Herman Bjørnson Hagen

herman@lomedia.no

«Norges viktigste fortrinn for etablering av ny kraftkrevende virksomhet er nettopp tilgangen på fornybar og relativt rimelig kraft.»

Det står det i en av utredningene Oslo Economics og Sintef har gjort for Energikommisjonen.

Billig fornybar kraft er altså den norske industriens viktigste fortrinn i konkurransen med andre land.

Men så lenge strømmen er like dyr her som i resten av Europa, mister vi det fortrinnet, mener sosiolog og utreder i tenketanken De Facto, Isak Lekve.

– Med dagens strømpriser går det heller mot nedleggelser enn utvidelser, da trenger vi mindre strøm, sier Lekve.

Så hvorfor stiller Norge svakere enn resten av Europa?

Lekve peker spesielt på dyr arbeidskraft og at Norge er langt unna markedene vi eksporterer til.

– Vi har høye lønninger i Norge, og det er vi veldig glade for, men det har vi kompensert for med billig kraft, sier han.

Mye, mye mer

Vi må bygge ut mer kraft – raskere.

Det var konklusjonen til det Energikommisjonen, som kom med sin rapport i starten av februar.

60 terawattimer (TWh) mer skal vi ha i 2030, det er en økning på 40 prosent.

Det tilsvarer forbruket til omtrent 2,4 millioner eneboliger – nesten dobbelt så mange som vi hadde i Norge i 2022.

Av de 60 TWh, skal 40 TWh hentes inn gjennom økt strømproduksjon. Resten skal spares inn ved at vi bruker strømmen smartere.

Mesteparten av den nye strømmen skal gå til ny kraftkrevende industri, og industri som skal løse klimakrisa.

Men at vi kommer til å trenge så mye mer kraft Isak Lekve er usannsynlig. Spesielt den kraftkrevende industrien vil bli ramma av strømprisene.

Tallgrunnlaget er derfor feil, understreker Lekve.

Stiller seg bak kommisjonen

LO-sekretær Are Tomasgard er LOs mann i Energikommisjonen. Han har bakgrunn fra prosessindustrien og forbundet Industri Energi.

Han er tydelig på at han stiller seg bak flertallets vurderinger i Energikommisjonens rapport.

– Hele kommisjonen er enige om retninga. Flertallet sier at vi ønsker å fastsette et måltall for dette. Vi har tatt utgangspunkt i klimamåla og de industrielle ambisjonene til politikerne, forklarer han.

LO-sekretær Are Tomasgard

Martin Guttormsen Slørdal

Tomasgard takker for Lekves perspektiv, mener understreker at det bygger på andre premisser enn det kommisjonen la til grunn.

Mandatet til kommisjonen var å svare på hva som må til for å klare klimamåla og gjennomføre politikernes industriambisjoner, og det er det de har svart på, mener Tomasgard.

Debatt: «LO sa klart fra at det var uaktuelt at det norske folk skulle betale dyrere strøm på grunn av utenlandskabler»

Har fortsatt fortrinnet

Selv i 2022, når strømprisene var på sitt hittil høyeste, var Norge blant landa med lavest priser i Europa, opplyser Tomasgard.

– Det var kun Finland og Polen som hadde lavere strømpriser enn oss, understreker han, og viser til tall han har henta ut fra kraftbørsen Nord Pool.

For Finland sin del gjaldt det bare fram til Russland kutta strømtilførselen på grunn av Nato-søknaden i mai 2022 at prisen var under den norske.

Tomasgard viser også til at energiprisene generelt er på vei ned i Europa nå.

– Vi må ha prisene ned, strømprisene vi har hatt det siste halvannet året er ikke bærekraftige. Men jeg har ingen tro på at vi får et år som 2022 igjen, med mindre vi ikke bygger ut ny kraft.

Men at Norge mister konkurransefortrinnet om prisene blir høyere her enn i resten av Europa, er Tomasgard enig med Lekve i.

– Vi har fortsatt et konkurransefortrinn. Men hvis ikke industrien ser at vi bygger ut et kraftoverskudd vil de ikke investere, sier Tomasgard.

