Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

– Dette budsjettet er ikke på langt nær nok til å innfri våre krav. I en situasjon med over 200.000 ledige og permitterte, velger regjeringen altså å skreddersy skattekuttene til de aller rikeste her i landet. Det synes jeg er helt usmakelig, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen til FriFagbevegelse.

Fire hovedkrav

LO har i forkant av forslaget til neste års statsbudsjett gått ut med tydelige krav. Oppsummert innebærer det å skape jobber, sørge for at arbeidsledigheten går ned, redusere forskjellene mellom folk og sikre velferden.

I all hovedsak dreier kravene fra LO til regjeringen seg om følgende:

• En kraftig satsing på arbeidsmarkedstiltak

• Betydelig løft i kommuneøkonomien

• Skroting av den omstridte ABE-reformen (ostehøvelkutt i offentlig sektor)

• Formuesskatten. LO mener kutt verken virker eller skaper nye arbeidsplasser

LO har uttrykt et sterkt behov for et statsbudsjett som vektlegger og prioriterer sysselsetting.

– Regjeringen varsler en reduksjon i ytelsene fra nyttår for dem som er ledige og permitterte. I den konteksten blir prioriteringen og slagsiden i budsjettet helt feil sammenlignet med det vi trenger nå, sier Gabrielsen.

• Kommentar: Finansministeren prater som en sosialdemokrat, men fører borgerlig politikk, skriver Svein-Yngve Madssen

7.000 nye tiltaksplasser

Svaret fra regjeringen på arbeidsmarkedstiltak er å bruke 825 millioner ekstra. Beløpet tilsvarer 7.000 tiltaksplasser og skal gi rom for økt innsats overfor mottakere av arbeidsavklaringspenger og personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en.

Regjeringens ønske er å få flere unge ut i jobb eller utdanninn, at forslaget skal komme lavinntektsfamilier og familier med yngre barn til gode og at ledigheten ikke skal bite seg fast på et høyt nivå. Nav får også en ekstrapott på 500 millioner kroner for å håndtere koronakrisa.

Les også: Regjeringen ga etter for press fra LO og NHO. Det berget 46.000 arbeidsplasser

Om regjeringens satsing på kompetansehevende tiltak, tiltaksplasser, jobbformidling og større ressurser til Nav er bra, svarer Gabrielsen at det er riktig å bruke penger på å gi ledige økt kompetanse.

– Styrkingen av arbeidsmarkedstiltakene er bra, men innrammingen er for smal i det som er situasjonen nå. Nivået står heller ikke forhold til utfordringene. Det kom ikke noe ekstra i revidert nasjonalbudsjett, og etterslepet er stort etter flere år med kutt.

Usikkerhet i kommunene

I forkant av statsbudsjettet har LO vært svært bekymret for den økonomiske situasjonen til mange kommuner. Økonomene i LO mener Stortinget må garantere for at tap av inntekter og merutgifter som skyldes koronapandemien må dekkes fullt ut av staten i 2020 så vel som i 2021.

– Kommunene må fortsatt leve med stor usikkerhet, konkluderer Gabrielsen.

LO-sjefen påpeker at mange av budsjettene i kommunene reddes av en lav lønnsvekst.

– Fire av ti kommuner har kuttet i tjenester og bemanning, ved siden av at ytterligere fire av ti vurderer å gjøre det samme. Det er negativt og går utover velferdsproduksjonen til innbyggerne og svekker kommunene som en viktig motor i en motkonjunktur, fastslår han.

Nye ostehøvelkutt

Et annet krav fra LO har vært å skrote den omstridte ABE-reformen som hvert år siden 2015 har kuttet driftsutgifter flatt med 0,5 prosent i statlige etater. Ifølge LO er disse kuttene feil metode for å gjøre offentlig sektor mer effektiv.

Les også: Sju år med kutt i staten: Her er summene

I neste års statsbudsjett videreføres ABE-reformen.

– Dette er helt uforståelig. Regjeringen kan umulig ha lært noe av koronakrisa. Når vi så behovet for en sterk offentlig sektor etter koronautbruddet, fortsetter regjeringen med helt uprioriterte og blinde ostehøvelkutt. Dette setter offentlig sektor i en alvorlig situasjon, mener Gabrielsen.

