Dette vil politikerne med Nav:
Nav må ansette flere for å få bedre tid til å hjelpe folk, mener SVs Solfrid Lerbrekk
Nav-veilederne på lokalkontorene må også få større myndighet enn de har i dag til å sette inn de rette tiltakene, mener Solfrid Lerbrekk fra SV.
VIL OPPBEMANNE: Stortingsrepresentant Solfrid Lerbrekk fra SV mener mye tyder på at Nav-ansatte har for mange brukere å følge opp. SV vil bruke mer penger på å ansette flere.
Pressebilde/ANB
yngvil@lomedia.no
Hva mener partiene på Stortinget om Nav?
Om litt over en måned holdes stortingsvalg, mandag 13. september. Du kan forhåndsstemme allerede fra 10. august.
FriFagbevegelse har intervjuet de rødgrønne partiene på Stortinget, samt Venstre og Fremskritsspartiet, om hva de vil med Nav og forskjellige Nav-stønader.
Kristelig Folkeparti og Høyre har ikke svart på forespørselen fra FriFagbevegelse om intervju.
Dette svarte Solfrid Lerbrekk om Nav:
1. Høyre, Frp, Venstre og KrF har de siste årene strammet inn regelverket for arbeidsavklaringspenger. De borgerlige partiene reduserte den ordinære stønadsperioden fra fire til tre år. De innførte også strengere betingelser for å få forlenget perioden med arbeidsavklaringspenger. Les fakta om hva arbeidsavklaringspenger er nederst i saken.
– Vil du sørge for at mennesker som får arbeidsavklaringspenger skal være sikret denne inntekten helt til de er ferdig avklart for arbeid eller trygd eller en kombinasjon av arbeid og trygd?
– Ja. Det har vi foreslått flere ganger i Stortinget.
2. De borgerlige partiene innførte også en karensperiode på 52 uker for de som har nådd makstid på tre år og ikke fikk rett til forlengelse av arbeidsavklaringspengene. Folk i denne situasjonen har mistet sin inntekt og er henvist til å søke om sosialhjelp.
– Vil du fjerne det såkalte karensåret i ordningen med arbeidsavklaringspenger?
– Ja. Det har vi foreslått flere ganger i Stortinget.
Hør Linn Herning fortelle om hennes møte med Nav i denne episoden av Rørsla:
3. – Hvor mange AAP-mottakere mener du en Nav-veileder på et lokalt Nav-kontor skal pålegges å følge opp? 50? 100? 150?
– Det er vanskelig å si akkurat et tall, fordi det kommer an på hvilken type saker den ansatte har. Samtidig, jeg er ganske sikker på at både 70 og 80 AAP-mottakere per ansatt i Nav er altfor mange. Det kan vi også se på prosjekter i Nav på regionalt nivå. Gjennomgående i dem er at hver ansatt har færre brukere å følge opp.
Hun mener mye tyder på at Nav-veilederne har for mange AAP-mottakere å følge opp.
SV vil ha en veiledende kompetanse- og bemanningsnorm i Nav.
4. – Hvor mye vil du øke Navs budsjett slik at Nav kan ansette flere fast til å hjelpe folk som trenger det?
– Vi vil øke budsjettene til Nav betydelig. Nav må ha flere ansatte dersom de ansatte skal få bedre tid til hver enkelt. Det koster penger. Noe av pengene kan tas av de 10 milliarder kroner vi vil bevilge til økt kommunebudsjett.
5. – Vil du lempe på reglene for hvem som kan slippe arbeidsutprøving, som er en del av arbeidsavklaringen?
– Ja.
– Vi vil at Nav-veilederne på de lokale Nav-kontorene skal ha mer myndighet til å sette inn de rette tiltakene. Mye av arbeidsutprøvingen som folk settes til er helt meningsløs.
6. – Vil du la folks lokale Nav-kontor gjøre vedtak om arbeidsavklaringspenger?
– Ja, mener jeg personlig. SV vil gi de lokale Nav kontorene mer myndighet.
7. – Mener du det er rimelig at Nav kontaktsenter har en telefonsvarer av typen: «tast firkant, legg igjen nummeret ditt, så ringer vi deg opp igjen. Du mister ikke din plass i køen».
– Ja.
8. – Vil du øke åpningstidene til Nav-kontorene, og ha minst en dag i uka der det er ekstra lang åpningstid?