Han mener at Norge, med kalde vintre og en stor kraftkrevende industri skal ha fordeler av lavere strømkostnader for både husholdninger og næringsliv.

Norge har svært gode forutsetninger for å sikre at vi har nok strøm i framtida, sikre ny industri og nå klimamåla, understreker Tomasgard.

Mye delt: Hos Jøtul slår strømkrise og prisvekst positivt ut

Avblåser industriløft

I fjor sommer la også regjeringa fram et veikart for et «grønt industriløft». Flere av satsingene er det bare å stryke fra lista, understreker Lekve.

Så lenge strømmen er dyr, vil vi ikke få ny kraftkrevende industri, mener han.

Han trekker fram hydrogenproduksjon som et eksempel. Når man lager grønn hydrogen er det praktisk talt bare energi man trenger for å gjøre vann til hydrogen.

– Hvem vil investere i det med dagens priser, spør Lekve, og legger til at vi kan se langt etter drømmen om å bli en stor hydrogennasjon.

Hvis vi ikke får disse nye næringene, noe som er usannsynlig med dagens strømpriser, er tallgrunnlaget til Energikommisjonen helt feil, mener Lekve.

Utforske handlingsrommet

Statnett har spådd at vi ligger an til å ha et underskudd av kraft allerede i 2027. Da er vi helt avhengige av å importere strøm for å slippe rasjonering.

Men å gjøre den norske strømprisen uavhengig av de europeiske prisene, må vi produsere 40 TWh mer strøm enn vi trenger, ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Det er omtrent dobbelt så høyt som dagens overskudd – rundt 20 TWh i 2021.

– Jeg tror at å bygge seg ut av priskrisa er helt urealistisk. Vi må bygge helt ekstremt mye for å frikoble den norske strømprisen, sier Isak Lekve og sier det må andre tiltak til for å få ned strømprisene.

Lekve foreslår både å etablere et norsk kraftmonopol og å reforhandle strømavtalene med Europa.

Utvekslingsavtalen med Storbritannia, mener Lekve vi burde ha gode muligheter til å reforhandle siden landet har gått ut av EU.

– Vi må i hvert fall utforske handlingsrommet, sier Lekve.

Mye lest: Gunn-Anita sparte så mye at strømselskapet kom på døra

Ikke umulig

På den andre sia mener Are Tomasgard at å øke kraftoverskuddet med 20 TWh, ikke er umulig, men vil kreve inngrep i naturen.

Så lenge det bygges ut mer kraft og energieffektiviseres, er Tomasgard sikker på at strømprisene kommer til å stabilisere seg på et lavere nivå i Norge enn i resten av Europa.

Men Tomasgard understreker også at gassprisene ikke vil falle til nivået før krigen i Ukraina. Det er på grunn av at flytende naturgass (LNG) har større karbonutslipp, og derfor større kostnader, enn gass fra russiske rør.

Naturen ryker

Uansett om anslaga er riktige eller ikke, mener Isak Lekve at å bygge oss ut av kraft- og klimakrisa kan få store konsekvenser.

– Det som ryker er norsk natur, sier Lekve.

Arbeiderpartiets energiutvalg har nylig foreslått å åpne verna vassdrag for kraftutbygging. Det er også nødvendig med store vindkraftanlegg langs kysten, tror Lekve.

– Det blir elite mot folk, sentrum mot distrikt og økende polarisering, frykter Lekve og advarer mot å velge den veien.

Norge bør ha et normalt kraftoverskudd, som i dag, mener Lekve.

– Norge har gode forutsetninger og mye politisk vilje for grønn omstilling. Det er veldig trist at vi ødelegger det med strømprisene, sier Lekve.

Han understreker også at det er «tragisk» at LO ikke går kraftigere ut mot regjeringas strømpolitikk.

– Så lenge regjeringa er handlingslamma mot strømpriskrisa er det et synkende skip, men LO har bundet seg til masta, og velger å gå ned med regjeringsprosjektet, i stedet for å stå opp for norsk industri og arbeidsplasser.