Nye kutt i formuesskatten

For LO er det nedslående at regjeringen foretar ytterligere kutt i formuesskatten. Den økte utgiften kommer som følge av at regjeringen går inn for å øke verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler fra 35 til 45 prosent neste år.

Les også: Regjeringen senker formuesskatten: – Kunnskapsløs overklassepolitikk, mener SV-lederen

LO-lederen sier at tida for skattekutt er over. For ham er skatt på formue synonymt med utjevning og rettferdighet.

– Disse kuttene er skreddersydd til å treffe de rikeste som har formuene sine i aksjer. Rapporter viser hvordan forskjellene i Norge øker, men det bryr ikke regjeringen seg noe om. De er lutter øre til landets rikeste samtidig som de skal kutte i ytelsene til dagpenger. Det er helt uforståelig, sier Gabrielsen.

Regjeringen er uenig med LO

Mudassar Kapur, finanspolitisk talsperson i Høyre, er uenig med LO og Hans-Christian Gabrielsen når det gjelder formuesskatt.

– Tida for å øke skattene har aldri vært dårligere, fastslår Kapur overfor FriFagbevegelse etter at regjeringen har lagt fram sitt forslag til neste års statsbudsjett.

Han minner om at Norge står i den største og dypeste økonomiske krisen siden 2. verdenskrig, at mange bedrifter ligger nede med brukket rygg, og at mange kjenner på usikkerheten med dårlig råd og økonomi.

– Hvis arbeidstakerne skal ha en jobb å gå til igjen, ved siden av å ha et næringsliv som skaper nye arbeidsplasser, må vi ta side med norsk eierskap. Å kutte i formuesskatten på arbeidende kapital sikrer norsk eierskap og at norske eiere ikke diskrimineres i kampen mot utenlandske eiere, sier Kapur.

– En bedrift som sliter med dårlig råd nå, skal slippe å måtte ta ut penger for å betale skatt selv om de går med underskudd. Disse pengene kan i stedet brukes til å reinvestere i selskapet og komme seg over kneika, påpeker han.

Saken fortsetter under bildet.

Mudassar Kapur er finanspolitisk talsperson i Høyre. Her er han i Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2021.

Jan-Erik Østlie

Ikke urolig for kommunene

Regjeringen foreslår å øke de frie inntektene til kommunene med 2 milliarder kroner neste år til 411,8 milliarder kroner.

– I gjentatte runder i 2020 har vi bevilget ekstra penger for å dekke kommunenes tap av inntekter og merutgifter basert på korona, sier Kapur.

For å unngå misforståelser og usikkerhet i kommunene, har regjeringen satt ned et utvalg bestående av Kommunenes interesseorganisasjon KS, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunaldepartementet og Finansdepartementet. Utvalget skal se på hva som er kommunenes reelle behov.

Så langt i 2020 har regjeringen bevilget 25 milliarder til kommunene.

– Proposisjonen som vil komme for kommuneøkonomien, skal ta for seg de utfordringene som kommunene nå står overfor, sier Kapur.

– Kommunene vil bli finansiert for for sine merutgifter og bortfall av inntekter på grunn av koronaen. Det vil vi også fortsette med neste år. Det er ingen grunn til bekymring, føyer Høyre-toppen til.

Staten sparer 17 milliarder

Høyres finanspolitiske talsperson har et annet syn på kuttene i formuesskatten enn LO. Han mener tvert imot at det er viktig å fortsette med kuttene i ABE-reformen. Årsaken er at staten og det offentlige må gå foran.

– I næringslivet driver man med effektivisering, og dette er en reform som sparer staten for 17 milliarder kroner over ti år. Disse pengene kan vi bruke på andre områder for å bygge et godt velferdssamfunn og levere bedre tjenester, fastslår Kapur.

ABE-reformen er noe han mener bør vedvare i årene som kommer.

–Høyre skal ha en programbehandling av politikken for den neste fireårsperioden, og dette er noe jeg vil stå på for at vi skal gjøre mer av og fortsette med, understreker Mudassar Kapur.