– Ja, vi fremmet forslag denne våren om at at Nav skal ha åpningstid tilsvarende servicesenteret i kommunehuset. Men ikke ekstra lenge åpent en dag i uka.
HTML Hva vil partiene med Nav
– Vil du og sørge for at folk får hjelp fra Nav-ansatte når de er på Nav-kontoret?
– Ja. Helt klart.
9. – Vil du øke minstesatsene for AAP og uføretrygd slik at de stemmer overens med folks faktiske behov, og følger SIFOs forbrukskalkulator?
– Ja. Vi har også foreslått å reversere alle kuttene som mange av disse menneskene opplever, og vi vil at det skal være satser det skal gå an å leve av.
10. – Vil du øke de veiledende satsene for sosialhjelp, slik at de følger SIFOs forbrukskalkulator?
– Ja.
11. – Vil du gå inn for å lovfeste at alle skal få beholde hele den statlige barnetrygden, slik at kommunene ikke kan regne barnetrygden som inntekt når foreldre får sosialhjelp?
– Ja. SV har foreslått dette flere ganger i Stortinget.
– SV har fått gjennomslag for dette i mange enkeltkommuner allerede.
Samleside: Alle våre saker om Nav
FriFagbevegelse sendte spørsmål om Nav til alle partiene i Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, samt til Venstre, Rødt og Miljøpartiet De Grønne som ikke har representanter i denne komiteen. Høyre og Kristelig Folkeparti svarte ikke på forespørselen om intervju i denne saken.
Komiteens arbeidsområder er blant annet arbeidsmarked, arbeidsrettede ytelser, pensjoner, sosiale stønader og politikk overfor personer med nedsatt funksjonsevne.
Dette er arbeidsavklaringspenger (AAP)
• Arbeidsavklaringspenger skal sikre inntekt i perioder som folk på grunn av sykdom eller skade trenger hjelp fra Nav for å komme i arbeid.
• Rundt 130.000 mennesker mottar nå arbeidsavklaringspenger.
• Nav registrerte at i 2020 hadde 65.000 mennesker nedsatt arbeidsevne, uten å få arbeidsavklaringspenger (Navs tall for 2021).
• De vanligste diagnosene blant folk som får AAP er ulike psykiske lidelser (43 prosent) og muskel- og skjelettlidelser (30 prosent). (Tall fra april 2021.)
• AAP-ordningen ble innført i 2010 og erstattet yrkesrettet attføring, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uføretrygd.
• Høyre, Frp, Venstre og KrF har de siste årene strammet inn regelverket for AAP.
• De borgerlige partiene reduserte den ordinære stønadsperioden fra fire til tre år.
• De innførte strengere betingelser for å få forlenget perioden med arbeidsavklaringspenger.
• De innførte en karensperiode på 52 uker for de som har nådd makstid på tre år og ikke fikk rett til forlengelse av arbeidsavklaringspengene. Folk i denne situasjonen har mistet sin inntekt og er henvist til å søke om sosialhjelp.
Flere saker
Dette er arbeidsavklaringspenger (AAP)
• Arbeidsavklaringspenger skal sikre inntekt i perioder som folk på grunn av sykdom eller skade trenger hjelp fra Nav for å komme i arbeid.
• Rundt 130.000 mennesker mottar nå arbeidsavklaringspenger.
• Nav registrerte at i 2020 hadde 65.000 mennesker nedsatt arbeidsevne, uten å få arbeidsavklaringspenger (Navs tall for 2021).
• De vanligste diagnosene blant folk som får AAP er ulike psykiske lidelser (43 prosent) og muskel- og skjelettlidelser (30 prosent). (Tall fra april 2021.)
• AAP-ordningen ble innført i 2010 og erstattet yrkesrettet attføring, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uføretrygd.
• Høyre, Frp, Venstre og KrF har de siste årene strammet inn regelverket for AAP.
• De borgerlige partiene reduserte den ordinære stønadsperioden fra fire til tre år.
• De innførte strengere betingelser for å få forlenget perioden med arbeidsavklaringspenger.
• De innførte en karensperiode på 52 uker for de som har nådd makstid på tre år og ikke fikk rett til forlengelse av arbeidsavklaringspengene. Folk i denne situasjonen har mistet sin inntekt og er henvist til å søke om sosialhjelp.