22 prosent av de 56.121 som var helt ledige rett koronakrisa kom til Norge, var i jobb fire måneder senere.
Eirik Dahl Viggen
Koronakrisen
Mange arbeidsløse vil kanskje aldri komme tilbake i jobb. Ny forskning viser hvordan koronaen kan sette varige spor
De som sto var helt ledige før koronaen kom, sliter ekstra mye med å få seg ny jobb.
aslak@lomedia.no
Februar 2020: Norge har over 56.000 helt arbeidsløse. Statsminister Erna Solberg (H) har ennå ikke stengt landet for å stoppe koronaviruset.
Færre tilbake i jobb i år enn i fjor
I juni, fire måneder senere, har bare 22 prosent av de som var helt ledige før krisa, kommet seg tilbake i jobb.
Dette er mye dårligere tall enn året før. Da fikk 31 prosent av de arbeidsløse jobb i perioden februar til juni. Det viser tallene fra Nav og Statistisk sentralbyrå (SSB) som Frisch-senteret har brukt i sin rapport «Koronaledige etter 22 uker – hvem er (ikke) tilbake i jobb».
52 ukers permitteringslengde: Regjeringen ga etter for press fra LO og NHO. Det berget 46.000 arbeidsplasser
De som var uten arbeid før koronaen, måtte plutselig forholde seg at flere hundre tusen nye personer ble arbeidsløse. Det får konsekvenser. De som hadde det vanskeligst og sto uten jobb før Norge ble stengt 13. mars, har fått det enda tøffere enn de som var ledige i februar året før.
Varig utenfor
– Det er lett å se seg blind på dem som er koronaledige, når det snakkes om de langsiktige problemene. Men risikoen for å bli varig utstøtt fra arbeidslivet har økt for dem som var helt ledige før krisa kom, konkluderer seniorforsker Simen Markussen ved Frisch-senteret overfor FriFagbevegelse.
Før rapporten ble klar, trodde Markussen at enda færre av dem som var ledige før koronaen skulle være tilbake i jobb i juni 2020.
Av 56.121 helt ledige i februar var 12.346 tilbake i arbeidslivet fire måneder senere. Tallet for samme periode året før var 18.141 av totalt 58.520.
– Perioden fra februar til juni var ekstremt spesiell, og Norge opplevde den høyeste ledigheten siden depresjonen på 1930-tallet. Likevel fikk 22 prosent av de helt ledige seg en jobb igjen. Det er likevel en nedgang fra samme periode i 2019, sier han.
Mye lest: Eva (60) mister jobben hun fikk som 18-åring. Nå flyttes suksessfabrikken ut av Norge
Uten videregående skole
Sannsynligheten for å få seg en jobb igjen etter fire måneder som helt ledig, ser ut til å være høyere for menn enn kvinner. Dessuten er alderen avgjørende. Jo eldre man er, desto mer svinner også håpet.
For innvandrere, spesielt de som ikke kommer fra Europa eller USA, er også framtidsutsiktene dystre. De som ikke har fullført videregående skole, står helt bakerst i køen, viser rapporten.
– Det er stor grunn til å være bekymret for denne gruppa, mener Simen Markussen.
Saken fortsetter under bildet.
Simen Markussen er seniorforsker ved Frisch-senteret.
Leif Martin Kirknes
Bransjer og yrker for de ledige
Hvilke jobber er det de helt ledige har fått i juni 2019 og 2020 etter å ha stått utenfor arbeidslivet i fire måneder eller mer? De vender som oftest, tilbake i yrker som har med renhold, butikk, barn og unge, hjelpearbeid i byggebransjen eller annen pleie å gjøre, ifølge rapporten.
Slår alarm: Koronakrisen sender ungdomsledigheten til alvorlig høyt nivå. – Det haster med tiltak
Bransjene det gjelder mest er bemanning, offentlig administrasjon, bygg og matvarebutikker. Det gjelder både for dem som var helt ledige i 2019 og for dem som var helt ledige i 2020.
