Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Februar 2020: Norge har over 56.000 helt arbeidsløse. Statsminister Erna Solberg (H) har ennå ikke stengt landet for å stoppe koronaviruset.

Færre tilbake i jobb i år enn i fjor

I juni, fire måneder senere, har bare 22 prosent av de som var helt ledige før krisa, kommet seg tilbake i jobb.

Dette er mye dårligere tall enn året før. Da fikk 31 prosent av de arbeidsløse jobb i perioden februar til juni. Det viser tallene fra Nav og Statistisk sentralbyrå (SSB) som Frisch-senteret har brukt i sin rapport «Koronaledige etter 22 uker – hvem er (ikke) tilbake i jobb».

52 ukers permitteringslengde: Regjeringen ga etter for press fra LO og NHO. Det berget 46.000 arbeidsplasser

De som var uten arbeid før koronaen, måtte plutselig forholde seg at flere hundre tusen nye personer ble arbeidsløse. Det får konsekvenser. De som hadde det vanskeligst og sto uten jobb før Norge ble stengt 13. mars, har fått det enda tøffere enn de som var ledige i februar året før.

Varig utenfor

– Det er lett å se seg blind på dem som er koronaledige, når det snakkes om de langsiktige problemene. Men risikoen for å bli varig utstøtt fra arbeidslivet har økt for dem som var helt ledige før krisa kom, konkluderer seniorforsker Simen Markussen ved Frisch-senteret overfor FriFagbevegelse.

Før rapporten ble klar, trodde Markussen at enda færre av dem som var ledige før koronaen skulle være tilbake i jobb i juni 2020.

Av 56.121 helt ledige i februar var 12.346 tilbake i arbeidslivet fire måneder senere. Tallet for samme periode året før var 18.141 av totalt 58.520.

– Perioden fra februar til juni var ekstremt spesiell, og Norge opplevde den høyeste ledigheten siden depresjonen på 1930-tallet. Likevel fikk 22 prosent av de helt ledige seg en jobb igjen. Det er likevel en nedgang fra samme periode i 2019, sier han.

Mye lest: Eva (60) mister jobben hun fikk som 18-åring. Nå flyttes suksessfabrikken ut av Norge

Uten videregående skole

Sannsynligheten for å få seg en jobb igjen etter fire måneder som helt ledig, ser ut til å være høyere for menn enn kvinner. Dessuten er alderen avgjørende. Jo eldre man er, desto mer svinner også håpet.

For innvandrere, spesielt de som ikke kommer fra Europa eller USA, er også framtidsutsiktene dystre. De som ikke har fullført videregående skole, står helt bakerst i køen, viser rapporten.

– Det er stor grunn til å være bekymret for denne gruppa, mener Simen Markussen.

Saken fortsetter under bildet.

Simen Markussen er seniorforsker ved Frisch-senteret.

Leif Martin Kirknes

Bransjer og yrker for de ledige

Hvilke jobber er det de helt ledige har fått i juni 2019 og 2020 etter å ha stått utenfor arbeidslivet i fire måneder eller mer? De vender som oftest, tilbake i yrker som har med renhold, butikk, barn og unge, hjelpearbeid i byggebransjen eller annen pleie å gjøre, ifølge rapporten.

Slår alarm: Koronakrisen sender ungdomsledigheten til alvorlig høyt nivå. – Det haster med tiltak

Bransjene det gjelder mest er bemanning, offentlig administrasjon, bygg og matvarebutikker. Det gjelder både for dem som var helt ledige i 2019 og for dem som var helt ledige i 2020.

– Forskning sier at man må regne med langsiktige konsekvenser for dem som mister jobben sin. For å gjøre ventetiden kortest mulig med å få ledige tilbake i jobb, vil det kreve mye av Nav. Når etaten får så mange nye brukere, er det også nødvendig med mer ressurser og kapasitet, sier Markussen.