JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Minstelønn splitter fagbevegelsen i Europa. To av motpolene møttes på LO-kongressen

Det foregår en intens kamp i europeisk fagbevegelse om minstelønn.
Den svenske LO-lederen Susanna Gideonsson og generalsekretær i den europeiske faglige samorganisasjon Luca Vinsentini.

Den svenske LO-lederen Susanna Gideonsson og generalsekretær i den europeiske faglige samorganisasjon Luca Vinsentini.

Sissel Rasmussen

torgny@lomedia.no

Mange land har vedtatt en form for minstelønn, og har ønsket et felles europeisk nivå for denne. I Sverige, Danmark og Norge, er det et grunnleggende prinsipp om at politikerne ikke skal legge seg oppi dette.

Lønnsdannelsen er et spørsmål for partene i arbeidslivet, og det skal politikerne ligge langt unna.

Men 16. juni kommer det endelige kompromisset om EUs minstelønnsdirektiv. Og det kommer til å skje med høylytte protester fra de nordiske landene.

Bakgrunn: Nå kommer EUs minstelønn: Her er alt du må vite

To motpoler

På LO-kongressen var to motpoler i dette spørsmålet oppe på talerstolen rett etter hverandre. Men verken leder i svensk LO Susanna Gideonsson eller generalsekretær i DEFS, den europeiske faglige samorganisasjonen, Luca Vinsentini, nevnte den dype kløfta mellom Norden og resten av Europa i dette spørsmålet. DEFS er sammenslutningen av hele den europeiske fagbevegelsen.

Saken om den europeiske minstelønna har fått den danske regjeringen til ikke å delta i arbeidet. Mens den svenske regjeringen har deltatt for å prøve og påvirke resultatet.

Svensk LO på sin side besluttet å ikke betale sin kontingent til DEFS, da de erfarte at organisasjonen drev lobbyarbeid i EU-parlamentet mot svenskenes standpunkt.

Er konflikten over?

– Hva synes du om konflikten mellom DEFS og nordisk fagbevegelse angående spørsmål om en europeisk minstelønn?

– Den konflikten er løst. Dessuten baserer den seg på en misforståelse. De nordiske landene vil ikke bli berørt, svarte generalsekretær for DEFS, Luca Visentini til FriFagbevegelse.

Han viser også til at svensk LO er tilbake, og betaler den kontingenten de skal.

Men den svenske LO-lederen, Susanna Gideonsson, er helt uenig med Vinsentini, hun har et vedtak fra sin egen kongress med seg der de tar sterkt avstand fra direktivet.

– Vinsentini hevder at de nordiske landenes holdning til minstelønn bygger på en misforståelse.

– Dette er ingen misforståelse. I stedet for at DEFS har arbeidet for vårt syn, har de jobbet for å forsterke de negative sidene ved direktivet, sier Gideon til FriFagbevegelse.

– Holder dere fortsatt tilbake kontingenten?

– Nei, situasjonen i Europa etter at krigen i Ukraina startet, gjorde at det faglige arbeidet i Europa ble svært viktig. Men vi har understrekt at DEFS ikke representerer svensk LO i spørsmålet om minstelønnsdirektivet, sier LO-lederen.

Gideonsson peker på to veier. Den ene er at Sverige får et unntak fra direktivet. Den andre veien er at den svenske regjeringen sier at minstelønnsdirektivet bryter med EU-traktaten, og sier nei til direktivet. Dette åpner for en lang rettsprosess som vil ende opp i EU-domstolen.

Debatt: «Lovfestet minstelønn er en dårlig idé»

Privatisering av arbeidsretten

Gideon mener at direktivforslaget ødelegger medlemskollektivet som er et fundament for fagbevegelsen. Gjennom dette kollektivet legger man grunnlaget for lønnsdannelsen. Politikerne skal holde seg langt unna lønnsspørsmålet.

Det er flere sider ved direktivet svenskene er skeptiske til. Blant annet individualiseringen av arbeidsretten.

Med det nye direktivet er det ikke lenger bare fagbevegelsen og arbeidsgiverorganisasjonen som kan bringe en sak inn for retten. Den enkelte arbeidstaker kan gå til sak for sine individuelle rettigheter.

– Vår erfaring fra Laval-dommen viser det at utfallet av en domstolsbehandling kan være veldig tilfeldig, sier Gideonsson.

Laval-dommen

Laval-dommen er en viktig dom i europeisk arbeidsrett. Sammen med tre andre dommer danner den det som på det juridiske fagspråket kalles Laval-kvartetten.

Det latviske firmaet Laval un Partneri hadde i 2005 fått et byggeoppdrag med rehabilitering av en skole utenfor Stockholm. Da svensk fagbevegelse krevde tariffavtale, sa bedriften nei. De sa de hadde en tariffavtale i Latvia som de forholdt seg til. Fagbevegelsen gikk da til boikott og blokade av byggeplassen.

Ikke glemt

De faglige aksjonene førte til at firmaet gikk konkurs. NHOs søsterorganisasjon, Svenskt Näringsliv, tok saken og finansierte en rettsprosess. Denne prosessen førte til at EU-domstolen felte en dom 18. desember 2008 saken. Dommen var et knusende nederlag for europeisk fagbevegelse: Arbeidstakere hadde kun krav på minstelønn, og ikke svensk tarifflønn. Dette var begynnelsen på en lang politisk prosess som blant annet har ført til revisjon av direktivet for utsendte arbeidstakere. Denne rettsprosessen har ikke svensk LO glemt.

Norges posisjon

Siden Norge ikke er medlem i EU, har vi heller ikke direkte vært involvert i prosessen med direktivet. Men norsk LO og flertallet av de norske partiene er enige om at lønn er et spørsmål mellom partene i arbeidslivet, og at minstelønnsdirektivet forkludrer dette forholdet. Det er også sterk støtte fra NHO i dette spørsmålet.

Om Norge blir omfattet av direktivet, kommer først og fremst an på om direktivet blir sett på som en del av EØS-avtalen. Regjeringa har sagt at de mener at Norge ikke er omfattet. Om denne vurderingen står seg, vil først være mulig å vurdere når det endelige direktivforslaget foreligger. Norge er også i en litt annen posisjon enn Danmark og Sverige, siden Norge allerede har en lovbestemt minstelønn i noen bransjer via allmenngjøringsordningen.

Skryter av Norden

Men DEFS’ generalsekretær skrøt også veldig av den nordiske fagbevegelsen, under tale på LO-kongressen.

– Dere står for en standard som all europeisk fagbevegelse bør sikte etter. Dere er et godt eksempel, sier Vinsentini til FriFagbevegelse i en pause under kongressen.

Han viser til at systemet med kollektive forhandlinger og omfattende tariffavtaler, er et system som alle europeiske fagbevegelser strever mot.

Warning
Annonse
Annonse