– Forskning sier at man må regne med langsiktige konsekvenser for dem som mister jobben sin. For å gjøre ventetiden kortest mulig med å få ledige tilbake i jobb, vil det kreve mye av Nav. Når etaten får så mange nye brukere, er det også nødvendig med mer ressurser og kapasitet, sier Markussen.
Mest lest
– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.
Yngvil Mortensen
Samboerpar gikk på millionsmell: – Dette er så bittert
Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.
Colourbox
Titusener vil havne på uføretrygd med nye pensjonsregler
LØFTER JERN: Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.
Morten Hansen
Her går nesten alle ansatte av med tidligpensjon
Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (t.v.) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (t.h.) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I midten går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.
Hanna Skotheim
Her var alltid minst én ansatt syk. Fem grep tok knekken på fraværet
Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.
Jan-Erik Østlie
Ap nær historisk svakt resultat: – Det siste partiet trenger nå
Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Lene og Vegard gikk opp 120.000 i lønn – med hjelp fra sjefen
Grethe Nygaard
Ektemannens lønn irriterer Hanne: – Jeg fortjener like mye
LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.
Terje Pedersen / NTB
Ny pensjonsalder: Dette har LO gått med på
Kommentar
Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.
Anna Granqvist
Dette er et av de virkelige klasseskillene i pensjonssystemet
Anja G. Hvale er mye på farta. Grenland brann og redning skal nemlig levere tjenester til Porsgrunn, Bamble, Drangedal, Kragerø og Skien kommune.
Hanna Skotheim
Anja ser mer enn brannrisiko når hun drar hjem til folk
Jørn Eggum og Knut Sunde ved oppstarten på lønnsoppgjøret
Håvard Sæbø
Nå starter oppgjøret som avgjør lønna di. Dette er hovedkravet
FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.
Jan-Erik Østlie
– Sju partier har kastet hele det arbeidende folk under bussen
LIVSNERVE: Posten i Ukraina leverer brev, trygd og pensjonser til befolkningen. Men postbud Ndija Sapun må gå med skuddsikker vest, og føler seg aldri trygg i Kherson - rett ved frontlinjen i krigen.
Ole Dag Kvamme
Nadija går postruta med skuddsikker vest
Debatt
LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.
Jan-Erik Østlie
LO-ledelsen er «klin forbanna», men det er vanskelig å ta seriøst
Alf Ragnar Olsen
Postbud flytter fra rotter og minus 28 – men frykter noe av lagfølelsen kan gå tapt
LØNN: NTL-tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik opplever at statsansatte søker på jobber som de egentlig ikke har tenkt å ta, for å bruke jobbtilbudet til å jekke opp egen lønn.
Brian Cliff Olguin
NTL-tillitsvalgt: Statsansatte søker andre jobber for å jekke opp lønna
Forhandlingsleder Knut Sunde (t.v.) i Norsk Industri vil ha muligheten til å gi individuell lønn til enkelte arbeidere.
Håvard Sæbø
Industrien vil gi noen arbeidere høyere lønn uten begrunnelse
Kvinner i alderen fra 25 år til 30 år tjener i gjennomsnitt 96 prosent av sine mannlige kolleger. Men kvinnelige arbeidstakere over 60 år må nøye seg med 86 prosent.
Colourbox
Lønnsgapet mellom kvinner og menn er størst i disse aldersgruppene
Bensinstasjonansatte Mikael Hedman tjener dårligere enn de som jobber i butikk. Det han og kollegaene er urettferdig.
Brian Cliff Olguin
Ansatte på bensinstasjon tjener dårligere enn i butikk: – Urettferdig
Debatt
Myten som nå skapes er at 30.000 kroner er en god tilleggspensjon for sliterne, skriver Jorge Alex Dahl.
Håvard Sæbø