JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Nå skal det svi mer å si opp jobben

Arbeidstakerorganisasjonen YS og opposisjonen på Stortinget reagerer kraftig på at regjeringen igjen kutter i ytelsene til arbeidsledige.

Leif Martin Kirknes

– Regjeringen innførte for litt siden strengere regler for arbeidsavklaringspenger. I tillegg ble feriepengeopptjeningen på dagpenger fjernet. Nå opplever de arbeidsledige en ytterligere innstramming. Dette gjør det enda vanskeligere for dem som befinner seg i ytterkanten av arbeidslivet, sier YS-leder Erik Kollerud og legger til:

– Regjeringen demonstrerer nok en gang en overdreven tro på at økonomiske sanksjoner og innstramminger skal dytte folk riktig vei. Det mener vi er feil strategi.

Regjeringen vil endre reglene for særaldersgrenser: – Det kan tvinge mange over på uførepensjon, mener LO-topper

Skal svi mer økonomisk

YS reagerer sterkt på innstrammingen i dagpengeordningen som regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2021. Av budsjettet går det fram at det nå skal svi mer økonomisk å si opp jobben. I dag er det slik at om du sier opp jobben selv, kan du motta dagpenger når det har gått tre måneder. Nå vil regjeringen forlenge denne perioden til fire og en halv måned.

YS mener det fortsatt bør være slik at man ikke kan gå rett over på dagpenger om man sier opp jobben selv, men de er sterkt imot innstrammingen og mener den kan gi uheldige konsekvenser.

– Noen ganger ender man rett og slett opp i feil jobb. Hvis man ser at man ikke får utrettet noe særlig i den jobben man har, kan alle være tjent med at man sier opp, søker nye jobber og kommer seg videre. Straffes folk for hardt for å si opp selv, vil de bli gående lenger i arbeidsforhold som ikke fungerer. Det er lite produktivt for samfunnet, sier Kollerud.

Feriepengene er utrygge, det haster å endre loven, mener LO

I budsjettet står det: «Det er rimelig at de som selv kan lastes for at de er blitt arbeidsløse, eller for at de forblir uten arbeid, selv bærer en stor del av den økonomiske byrden ved å være uten arbeidsinntekt. For å ytterligere understreke ansvaret for egen arbeidsløshet, foreslår regjeringen å skjerpe sanksjonene i dagpengeordningen fra 1. januar 2021.»

Kollerud skjønner ikke hva regjeringen vil oppnå med forslaget, foruten å spare penger.

– Arbeidskonflikter er også en viktig årsak til helseproblemer og sykefravær. Vi skulle selvfølgelig gjerne ha sett at alle konflikter lar seg løse på arbeidsplassen, men slik er det altså ikke alltid. For strenge regler ved frivillig oppsigelse kan føre til at flere enn nødvendig mottar helserelaterte ytelser, sier Kollerud.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

YS-leder Erik Kollerud

YS-leder Erik Kollerud

YS

YS skjønner heller ikke hvorfor regjeringen i budsjettet «legger vekt på» at det såkalte mobilitetsskravet i dagpengeregelverket «skal håndheves strengt og konsekvent».

– Regelen er der i dag, og praktiseres skjønnsmessig, sier Kollerud.

Nav-sjefen ber langtidspermitterte vurdere nytt yrkesvalg

Ministeren oppklarer

Mobilitetskravet innebærer at du som mottaker av dagpenger må være villig til å ta ethvert arbeid hvor som helst i landet. Det finnes unntak fra denne regelen. Er du over 60 år eller har helseproblemer, er det ikke et krav at du må flytte over store avstander. Dette gjelder også om du har ansvar for barn under ett år, har eneansvar for barn til og med sjuende klasse eller har pleietrengende i nær familie.

Arbeids- og sosialminister Henrik Asheim (H) understreker overfor Dagsavisen at ordlyden i budsjettet ikke innebærer noen innskjerping i praksis når det gjelder mobilitetskravet.

– Reglene for å motta dagpenger er strenge i dag, ved at man skal være reell arbeidssøker. Det er et mål at regler blir praktisert konsekvent. Samtidig har regjeringen gjort dagpengereglene mer fleksible på andre områder, for eksempel ved at det er blitt mulig å kombinere studier og dagpenger fram til sommeren, mens vi jobber med permanente endringer i dagpengeregelverket, skriver Asheim i en epost til Dagsavisen.

Kollerud understreker at det er summen av alle innstrammingene regjeringen har gjort de siste årene, som gjør at arbeidstakerorganisasjonen nå reagerer.

– Den nordiske modellen bygger på at vi har en omfattende velferdsstat som gir trygghet og hjelper folk som blir arbeidsledige. Det fører til fleksibilitet og høy grad av omstillingsevne. Den siste innskjerpelsen føyer seg inn i en trend som fører til at hele velferdsmodellen blir mindre trygg for den enkelte, sier YS-lederen.

Mens topplønte i staten fikk 5.700 kroner mer i lønn, fikk resepsjonsvakt Marit 1.700: – Jeg ble så irritert

Rødt og SV reagerer

Flere av opposisjonspartiene på Stortinget er også sterkt imot regjeringens nye innstramming i dagpengeordningen.

– Regjeringen er påfallende kreative når de øker straffen for de såkalt selvforskyldt ledige i en tid der arbeidsløsheten er rekordhøy. Det er rimelig drøyt å stramme til arbeidslinja i en tid der det mangler arbeid, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes og legger til:

– Regelverket er allerede veldig strengt i dag. Tre måneder uten lønn er et dramatisk kutt i inntekt for de fleste. Det er vanskelig å se for seg hvordan vanlige folk skal klare seg i fire og en halv måned uten inntekt.

Han mener det er et problem at regelverket ikke tar hensyn til alle dem som av ulike grunner ser seg nødt til å si opp jobben.

– For eksempel fordi de er utsatt for sosial dumping eller trakassering. Denne innstrammingen kommer på toppen av alle andre kutt for arbeidsledige, sier Moxnes.

SV reagerer også på regjeringens kutt i dagpengeordningen.

– Vi er helt enige med YS. Det strammes til litt og litt, og nå ser hele systemet for dagpenger ganske annerledes ut enn tidligere. Det er ikke lenger et system som støtter opp om folk, sier SVs Solfrid Lerbrekk.

Kompetanse Norge foreslår blå resept for folk uten jobb

– Berører ikke det store flertallet

På spørsmål om hvorfor regjeringen forlenger ventetida før man kan motta dagpenger, svarer arbeids- og sosialminister Asheim:

– Regjeringen mener det er rimelig at de som er frivillig arbeidsledige, eller som uten rimelig grunn takker nei til jobb eller arbeidsmarkedstiltak, bærer en større del av inntektstapet knyttet til dette. Dette er noe regjeringen gjør for at det skal lønne seg litt mindre over litt lengre tid å ikke delta i verken jobb eller alle de arbeidstiltakene vi har. Forslaget gjelder personer som for eksempel selv sier opp og som deretter søker dagpenger, og endringen berører ikke det store flertallet av dagpengemottakerne.

I tillegg til å forlenge ventetida for dem som har sagt opp jobben, vil regjeringen også skjerpe sanksjonene overfor dem som uten rimelig grunn ikke følger kravene for å motta dagpenger. Det kan for eksempel være å si nei til en jobb eller ikke å delta på et arbeidsmarkedstiltak. Arbeidstakeren vil da miste dagpengene i tre måneder, såkalt tidsbegrenset bortfall. Regjeringen foreslår nå at denne tidsbegrensede perioden økes til fire og en halv måned.

Warning
Annonse
Annonse