «Magefølelsen er at partene i lønnsoppgjøret blir enige»
Over 4 prosent
Mens Lier-Hansen sier at smertegrensa er på 3,5 prosent, har ikke Fellesforbundet villet konkretisert sine økonomiske krav.
Men med nedgang i reallønna i fjor, krav om reallønnsvekst og en prisstigning på 3,3 prosent kan det fort bli et krav på over 4,0 prosent.
Etter planen skal det startes en rekke nye lønnsoppgjør i løpet av de neste ukene. Til uka er det planlagt forhandlingsstart både for varehandelen og kommunesektoren. Men hvis det blir streik, blir oppstarten av disse oppgjørene utsatt. De vil ikke starte før det økonomiske resultatet for frontfaget er klart.
16 spørsmål og svar: Dette bør du vite om streik
Lavlønnstillegg
Det mest spennende ved frontfagsoppgjøret er den økonomiske ramma for oppgjøret, men det er flere andre spørsmål som bør finne sin løsning.
En vanskelig gjenganger er reise- og arbeidstidsbestemmelsene for Fellesforbundets medlemmer som jobber offshore. Det er også reist krav om et eget lavlønnstillegg, for frontfaget gjelder det først og fremst tekstilindustrien.
Lavlønnstillegg er arbeidsgiverne sterkt imot. Men Fellesforbundet kan ikke komme tilbake til medlemmene uten et eget tillegg for dem som har en lønn på under 90 prosent av industriarbeiderne.
Arbeidsgiverne på sin side har krevd en utvidelse av normalarbeidsdagen. Dette har møtt et bastant nei fra Fellesforbundets forhandlere.
Hva er egentlig frontfagsmodellen? Du får svarene her